Leonard Rickhard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leonard Rickhard
Leonard Rickhard.JPG
Leonard Rickhard. (Foto: Olaug Thortveit (AAbk, 2012))
Født12. mai 1945[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Tvedestrand, NorgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Ektefelle Berit Rickhard (1972–)[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
UtmerkelserAust-Agder fylkeskulturpris (2002)
ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2009)
Prins Eugen-medaljen (2000)

Leonard Rickhard (født 12. mai 1945 i Tvedestrand) er en norsk maler, bosatt i Arendal. Han omtales som «stillhetens maler». Gjennom mer enn 30 år har han markert seg som en av Norges ledende malere. Verket «Trett modellflybygger» (1985) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1966–67, og ved Statens kunstakademi 1967–71.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Rickhard har hatt gjentatte separatutstillinger på Kunstnerforbundet siden 1974, og på Galleri Dobloug i 1979 og 1982, og ble allerede rundt 1980 regnet som en av de ledende kunstnere i sin generasjon. Han deltok i gruppe Zink, med fellesutstillinger i 1983, 1985 og 1986. Retrospektive utstillinger er vist på Astrup Fearnley Museet høsten 2001 og på Sørlandets kunstmuseum høsten 2005. Han har bidratt til å etablere og bygge opp institusjonen Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, hvor han også har hatt utstillinger.

I 2009 var Leonard Rickhard årets festspillutstiller i Bergen kunsthall.

Han ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[4] I 2000 mottok han den svenske Prins Eugen-medaljen, i 2002 mottok han Aust-Agder fylkes kulturpris, og i 2015 Anders Jahres kulturpris.

Det er flere ganger nevnt[hvor?][når?] at noen motiver går igjen hans bilder: bjørkeskogen, dørgløttene, fragmentene, landmåleren, modellflybyggeren og fugleelskeren.

Laquote.svgDet er en egen stemning over Rickhards bilder, eller rettere sagt en stillhet. Stumme og nesten tomme landskap i lav sol eller med blekt halvlys, forlatte bygninger og utbrukte maskiner, kanskje med en menneskelig skikkelse i stillferdig virksomhet. Men det er en tomhet vi som publikum ikke blir ferdig med, den har en slags uro eller kanskje en metafysisk dimensjon som vi fengsles av.
Leonard Rickard er en stor maler. Stor og stille. De største er ofte det! Stillhet er mangelvare i dagens verden. Derfor gjør det sterkt inntrykk når noen lykkes med å skape rom for stillhet, male stillhet, kreve stillhet, tid og rom! Det gledet meg også å lese at Leonard Rickard heller ikke vil være til pynt. Da er vi to!Raquote.svg

Daværende kulturminister Ellen Horn ved åpningen av en retrospektiv utstilling på Astrup Fearnley Museet høsten 2001[5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, Øivind Storm; Åsmund Thorkildsen. Leonard Rickhard. Cappelen, 1995. ISBN 82-02-15312-3
  • Svein Olav Hoff. Leonard Rickhard = a conversation about form and content : en samtale om form og innhold. Labyrinth Press; Lillehammer Kunstmuseum, 1996. ISBN 82-91388-12-1
  • Wenche Volle; Åsmund Thorkildsen. Leonard Rickhard : -det hvisker så svakt i bjørkeskogen. Astrup Fearnley museet, 2001. ISBN 82-91430-26-8
  • Johnsrud, Even Hebbe. «Leonard Rickhards verden». I: Kunst, 1986, nr 1.
  • Opstad, Gunvald: «Leonard Rickhard». I: Kunst, 1979, nr 4.
  • Opstad, Gunvald: "Leonard Rickhard – mellom idyll og dekonstruksjon". Hrymfaxe, Danmark, nr. 1. 2004.
  • Asmundsen Thorkildsen, Martin Herbert og Jorunn Veiteberg: "Leonard Rickhard Paintings". Arnoldsche Art Publishers. 2012.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Leonard_Rickhard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID 9198e81f-727a-4ae7-b623-3c5766deab5f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ nbl.snl.no, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Ridder av St. Olavs Orden», Agderposten, 14. desember 2009.
  5. ^ http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/stoltenbergI/kd/taler/018001-090173/dok-bn.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]