Vilde Bjerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vilde Bjerke
Født26. juni 1960 (59 år)
Far André Bjerke
Mor Henny Moan
Beskjeftigelse Skuespiller, skribent, musiker, sanger
Nasjonalitet Norge

Vilde Bjerke (født 26. juni 1960) er en norsk artist, skuespiller og forfatter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun er datter av dikteren André Bjerke og skuespillerinnen Henny Moan, og stedatter av Ole Paus, morens samboer fra 1973. Hennes foreldre introduserte med henne navnet Vilde i Norge.[1] På farens side er Vilde Bjerke søster av Tone Bjerke og tidligere svigerinne til Olav Bjørshol – Ari Behns far[2] – og på morens side er hun søster av Ole Paus' sønn Sole.[3]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Bjerke debuterte som tekstforfatter som 13-åring i 1973 med sangen «Blomsten» på Ole Paus' plate Blues for Pyttsan Jespersens pårørende.[4] Han skrev også sangen «Og en for Vilde» til henne, utgitt på platen Ole Bull Show (også fra 1973). Om stefaren uttalte hun senere: «Han var som en far i fem år. Han spilte nyskrevne tekster for meg og inspirerte meg til å spille gitar og skrive. Han var viktig for hele utviklingen min».[5]

Bjerke har gått på Toneheim folkehøgskole og Østlandets musikkonservatorium, hvor hun utdannet seg til bratsjist. I tillegg har hun tatt mellomfag i fransk, teatervitenskap og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har hatt flere mindre skuespillerroller, blant annet i Bentein Baardsons oppsetning av Peer GyntNRK, samt i Magnus Nilssons Solmomentet på svenske SVT i 1989. Som artist er Bjerke mest kjent for albumet Alene (2004). Vilde Bjerke har siden 1978 jobbet aktivt for å formidle sin fars forfatterskap.[6] Hun holder forestillinger, har gitt ut CD-er med André Bjerkes barnevers, samt skrevet boken Du visste om et land – Om min far André Bjerke (2002). Hun er bosatt på Lillehammer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Varden 2. juni 2015, s. 41
  2. ^ «Ari forsonet med far». VG. 
  3. ^ Teaterdronningen
  4. ^ Fyrverkeriet Vilde
  5. ^ På Vildes veier, Utdanning 9. mai 2014, s. 28–31
  6. ^ Vilde Bjerke i pappa fotspor

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]