Benådning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Benådning betyr hel eller delvis ettergivelse av straff eller inndragning.

I Norge gis benådning etter Grunnlovens § 20 ("Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden.") av Kongen.

Sakene forberedes av Justisdepartementet og fremmes i Statsråd. Departmentet har fått delegert fullmakt til å avslå benådning, men anledningen til å gi benådning tilligger Kongen, dvs Kongen i statsråd etter konstitusjonell statsrett.

Benådningsinstituttet fikk fornyet oppmerksomhet høsten 2005 da det ble hevdet at kriminelle hadde kjøpt legeerklæringer for å få benådning.[1]

I Norge var frem til 2010 benådningen unntatt offentligheten, og per oktober 2017 er saksdokumentene i en benådningssak hemmelige.[2] Hverken avslag eller benådning begrunnes.[2] Benådning kan innebære at straffen ettergis i sin helhet eller at den blir gjort betinget med 2 års prøvetid.[3]

I USA har det vist seg at hvite har en fire ganger større sjanse for å bli benådet enn etniske minoriteter.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Selger falske legeerklæringer til kriminelle». www.dn.no (norsk). Besøkt 10. oktober 2017. 
  2. ^ a b «Det kan ikke utelukkes at Odd Nerdrum ble benådet fordi han er Odd Nerdrum | Andreas Slettholm». Aftenposten. Besøkt 10. oktober 2017. 
  3. ^ «Benådning - Kriminalomsorgen.no». www.kriminalomsorgen.no (norsk). Besøkt 10. oktober 2017. 
  4. ^ LaFleur, Dafna Linzer,Jennifer (3. desember 2011). «Presidential Pardons Heavily Favor Whites — ProPublica». ProPublica (engelsk). Besøkt 11. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]