Nordisk Film Kino

Nordisk Film Kino AS
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		979488203
Bransje		Kino
Etablert		1. januar 1926
Morselskap		Nordisk Film
Hovedkontor		Oslo
Land		Norge
Styreleder		Asger Flygare Bech-Thomsen
Adm.dir.		Jane Oslington Strande
Antall ansatte		400
Omsetning		399,8 mill. (konsern, 2024)
Nettsted		Offisielt nettsted (no)

Nordisk Film Kino AS (tidligere Oslo Kino AS, og før det Oslo Kinematografer AS) er Norges største kinokjede og driver i dag 21 kinoer over hele landet. Virksomheten har røtter tilbake til 1926, og ble organisert som et kommunalt eid aksjeselskap 8. desember 1997. Den 4. april 2013 ble selskapet solgt til det danske mediekonsernet Egmont Nordisk Film. Totalt består kinohusene av 65 saler med over 10 000 seter. Nordisk Film Kino sysselsetter rundt 350 ansatte.

Nordisk Film Kino tar imot 3,2 millioner årlige besøkende. Nordisk Film Kino er en del av Nordisk Film, som eies av Egmont, et av Skandinavias største mediekonsern, med over 5000 ansatte i mer enn 30 land. Som stiftelse har Egmont siden 1920 støttet veldedige formål rettet mot barn og unge.

Selskapets motto er: We bring stories to life.

Nåværende drift

Kinoer i drift av Nordisk Film Kino per. 2023

Kino	Antall Saler	Område	Etablert
Colosseum kino	4	Oslo	1928
Ringen kino	6	Oslo	1939
Klingenberg kino	4	Oslo	1938
Saga kino	6	Oslo	1934
Vika kino	4	Oslo	1997
Gimle kino	1	Oslo	1939
Symra kino	2	Oslo	1965
Asker kino	5	Asker	2004
Hønefoss kino	3	Hønefoss	2005
Drammen kino	6	Drammen	2001
Askim kino	1	Indre Østfold	1938
Kilden kino	9	Tønsberg	1957
Horten kino	4	Horten	1936
Halden kino	3	Halden	2021
Arendal kino	4	Arendal	1938
Kristiansand kino	7	Kristiansand	1967
Farsund kino	2	Farsund	1955
Lagunen kino	9	Bergen	2019
Kristiansund kino	2	Kristiansund	1964
Verdal kino	2	Verdal	2003
Sarpsborg kino	3	Sarpsborg	1916

Historikk

Oslo Kinematografer var et kommunalt selskap som drev kinoene i hovedstaden fra 1926 til 2013, med monopol på kinodrift gjennom Kinoloven av 1913. Selskapet bygde og moderniserte en rekke av Oslos største kinoer, blant annet Saga, Klingenberg, Colosseum og Gimle, og overskuddet ble brukt til kultur- og samfunnsformål som Vigelandsmuseet, Munchmuseet og Oslo Konserthus.

Da Oslo Kinematografer ble etablert i 1926, fikk kommunen monopol på kinodrift i hovedstaden. Begrunnelsen var både økonomisk (inntektene gikk til kultur og idrett) og moralsk (kontroll over filmens innhold).

Colosseum kino åpnet i 1928 og ble regnet som Europas største kino. Etter en brann i 1963 ble bygget reist på nytt, og det enorme kuppeltaket gjør den fremdeles til en av Oslos mest kjente kinoer.

I 1951 hadde Oslo Kinematografer sitt absolutte toppår med 8,8 millioner besøkende – det tilsvarte på den tiden flere enn 20 kinobesøk per innbygger i Oslo.

I 1965 åpnet Symra kino på Lambertseter som Norges første drabantbykino. Dette markerte en ny epoke der kinosalen ble flyttet fra sentrum til boligområdene.

Omorganisering og navneskifte

I perioden 1980-1990 ble kinoene gradvis ombygget til kinosentre. Hensikten var å kunne tilby et bredere utvalg filmer og å kunne tilby filmvisninger for ulike målgrupper samtidig. Selskapet ble organisert som aksjeselskap i 1997 og fikk navnet Oslo Kino AS i 2007.

Oslo Kino var Norges største kinovirksomhet og drev syv kinoer i hovedstaden: Colosseum, Gimle, Klingenberg, Ringen, Saga, Symra og Victoria (nå Vika). Gjennom datterselskapet Norsk Kinodrift AS ble det i tillegg driftet ni kinoer utenfor Oslo – i Asker, Askim, Halden, Horten, Hønefoss, Kristiansund, Sarpsborg, Tønsberg og Verdal. Til sammen besto virksomheten av 65 saler med rundt 12 000 seter.

Nedlagte kinoer

Gjennom historien har Oslo Kino drevet en lang rekke kinoer rundt om i byen som senere er blitt nedlagt. Blant disse finner vi Casino kino, Edda kino, Eldorado kino, Felix kino, Filmteateret, Frogner kino, Jarlen kino, Carl Johan Teatret, Kinopaleet, Nordstrand kino, Palassteatret, Parkteatret, Ringen kino på Carl Berners plass, Rosenborg teater, Scala kino, Sentrum kino, Sinsen kino, Soria Moria kino, Stovner Amfi, Ullevål kino, Victoria Teater og Verdensteatret.

I 2010 utvidet selskapet med oppkjøpet av reklameselskapet Media Direct Norge. I 2013 ble Oslo Kino solgt til Nordisk Film Kino.

Oslo Kinematografer som filmprodusent

I perioden 1947 til 1982 produserte Oslo Kinematografer ca. 180 kortfilmer, som vi dag kjenner som Oslofilmene. Hensikten med oslofilmene var å sikre dokumentasjon av Oslos miljøer og historiske utvikling, og resultatet ble en samling historisk filmer med helt enestående verdi, både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisk sammenheng.

Kinodirektører

• Jane Oslington Strande 2024-
• Jannicke Haugen 2014-2023
• Geir Bergkastet 2006–2013
• Cecilie Trøan (kst) 2005–2006
• Ingeborg Moræus Hanssen 1993–2005
• Eivind Hjelmtveit 1975–1993
• Arnljot Engh 1958–1975
• Theodor Rosenquist 1955–1958
• Kristoffer Aamot 1945–1955
• Birger Ilseng 1944–1945
• Einar Schibbye 1942–1944
• Berg-Jæger 1940–1942
• Kristoffer Aamot 1934–1940
• Jens Christian Gundersen 1926–1933

Mest sette filmer

Totalt

• 1. Sound of Music (1965), 681 000 besøkende
• 2. Flåklypa Grand Prix (1975), 650 000 besøkende
• 3. Windjammer (1958), 421 000 besøkende
• 4. Tatt av vinden (1953), 420 000 besøkende
• 5. My Fair Lady (1965), 350 000 besøkende
• 6. Operasjon Løvsprett (1962), 308 000 besøkende

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (no) Artikler om Oslos kinoer hos Oslo byarkiv Arkivert 4. februar 2007 hos Wayback Machine.
• (no) Artikler om Oslos kinoer i tidsskriftet Tobias fra Oslo byarkiv
• (no) Artikler om Oslo kinematografer i bloggen til Oslo byarkiv