Carl Johan Teatret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Carl Johan Teatret var en teaterscene i Oslo.[1] Det var 1893-95 lokalisert i Tivoli (Oslo), ledet av Olaf Hansson, med blant andre Gengangere, Før avskeden og Balkonen på programmet, samt Kalle Løchen i staben.

Fra 1914 var det kinosal (stumfilmteater), ett av tre teatre i Karl Johan-kvartalet. Det lå i bakgården av Karl Johans Gate 39 og viste stumfilm frem til nedleggelsen 1. juni 1931. Det åpnet nyoppusset i rødt gull og sort, som teaterscene den 6. oktober 1931, først ledet av Anton Heiberg, Thorleif Reiss og Leif Enger. Etter en ombygging sommeren 1933 overtok Per Aabel og Thorleif Reiss som direktører, og ledet det gjennom en lystspill-periode, frem til 1938, da Aabel gikk til et gjestespill Centralteatret og videre til Nationaltheatret. Det var her Nanna Stenersen debuterte i 1933, Ragnhild Michelsen var her 1935-40 likesom Teddy Nordgren, og i 1936 begynte Wenche Foss og fikk sitt gjennombrudd i 1937 som Champagnepiken, inntil hun i 1939 giftet seg og meldte overgang til Centralteatret. Thora Neels-Hansson (Nøste Schwab) debuterte her i 1938 og forlot i 1940. Om somrene ble teatret leid ut til sommerrevyer. Etter Thorleif Reiss gikk til Norsk rikskringkasting i 1939 ble det en liten pause.

Teatret reåpnet 3. september 1939 med Eigil Beck og AS Comedia som ny eier, ny ledelse og oppsetningen Whole Town med Hauk Aabel. Av skuespillere nevnes Frank Robert 1939 (debut) til 1941, Stig Egede-Nissen 1940-42, Arne Bang-Hansen 1941-45, Axel Thue 1942, Alice Mürer Siem 1942 (debut), Espen Skjønberg, og Jack Fjeldstad var her 1942-44. Musikken var ofte skrevet av Carsten Carlsen, mannen til Lalla Carlsen som spilte her 1940-43. Under den andre verdenskrig ledes det av Ellen Isefjær som i starten ønsket å drive en mer litterær scene, og beveget seg bort fra alle farsene. I mai 1944 ga de en dags lønn og inntekt til de lidende i Bergen.

En kabaret med den danske Lulu Ziegler var trekkplaster ved åpningen av nyoppussede lokaler (ofte kalt Paletten) den 14. september 1945, Fridtjof Mjøen var kunstnerisk leder. Calle Moseby var også inne i ledelsen etter frigjøringen, men byens teatre flyttet mye rundt denne tiden, og Carl Johan Teatret ble 1946-50 en del av Studioteatret med turneen «To og to er tre» som første oppsetning med musikk av Kristian Hauger og Leif Enger. Etter Studioteatret opphørte i 1950 var det frem til 1952 anneksteater til Det Nye Teater.

Etter en ombygging til 200 000 kroner åpnet det 25. september 1952 med forestillingen Himalaya, det var Oslo Kinematografer ledet av Kristoffer Aamot som nå drev det til kinovisning. Landets første vising av tredimensjonal film (polaroide briller) var her, den 18. januar 1953, med tegnefilmer av Norman McLaren, britiske landskapsfilmer og litt ballett. Det hadde sitt opphørt i april 1982 da bygget skulle rives.

Oppsetninger[rediger | rediger kilde]

  • Markens Grøde av Gunnar Sommerfeldt (1921). Forhåndsvisning.
  • Hannemor av Gerhard Hauptmann (1895)
  • Veddeløpet om en kvinde (Juni 1926). Stumfilm.
  • Wienerblod (1930). Stumfilm.
  • Med beltebil gjennom Finnmark (April 1931). Stumfilm.
  • Hvite syriner av George F. Lennox (April 1934). Var Per Aabels andre. Regi av Egil Hjorth-Jenssen. Med Fearnley, Kirsten Heiberg og Leif Enger.
  • Min søster og jeg av Ralph Benatzky (Desember 1931, Mai 1938). Farseoperette.
  • Skandalen på Savoy (April 1932). Tysk farse.
  • ? av Karl Schlüter (1932)
  • Det blå Hawaii (Mars 1932). Med Erling Hansson
  • Skjønnhetsinstituttet (Parizer Platz) av Vicki Baum (Januar 1933)
  • Borti natta (Mai 1933). Med Mimi Kihle, Finn Bernhoft og Thorleif Reiss
  • Ekteskapsbyrået (februar 1933)
  • Frem med sannheten (1933). Amerikansk farse.
  • Stribukken av John Drinkwater (November 1933). Komedie
  • Strømpebåndet av Avery Hopwood (1933, 1939). Farse
  • Jeppe på Bjerget (Mars 1934)
  • Den reddende engel (Mai 1934)
  • Den grønne heisen
  • På asfalten (1934). Sommerrevy med Leif Justers første oppføring av Mot Norrmalt
  • Spøkelseshuset (november 1934). Med Nanna Stenersen
  • Min lettsindige kone av Frederick J. Jackson og Edgar Selwyn (Desember 1934). Regi av Theodor Berge
  • Pariserklubben av Armont & Germidon (oktober 1934)
  • På spor efter Terje (barnekomedie, 1934) av Henny Skjønberg
  • Haremsliv (1935)
  • Baby (1935). Med Kirsten Heiberg
  • Olympiarevyen (1935)
  • Skjørtefeber (Petticoat fever) av Mark Reed (august, 1935). Amerikansk lystspill.
  • Kjærlighetens farce av Olaf Bull og Helge Krog (1935). Regi ved Hans Bille
  • Piken i bilen (1935, April 1940)
  • Gateungen av Dario Nicodemi (Scampolo) (1935)
  • En dør går opp (November 1935). Iscenesatt av Theodor Berge. Med Thorleif Reiss, Sophus Dahl og Finn Bernhoft.
  • Kjærlighetens krumspring av Philip Johnson (Januar 1936). Med Randi Brænne, Per Aabel og Synnøve Gleditsch
  • Borti natta (A little bit of fluff) av Walter W. Ellis (Februar 1936)
  • Ugler i mosen (Da stimmt was nicht) av Franz Arnold (1936). Med Hauk Aabel, regi Theodor Berge, Wenche Foss, Mimi Kihle
  • Loppen i øret (Der floh im ohr) av Georges Feydeau (Oktober 1936). Lystspill med Per Aabel som Camille Chandebise
  • Champagnepiken (1937). Var Wenche Foss sitt gjennombrudd.
  • Så synder vi litt (1937)
  • Den ungdommen av Friedel? (November 1938)
  • Det mystiske vertshus av Vernon Sylvaine (Oktober 1938), farse.
  • Skyskraperen (1938)
  • Spøkelsestoget av Arnold Ridley (November 1938)
  • På jakt efter fruen (1938)
  • Fine banditter av P. G. Wodehouse (februar 1938). Farse.
  • Konsulen fra Cocorico (Januar 1939). Med Hauk Aabel
  • Natten til den 17. januar av Ayn Rand (Mars 1939). Kriminalkomedie
  • Whole Town (September 1939). Ved nyåpningen. Med Hauk Aabel
  • Litt over streken (Oktober 1939). Lystspill.
  • Brødrene Østermanns huskors av Oscar Wennersten (Desember 1939) med Håkan Westergren (gjestende)
  • Frimerket (November 1939). Med danseren Randi Kopstad
  • Flotte Augusta av Gustaf af Geijerstam (desember, 1940). Folkekomedie
  • Lenge leve tante (februar, 1940). Engelsk komedie. Med Frank Robert, Ragnhild Michelsen, Gerd Holter og Sverre Gran.
  • Mannfolk vil ha det sånn av Arne Svendsen (Mars 1940). Sangspill.
  • Penger som gress (1940)
  • Tre ganger Marguerite av Fritz Schwiefert (desember 1940). Med Egede-Nissen og Fearnley
  • Farlige hjørner av J. B. Priestley (1940)
  • Resevebaronen (oktober 1941)
  • To og to er tre av Leo Lenz (Juli 1942). Med Randi Brænne og resten av BMB-trioen, Vivi Schøyen og Carsten Carlsen.
  • Midt på lyse dagen av Paul Helwig (januar 1944). Tysk lystspill.
  • Kuranstalten (Januar 1942)
  • Bra mennesker av Oskar Braaten (1942)
  • Fru Inger til Østraat (1942, 1945). Med Helen Brinchmann
  • Mrs. Warrens forretning av George Bernard Shaw (mars, 1943)
  • Pakken med der rare i av Arne Svendsen (April 1943).
  • Peik (november 1943). Barneteater med Lars Nordrum
  • Erotikk av Gustav Wied (1943)
  • I natt kl. 12 av Just Scheu (Oktober 1943).
  • Kom som du er av Arne Svendsen (Mai 1943)
  • Morild av Vivi Schøyen (1944)
  • «Fryd deg ved livet» (revy, 1944). Med Lalla Carlsen
  • Frøken Kirkemus av Ladislas Fodor (1944). Med Lasse Kolstad
  • Den siste dag av Vilhelm Krag (oktober, 1944)
  • Cabaret Avec av Egil Hagen (januar 1945)
  • Reisefølge søkes (Juli 1945). Regi av Rolf Christensen, musikk av Kristian Hauger og i rollene Randi Brænna, Fridtjof Fearnley og Øystein Berke
  • En dør går opp (Someone at the door) av Alan Campbell og Dorothy Parker (Mars 1946)

Referanser[rediger | rediger kilde]