Freia

Freia
	«Freiauret» på hustaket til Thunegården ved Egertorget i Oslo er fra 1911 og er et velkjent reklameskilt for sjokoladeprodukter fra Freia. Skiltet ble levert av Finn S. Wiborg og firmaet NOREFA Norsk Reklamefabrikk, har logo, neonlys og klokke. Finn Wiborg og hans firma leverte en rekke lysreklameskilt i Oslo efter dette, så som Long Fellow reklamen på Odd Fellow gården.
Offisielt navn	A/S Freia Chocolade Fabrik
Org.form	Aksjeselskap
Bransje	Sukkertøysfremstilling
Etablert	1889
Etterfølger(e)	Mondelēz International
Morselskap	Kraft Foods Inc. (1993–)
Datterselskap	Marabou (1990–)
Hovedkontor	Oslo
Land	Norge
Produkt(er)	konfekt
Nettsted	Offisielt nettsted (no)

Freia er et norsk sjokoladevaremerke. Selskapet ble grunnlagt i 1889, og var Norges største produsent av sjokolade inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i nåværende Mondelēz International i 1993.

Bakgrunn og virke

Freia ble grunnlagt i 1889 av Olaf Larsen (1867–1920),^[3] og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen (1851–1923). Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted., som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851–1923).

«På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth ble det bestemt at fabrikken skulle hete «Freia» etter Fred. Christensens fuglehund.»
Albert Hjorts memoarer^[4]

Freia ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst (1868–1946). Larsen var fabrikkbestyrer frem til 1898, da han etablerte Olaf Larsens Chokoladefabrik.^[5] Holst utviklet etter hvert Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.

Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien, som bodde i Residence-bygget i Trondheim, i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte man velge et annet navn enn Freia for den svenske fabrikken, og man valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias identitetsmerke, Marabustorken.

I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou, til sammen 55 %, til Kraft General Foods, eid av morselskapet til tobakksprodusenten Phillip Morris. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6 %), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. 22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.

Etter Krafts oppkjøp er fortsatt det meste^{[trenger referanse]} av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo (Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin). Deler av produksjonen har blitt satt ut til Litauen, Estland og Sverige, etter omstruktureringer fra morselskapet på midten av 2000-tallet.^[6] Philip Morris Companies, Inc, som hadde byttet navn til Altria, solgte seg ut av Kraft i 2007. I 2012 ble Kraft delt i to, og Mondelēz International er den av de to som eier Freia i dag^[7].

Lysreklamen på Thunegården i Oslo ble montert i 1911, og har vært i drift siden, idag med modernisert teknologi.^[8]

Store deler Freias arkiv fra hele perioden er bevart, og det ble avlevert til Riksarkivet i 2012.^{[trenger referanse]}

I 2023 ble Freia-produkter utsatt for boikott fra en rekke norske selskaper siden moderbedriften Mondelēz International fortsatte sin drift i Russland, som var blitt utsatt for handelssanksjoner på grunn av invasjonen av Ukraina.^[9]

Fuglen på sjokoladebitene er en marabustork.

Logo og identitetsmerke

Marabustorken

På hver bit av Freia Melkesjokolade er marabustorken prydet. Dette identitetsmerket stammer fra en konkurranse som ble arrangert av Freia i 1907, som gikk ut på å dekorere en kakeboks. Vinneren av konkurransen ble retusjør Oscar Carl Augen Kristoffersen (1884–1908). I premie vant han et stipend på 400 kroner, nok til en studiereise til Italia. Kristoffersen kom dessverre ikke så langt, da dampskipet «Bekkelaget», som skulle frakte ham til Italia, forliste kort tid etter avgang i Oslofjorden den 23. juli 1908. Kristoffersen omkom, men rakk å etterlate seg et av Norges mest kjente varemerker.^[10]

Lanseringsår

1895: Selskapssjokolade
1897: Mandelstang
1905: Kong Haakon (konfekteske)
1906: Melkesjokolade
1911: Lohengrin – gikk ut av produksjon i 2019
1912: Kakao
1920: Melkesjokolade
1921: Dronningsjokolade
1926: Firkløver
1926: Monolit
1937: Kvikk Lunsj
1949: Japp
1952: Non Stop
1953: Daim
1953: Dessertsjokolade (konfekteske)
1955: Smil
1957: Twist
1957: M
1963: Fruktnøtt
1968: Peanøttkubbe
1969: Toppris
1970-tallet: Bugg (tyggegummi)
1978: Krokanrull
1979: Pigall
1985: Lys kokesjokolade
?: Basic (sjokolade)
1999: Påskeegg
2000-tallet: Melkesjokolade med Appelsinkrokan – tatt ut av produksjon^[når?]
2000: Tigersjokolade – tatt ut av produksjon^[når?]
2000: 2000 – tatt ut av produksjon^[når?]
2001: Melkesjokolade Porøs – tatt ut av produksjon^[når?]
2007: Melkesjokolade med Non-Stop
2008: Melkesjokolade med Daimbiter
2008: Smil Mint
2008: Melkesjokolade med Walters Mandler
2009: Klassikere
2009: Melkedrøm med yoghurt og bringebær – tatt ut av produksjon^[når?]
2009: Melkedrøm med karamell og valnøtt – tatt ut av produksjon^[når?]
2009: Melkesjokolade med jordbær – tatt ut av produksjon^[når?]
2010: Japp Hasselnøtt
2010: Melkesjokolade med Kvikk Lunsj
2011: Walters No 156 – tatt ut av produksjon^[når?]
2011: Walters Drasjé
2011: EGO Melkesjokolade
2011: EGO Walters Mandler
2011: EGO Lakris
2011: EGO marengs og nøtter
2012: Melkesjokolade med Toppris
2012: Melkesjokolade Boble
2012: Popcorn
2012: Melkebart
2012: Kokoskubbe
2013: Japp Star
2013: Melkesjokolade med jumbomais – tatt ut av produksjon^[når?]
2013: Melkesjokolade med M
2013: Melkesjokolade Munch
2013: Melkesjokolade med venner
2013: Japp med Venner
2013: Twist Boks
2014: Melkesjokolade med Oreo (2014)

Uten årstall:

Helnøtt
Toffin
Daim Krisp
Perle Hasselnøtt
Knask Rosiner
Påskekos
Sjokoladeappelsin
Sjokoladeegg
Julekuler
Julemix Pose
Juleglede
Julenisseplate
Juletrekuler
M Jul
Non Stop Melkesjokolade
Hvit Kokesjokolade
Melkerull
Melkehjerter
Melkesjokolade Eventyrpose
Melkesjokolade med Walters mandler
Gode Ønsker
Premium Sitron & ingefær (utgått)
Premium Marsipan
Premium Mørk sjokolade & mousse
Premium Fransk nougat
Premium Mandel
Premium Biscotti
Premium Karamell
Premium 70% Pekan & havsalt
Premium 70% Kakao
Premium 70% Kakao Mini
Premium 70% Appelsin
Premium 70% Mint
Premium 86% Kakao
Noblesse – tatt ut av produksjon^[når?]
Mandelkrokan – tatt ut av produksjon^[når?]
Brystkarameller – tatt ut av produksjon^[når?]
Capri – tatt ut av produksjon^[når?]
Daimkuler – tatt ut av produksjon^[når?]
Melkedrøm med kjeks, krem og sjokoladesaus – tatt ut av produksjon^[når?]
Melkedrøm med krokan, krem og karamell – tatt ut av produksjon^[når?]
Melkedrøm med krem og jordbærsaus – tatt ut av produksjon^[når?]
Melkedrøm med vaniljekrem og blåbærsaus – tatt ut av produksjon^[når?]

Galleri

Referanser

^ Thobroe, Grete (7. november 2021). «Freiabilen er det første rullende kulturminnet i Norge». NRK. Besøkt 6. oktober 2025.
^ «Freiabilens venner på Facebook». 8. mars 2018. Besøkt 6. september 2025.
^ «Anders Bergene». Norsk biografisk leksikon.
^ Dehlin, Harald Stene (1913-1999) (1949). Boken om Albert Hiorth: en norsk Aladdin. Oslo: Lutherstiftelsen.
^ «Freia og historien». Freia. Arkivert fra originalen 3. april 2015. Besøkt 3. april 2015.
^ ««120 ansatte må gå i Freia»». dn.no. Dagens Næringsliv. 8. desember 2005. Arkivert fra originalen 26. mai 2006. Besøkt 25. juli 2011.
^ «Cadbury’s Bitter Takeover Has a Sweet Ending». Bloomberg.com (på engelsk). 10. september 2019. Besøkt 6. oktober 2025.
^ Oslo byleksikon, Femte utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, side 641, spalte 2 på slutten av avsnittet «Øvre Slottsgate 12. Thunegården» Sitat: «Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911»
^ Eric Kjerstad Solheim og NTB (8. juni 2023). «SAS følger Ukrainas svarteliste – fjerner alle produkter fra Freia». VG. Besøkt 12. juni 2023.
^ Schandy, Tom (23. august 2023). «marabustork». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2024.

Litteratur

Hilde Ibsen Mellom profitt og moral – bedriftsvelferd ved A/S Freia Sjokoladefabrikk, 1996 ISBN 9788251834780
Alf Folmer «Sjokoladefabrikken», Byminner nr.2-2009, s.2-21

Eksterne lenker

(no) Offisielt nettsted
(en) Freia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Katalog over Freias arkiv i Riksarkivet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.

[1] Thobroe, Grete (7. november 2021). «Freiabilen er det første rullende kulturminnet i Norge». NRK. Besøkt 6. oktober 2025.

[2] «Freiabilens venner på Facebook». 8. mars 2018. Besøkt 6. september 2025.

[NBL-3] «Anders Bergene». Norsk biografisk leksikon.

[albert-4] Dehlin, Harald Stene (1913-1999) (1949). Boken om Albert Hiorth: en norsk Aladdin. Oslo: Lutherstiftelsen.

[freiaHistorie-5] «Freia og historien». Freia. Arkivert fra originalen 3. april 2015. Besøkt 3. april 2015.

[6] ««120 ansatte må gå i Freia»». dn.no. Dagens Næringsliv. 8. desember 2005. Arkivert fra originalen 26. mai 2006. Besøkt 25. juli 2011.

[7] «Cadbury’s Bitter Takeover Has a Sweet Ending». Bloomberg.com (på engelsk). 10. september 2019. Besøkt 6. oktober 2025.

[8] Oslo byleksikon, Femte utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, side 641, spalte 2 på slutten av avsnittet «Øvre Slottsgate 12. Thunegården» Sitat: «Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911»

[vg-01-9] Eric Kjerstad Solheim og NTB (8. juni 2023). «SAS følger Ukrainas svarteliste – fjerner alle produkter fra Freia». VG. Besøkt 12. juni 2023.

[10] Schandy, Tom (23. august 2023). «marabustork». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]