Einar Schibbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Einar Schibbye
Født 29. oktober 1900
Død 15. september 1959 (58 år)
Nasjonalitet Norge

Einar Schibbye (født 29. oktober 1900 i Kristiania, død 15. september 1959) var en norsk kringkastingsmann og, kriminalforfatter.

Utga i 1920-årene under pseudonymet Ivan Kanonikoff flere kriminalromaner som parodierte Øvre Richter Frichs bøker om Jonas Fjeld.

Schibbye ble ansatt som programsekretær i NRK i 1933. Han var ifølge Hans Fredrik Dahl i boka Dette er London. NRK i krig 1940-1945, Oslo 1979, s. 301, én av institusjonens mest skapende hoder.

Schibbye ble først og fremst kjent som «onkel Einar» i Barnetimen. Historiene om onkel Einar, Oscar og Spisskammeret, eller møtene mellom onkel Einar, Kallemann, Amandus og tante Amalie (de siste figurene var blitt skapt i samarbeid med Sverres Erichsen i Schibbyes NRK-periode i Bergen) ble institusjoner i radioen før den andre verdenskrig.[1]

Schibbyes fantasi tok med barna ut på eventyr med de mest utrolige plot, gjerne med et visst teknologisk preg. Med sin personlige ledelse, faste innslag og tallrike ukonvensjonelle sett å aktivisere lytterne på, gjorde Schibbye barnetimen til en forløper for magasinprogrammene i 1960-årene.[1]

I 1938 sto han for aprilspøken Papegøyeutstilling på NRK radio.

NRKs reklamefilm Fra mikrofon til høyttaler ble innspilt høsten 1940 etter et manuskript av Schibbye. Erik Lund var regissør/fotograf.[2]

Under den andre verdenskrig ble han medlem av Nasjonal Samling.

I 1942 ble Schibbye utnevnt til direktør for Oslo kommunale kinematografer.[3]

Han hadde skrevet flere små sketsjer og barnehørespill både før og under den andre verdenskrig og var blant de utelukkede forfatterne etter freden i 1945,[4] men fikk oppført hørespill i 1950-årene.

Etter krigen var han i flere år ikke ønsket i kringkastingen på grunn av sitt politiske valg under krigen. Men ut på 1950-tallet slapp han til med radiohørespill. Han medvirket også på de populære barneplatene med Doffen (spilt av Einar Sissener), utgitt av Norsk Grammofonkompani A/S.

Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1925: Alkoholens melodi. Storforbryderroman (under pseudonymet Ivan Kanonikoff)
  • 1927: Paa bunden av Skagerak ( under pseudonymet Ivan Kanonikoff)
  • 1949: Hvem kysset Victoria? (kriminalroman)
  • 1948: Den siste natt (under pseudonymet Sander Sim)
  • 1946: Lugar nr 36 (kriminalroman, under pseudonymet Sander Sim)
  • 1938: Onkel Einar og Spisskammeret og Truls (barnebok)
  • 1937: Onkel Einar og Oscar i studio (barnebok)
  • 1934: Kallemann og Amandus (barnebok)

Krimhørespill[rediger | rediger kilde]

  • 1954: Mord for åpen mikrofon (Seks deler)[5]
  • 1958: Jeg vil vite hvem jeg er (Seks deler)[6]
  • 1959: Rødt mysterium (Seks deler)[6] Første gang sendt på NRK: 1959

Andre hørespill[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dahl, Hans Fredrik: Hallo Hallo! Kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo 1975, s. 276
  2. ^ Dahl, Hans Fredrik: Dette er London. NRK i krig 1940-1945, Oslo 1979, s. 289
  3. ^ BBC London 13. mars 1942.
  4. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 47
  5. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 84
  6. ^ a b Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 89
  7. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 199