Einar Schibbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Einar Schibbye
Født29. oktober 1900
Død15. september 1959 (58 år)
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet Norge

Einar Schibbye (født 29. oktober 1900 i Kristiania, død 15. september 1959) var en norsk kringkastingsmann og, kriminalforfatter.

Utga i 1920-årene under pseudonymet Ivan Kanonikoff flere kriminalromaner som parodierte Øvre Richter Frichs bøker om Jonas Fjeld.

Schibbye ble ansatt som programsekretær i NRK i 1933. Han var ifølge Hans Fredrik Dahl i boka Dette er London. NRK i krig 1940-1945, Oslo 1979, s. 301, én av institusjonens mest skapende hoder.

Schibbye ble først og fremst kjent som «onkel Einar» i Barnetimen. Historiene om onkel Einar, Oscar og Spisskammeret, eller møtene mellom onkel Einar, Kallemann, Amandus og tante Amalie (de siste figurene var blitt skapt i samarbeid med Sverres Erichsen i Schibbyes NRK-periode i Bergen) ble institusjoner i radioen før den andre verdenskrig.[1]

Schibbyes fantasi tok med barna ut på eventyr med de mest utrolige plot, gjerne med et visst teknologisk preg. Med sin personlige ledelse, faste innslag og tallrike ukonvensjonelle sett å aktivisere lytterne på, gjorde Schibbye barnetimen til en forløper for magasinprogrammene i 1960-årene.[1]

I 1938 sto han for aprilspøken Papegøyeutstilling på NRK radio.

NRKs reklamefilm Fra mikrofon til høyttaler ble innspilt høsten 1940 etter et manuskript av Schibbye. Erik Lund var regissør/fotograf.[2]

Under den andre verdenskrig ble han medlem av Nasjonal Samling.

I 1942 ble Schibbye utnevnt til direktør for Oslo kommunale kinematografer.[3]

Han hadde skrevet flere små sketsjer og barnehørespill både før og under den andre verdenskrig og var blant de utelukkede forfatterne etter freden i 1945,[4] men fikk oppført hørespill i 1950-årene.

Etter krigen var han i flere år ikke ønsket i kringkastingen på grunn av sitt politiske valg under krigen. Men ut på 1950-tallet slapp han til med radiohørespill. Han medvirket også på de populære barneplatene med Doffen (spilt av Einar Sissener), utgitt av Norsk Grammofonkompani A/S.

Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1925: Alkoholens melodi. Storforbryderroman (under pseudonymet Ivan Kanonikoff)
  • 1927: Paa bunden av Skagerak ( under pseudonymet Ivan Kanonikoff)
  • 1949: Hvem kysset Victoria? (kriminalroman)
  • 1948: Den siste natt (under pseudonymet Sander Sim)
  • 1946: Lugar nr 36 (kriminalroman, under pseudonymet Sander Sim)
  • 1938: Onkel Einar og Spisskammeret og Truls (barnebok)
  • 1937: Onkel Einar og Oscar i studio (barnebok)
  • 1934: Kallemann og Amandus (barnebok)

Krimhørespill[rediger | rediger kilde]

  • 1954: Mord for åpen mikrofon (Seks deler)[5]
  • 1958: Jeg vil vite hvem jeg er (Seks deler)[6]
  • 1959: Rødt mysterium (Seks deler)[6] Første gang sendt på NRK: 1959

Andre hørespill[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dahl, Hans Fredrik: Hallo Hallo! Kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo 1975, s. 276
  2. ^ Dahl, Hans Fredrik: Dette er London. NRK i krig 1940-1945, Oslo 1979, s. 289
  3. ^ BBC London 13. mars 1942.
  4. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 47
  5. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 84
  6. ^ a b Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 89
  7. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 199