Niki Lauda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Niki Lauda
Lauda at 1982 Dutch Grand Prix.jpg
FødtAndreas Nikolaus Lauda
22. februar 1949
Wien
Død20. mai 2019 (70 år)
Zürich
Gravlagt Heiligenstädter Friedhof
Barn Mathias Lauda, Lukas Lauda, Christoph Lauda
Beskjeftigelse Formel 1-kjører, flyger, gründer, sporting director
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelse Steiermarks store æresbevisning i gull, BBC Overseas Sports Personality of the Year (1977)
Formel 1-karriere
Sesonger1971 - 1979, 1982 - 1985
KonstruktørerMarch, BRM, Ferrari, Brabham, McLaren
Verdensmester3 (1975, 1977, 1984))
Løp177 (171 starter)
Seiere25
Pallplasseringer54
Pole positions24
Raskeste runder24
Poeng420.5
Km i ledelse7 064 km
DebutØsterrikes Grand Prix 1971
Første seierSpanias Grand Prix 1974
Siste seierNederlands Grand Prix 1985
Siste løpAustralias Grand Prix 1985
Plassering 198510.-plass

Andreas Nikolaus «Niki» Lauda (født 22. februar 1949 i Wien, død 20. mai 2019[1]) var en østerriksk racerfører som ble verdensmester i Formel 1 tre ganger, i 1975, 1977 og 1984.[2] Før karrieren som Formel 1-sjåfør kjørte han for Opel under deres satsing i 1969, i deres Opel Rekord C 1900 gruppe 5-bil Schwartze Witwe. Senere var han involvert i flytrafikk, han grunnla og drev to flyselskap (Lauda Air og Niki). Han var også manager for Jaguar-laget i Formel 1 i to år. Han arbeidet siden for tysk fjernsyn under Grand Prix-løp og satt i styret for Mercedes AMG Petronas F1 Team.

Lauda ble alvorlig skadet i et krasj under Tysklands Grand Prix 1976Nürburgring, hvor hans Scuderia Ferrari begynte å brenne og han ble nesten drept da han pustet inn varm og giftig gass, foruten at han fikk betydelige brannskader. Imidlertid ble han raskt bedre og vendte tilbake bak rattet seks uker senere i Italias Grand Prix 1976. Arrene fra skadene han fikk gjorde ham varig vansiret. Han var far til racerføreren Mathias Lauda.

Ulykken på Nürburgring 1976[rediger | rediger kilde]

Niki Lauda hadde startet sesongen glimrende og ledet mesterskapet overlegent. Lauda var imot at de skulle kjøre på den over 2 mil lange banen Nürburgring i Tyskland. Han mente banen var uforsvarlig å kjøre på.[trenger referanse] Etter noen runder mistet han kontrollen på sin Scuderia Ferrari og raste rett inn i autovernet. Bilen tok fyr og han ble påkjørt bakfra av en av konkurrentene. Lauda ble sittende fast i det overtente vraket. En heroisk innsats av førerne Arturo Merzario, Brett Lunger, Guy Edwards og Harald Ertl reddet livet hans. Niki Lauda var hele tiden ved bevissthet der han satt, i bortimot 1000 grader i over ett minutt.[trenger referanse]

Lauda ble fraktet til et sykehus der han ble behandlet for alvorlige brannskader og inhalasjon av giftige gasser. Under behandlingen falt han i koma. Legene mente at sjansene for at Lauda skulle overleve var minimale.[trenger referanse] På sykehuset fikk Lauda den siste olje av en katolsk prest. Han våknet imidlertid opp fra koma noen dager etter, og ble senere utskrevet fra sykehuset. Han var delvis bandasjert og hadde stygge brannsår i ansiktet.

Videre karrière[rediger | rediger kilde]

Etter ulykken fikk Lauda råd om å legge opp som Formel 1-fører. Han ledet fortsatt mesterskapet, men James Hunt hadde i Laudas fravær knappet innpå. Lauda ga imidlertid ikke opp, og stilte til start i Italias Grand Prix i Autodromo Nazionale di Monza, seks uker etter ulykken. Han endte på fjerdeplass i et løp som ble vunnet av Ronnie Peterson. I en av Formel 1-historiens mest berømte sluttkamper tapte Niki Lauda mesterskapet til James Hunt da han brøt i årets siste løp, Japan Grand Prix 1976. Niki Lauda brøt løpet etter to runder, på grunn av våt veibane. Det ble diskutert om avgjørelsen var riktig; hans beslutning var antageligvis påvirket av ulykken i Nürburgring.[trenger referanse] «Mitt liv er viktigere enn en ny tittel», sa Niki Lauda. Året etter, i 1977, tok Lauda tilbake verdensmestertittelen.

I 1979 forlot Lauda Formel 1 og startet et flyselskap, Lauda Air. Han vendte imidlertid tilbake til racing igjen i 1982 etter at selskapet hans fikk økonomiske problemer. Han klarte å vinne sin tredje fører-tittel i 1984 med McLaren, da han lyktes i å vinne over sin teamkollega Alain Prost med et halvt VM-poeng. I 1985 la han igjen opp og vendte tilbake til flyselskapet sitt. Der han ble værende til han ble drevet ut i 1999 etter konflikter i styret. Han ble senere stallsjef for Jaguar Racing fra midten av 2001 til 2002. Sent på året i 2003 startet han et nytt flyselskap, Niki. Lauda var innehaver av en kommersiell pilotlisens og var fra tid til annen kaptein på flyvninger for sitt flyselskap.

Lauda ble for sin innsats valgt inn i International Motorsports Hall of Fame i 1993.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Plass Poeng
1971 STP March
Racing Team
March
711
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
 
ESP
 
MON
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
Ret
ITA
 
CAN
 
USA
 
0
1972 STP March
Racing Team
March
721
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
11
RSA
7
0
March
721X
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ESP
Ret
MON
16
BEL
12
March
721G
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
FRA
Ret
GBR
9
GER
Ret
AUT
10
ITA
13
CAN
DSQ
USA
NC
1973 Marlboro-BRM BRM
P160C
BRM
P142 3,0 V12
ARG
Ret
BRA
8
18. 2
BRM
P160D
BRM
P142 3,0 V12
RSA
Ret
BRM
P160E
BRM
P142 3,0 V12
ESP
Ret
BEL
5
MON
Ret
SWE
13
FRA
9
GBR
12
NED
Ret
GER
Ret
AUT
DNS
ITA
Ret
CAN
Ret
USA
Ret
1974 Scuderia Ferrari Ferrari
312B3
Ferrari
001/11 3,0 F12
ARG
2
BRA
Ret
RSA
16
ESP
1
BEL
2
MON
Ret
SWE
Ret
NED
1
FRA
2
GBR
5
GER
Ret
AUT
Ret
ITA
Ret
CAN
Ret
USA
Ret
4. 38
1975 Scuderia Ferrari Ferrari
312B3
Ferrari
001/11 3,0 F12
ARG
6
BRA
5
1. 64,5
Ferrari
312T
Ferrari
015 3,0 F12
RSA
5
ESP
Ret
MON
1
BEL
1
SWE
1
NED
2
FRA
1
GBR
8
GER
3
AUT
6
ITA
3
USA
1
1976 Scuderia Ferrari Ferrari
312T
Ferrari
015 3,0 F12
BRA
1
RSA
1
USW
2
2. 68
Ferrari
312T2
Ferrari
015 3,0 F12
ESP
2
BEL
1
MON
1
SWE
3
FRA
Ret
GBR
1
GER
Ret
AUT
Inj
NED
Inj
ITA
4
CAN
8
USA
3
JPN
Ret
1977 Scuderia Ferrari Ferrari
312T2
Ferrari
015 3,0 F12
ARG
Ret
BRA
3
RSA
1
USW
2
ESP
DNS
MON
2
BEL
2
SWE
Ret
FRA
5
GBR
2
GER
1
AUT
2
NED
1
ITA
2
USA
4
CAN JPN 1. 72
1978 Parmalat
Racing Team
Brabham
BT45C
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
ARG
2
BRA
3
4. 44
Brabham
BT46
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
RSA
Ret
USW
Ret
MON
2
BEL
Ret
ESP
Ret
FRA
Ret
GBR
2
GER
Ret
AUT
Ret
NED
3
ITA
1
USA
Ret
CAN
Ret
Brabham
BT46B
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
SWE
1
1979 Parmalat
Racing Team
Brabham
BT48
Alfa Romeo
1260 3,0 V12
ARG
Ret
BRA
Ret
RSA
6
USW
Ret
ESP
Ret
BEL
Ret
MON
Ret
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
Ret
AUT
Ret
NED
Ret
ITA
4
14. 4
BT49 Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
CAN
DNP
USA
 
1982 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4B
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
4
BRA
Ret
USW
1
SMR
 
BEL
DSQ
MON
Ret
DET
Ret
CAN
Ret
NED
4
GBR
1
FRA
8
GER
DNS
AUT
5
SUI
3
ITA
Ret
CPL
Ret
5. 30
1983 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4/1C
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
BRA
3
USW
2
FRA
Ret
SMR
Ret
MON
DNQ
BEL
Ret
DET
Ret
CAN
Ret
GBR
6
GER
DSQ
AUT
6
10. 12
McLaren
MP4/1E
TAG
TTE PO1 1,5 V6t
NED
Ret
ITA
Ret
EUR
Ret
RSA
11
1984 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4/2
TAG
TTE PO1 1,5 V6t
BRA
Ret
RSA
1
BEL
Ret
SMR
Ret
FRA
1
MON
Ret
CAN
2
DET
Ret
DAL
9
GBR
1
GER
2
AUT
1
NED
2
ITA
1
EUR
4
POR
2
1. 72
1985 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4/2B
TAG
TTE PO1 1,5 V6t
BRA
Ret
POR
Ret
SMR
4
MON
Ret
CAN
Ret
DET
Ret
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
5
AUT
Ret
NED
1
ITA
Ret
BEL
PO
EUR
Inj
RSA
Ret
AUS
Ret
10. 14

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Formel 1-legenden Niki Lauda er død». VG.no. Besøkt 21. mai 2019. 
  2. ^ Gerald Donaldson: «Formula One Drivers Hall of Fame - Nikki Lauda», Formel 1s nettside.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]