Støttann
_at_G%C3%B6teborgs_Naturhistoriska_Museum_2316.jpg)
.
Støttenner er egentlig modifiserte fortenner, og må ikke sammenlignes med verken rovtann eller hoggtann.
Flere arter med pattedyr har støttenner. De vokser som regel fremover i kjeven, men hos noen arter vokser de også mer tradisjonelt, likt hoggtenner. I forhistorisk tid, før siste istid, hadde mange arter støttenner, men de fleste av disse er utdødd. Dyr som i dag har typiske støttenner er elefanter og narhval, men også flodhester, hvalross, sjøkyr og klippegrevlinger kan sies å ha støttenner. Man skiller derfor gjerne støttenner fra andre tenner ved at de er svært store og gjerne stikker ut av munnen på dyret.
De fleste dyr med støttenner har et tannpar, men narhvalen har kun ei vridd lanselignende støttann.
Elfenben[rediger | rediger kilde]
Støttenner er også kjent som kilde for elfenben, et kostbart og mye brukt materiale til å lage kunst og pynteting av. Elfenben er finkornet og hardt, nærmest hvitt i fargen (helst gulhvitt, men av og til også rosahvitt, avhengig av kilde) og ugjennomsiktig, og når det behandles blir overflaten svært glatt, nærmest lik edelstener. Per definisjon kan man imidlertid gjerne kalle alt tannben fra pattedyr, som er stort nok til å kunne bearbeides og har en allmenn økonomisk interesse, for elfenben. Alle støttenner har altså samme kjemiske struktur, uavhengig av hvilken dyreart de kommer fra.
Kjemiske- og gemmologiske verdier[rediger | rediger kilde]
Den kjemiske sammensetningen for elfenben varierer fra art til art. Elfenben fra elefanter består av en type dentin som inneholder ca. 65-70% hydroksylapatitt Ca5(PO4)3OH (en variant av apatitt), kollagen og proteiner fra elastin. De viktigste gemmologiske verdiene er en lysbrytningsindeks på 1,54, hardhet på 2,5-2,75, og egenvekten på 1,7-2,0.