Sumatraneshorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sumatraneshorn
Sumatraneshorn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dicerorhinus sumatrensis
Fischer, 1814
halvpansrede neshorn
Dicerorhinini
Norsk(e) navn: sumatraneshorn
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: hovdyr
Familie: Neshornfamilien
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigCR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Habitat: terrestrisk, regnskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Sumatraneshorn
Underarter:

Sumatraneshorn (Dicerorhinus sumatrensis) er den fysisk minste av de fem neshornartene, og den eneste som har kroppslig hårvekst (om enn sparsom). Arten tilhører gruppen med halvpansrede neshorn (Dicerorhinini) og er eneste art i slekten Dicerorhinus. Sumatraneshornet er en EDGE-art.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sumatraneshornet blir omkring 112–145 cm i skulderhøyde og veier normalt 600–950 kg (i snitt 700–800 kg), selv om det har blitt rapportert om dyr på nærmere 2000 kg. Som de to afrikanske neshornene har også denne arten to horn. Det største av hornene blir typisk cirka 25–79 cm, mens det minste som regel kun utgjør en cirka 10 cm stor kul i pannebrasken på dyret.[2] Den tykke huden er rødbrun i fargen og har sparsom, lang behåring. Ørene har frynser og sitter langt bak på skalletaket.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten eksisterer i seks distinkte populasjoner på Sumatra (fire populasjoner), Borneo (en populasjon) og Malayahalvøya (en populasjon). I øyeblikket er det knyttet stor usikkerhet til om populasjonen på Malayahalvøya fortsatt finnes.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Sumatraneshornet trives i tett tropisk regnskog, fra lavlandet og opp i høyder på mer enn 2000 moh.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IUCN/SSC Asian Rhino Specialist Group (AsRSG) og IUCNs rødliste.

Treliste

Selv om underarten D. s. lasiotis er erklært utdødd, er det en viss mulighet for at noen få dyr kan overleve i det nordlige Myanmar. Det har imidlertid ikke lykkes forskere og myndigheter å få slike observasjoner bekreftet. IUCN SSC Asian Rhino Specialist Group melder dessuten at populasjonen av D. s. sumatrensis på Malayahalvøya kan ha gått tapt i senere år. Det har utløst intensive undersøkelser i håp om å kunne bekrefte fortsatt eksistens.[2]

Den totale bestanden av sumatraneshorn ble av IUCN/SSC Asian Rhino Specialist Group (AsRSG) i 2013 estimert til ikke å overstige 100 dyr i vill tilstand. Tendensen er dessuten negativ. Ifølge Bibhab Talukdar (2018), som leder AsRSG, skal det nå finnes cirka 200 individer,[3] men det er uklart hvor oppdatert estimatet er.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]