Moseloven

Moseloven er en religiøs lovbok med over 600 lover og forskrifter flettet inn i de fem mosebøkene i Bibelen. Bildet viser jøder som leser fra Toraen, deres navn for disse bøkene og grunnteksten for all videre utvikling og tolkning av den jødiske religiøse loven, Halakha.

Foto: Tel Aviv, 2011

Moseloven (på gresk νόμος Μωυσῆ, nomos Moyse) er ifølge Bibelen den religiøse loven som ble gitt fra Gud til Moses på Sinaifjellet etter at israelittene hadde forlatt Egypt. Moseloven ble grunnlaget for israelittenes religiøse liv i det nye samfunnet. Den dag i dag spiller Moseloven en rolle innen jødedommen som bruker betegnelsen Torá («Loven» eller «Læren») om de fem mosebøkene i Det gamle testamentet i Bibelen der over 600 lover og forskrifter er flettet inn i tekstene. I snevrere forstand blir Moseloven innledet i Andre Moseboks 20. kapittel med De ti bud og avsluttes først i Fjerde Moseboks kapittel 10. Også Femte Mosebok kan ses som en samling lover som blir tillagt Moses.

Den mest sentrale delen av loven som ble gitt til menneskene gjennom Moses, er De ti bud. Disse ti budene er generelle og tidløse lover som viser hvordan mennesker skal forholde seg til Gud og til andre mennesker. Disse ti skiller seg fra resten av Moseloven, som inneholder 613 bestemmelser om ofre og religiøse seremonier, rituell renhet og spiseforskrifter, samt overtredelser og straff. Disse bestemmelsene er mer konkret knyttet til den tiden og kulturen de ble gitt i.

Moseloven blir omtalt flere steder seinere i Bibelen, blant annet i Josva kapittel 8. Mosebøkene, i den overleverte formen, ble redigert på 500-tallet f. Kr.

Kristnes syn på Moseloven

Viktigst i Moseloven er De ti bud. Disse korte, religiøse og moralske levereglene gjelder fortsatt for troende jøder og kristne. Bildet viser en amerikansk abortmotstander som bærer lovtavlene som demonstrasjonsplakater under en protestmarsj i Washington 2009.

Kristendommen har tradisjonelt ikke lagt mye vekt på Moseloven, bortsett fra De ti bud. Disse ble gitt på samme tid som resten av Moseloven, men skiller seg ut som noe mer grunnleggende og universelt enn alle de mer rituelt betingede påbud og forbud. I motsetning til resten av Moseloven, ble De ti bud skrevet av «Guds egen finger» på to steintavler.^{[trenger referanse]} Mens disse generelle budene allerede var kjent for menneskene tidligere i Bibelens historieberetning, er Moseloven var mer spesifikt rettet mot jødefolkets dagligliv og religionsutøvelse.

Kristne mener at deler av Moseloven, bestemmelsene om helligdomstjenesten og ofringene i særdeleshet, pekte fram mot at «den salvede», Jesus, skulle være «offerlam» på alle menneskers vegne. Mange kristne mener derfor at Jesus opphevet loven da han døde på korset slik at menneskene ikke lenger var bundet til å følge den. De følger dermed for eksempel ikke påbudet om omskjæring av menn eller andre ting som forbys i Moseloven. Andre kristne mener at Jesus ikke kom for å oppheve loven, men at han oppfylte det loven pekte frem mot og de prinsipper den representerte gjennom det livet han levde og døden han led for menneskene. Dette kommer frem i Matteusevangeliet kapittel 5, vers 17: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Syvendedagsadventister mener derfor at De ti bud, inkludert budet om å holde sabbat på lørdag, fortsatt er gjeldende da De ti bud omhandler generelle og evige bestemmelser om rett og galt som aldri går ut på dato. Resten av Moseloven er også fortsatt gjeldende, selv om enkelte deler ikke er aktuelle og overholde i dag. Eksempler på dette er lover som pekte frem mot Jesus (helligdomstjenesten), lover som gjaldt et teokratisk samfunn (steining ved lovbrudd), lover som ble opphevet fordi premissene ble endret i Det nye testamentet (troen på Jesus erstattet omskjærelsen) og lover hvis prinsipper fortsatt er gjeldende, men anvendelse forandres etter tid og kultur (hygiene med mer). Jødedommen på sin side legger fortsatt stor vekt på både Moseloven og De ti bud.

Se også

• De ti bud, en liste av korte religiøse og moralske leveregler i jødisk og kristen tradisjon
• Torá («Læren»), det hebraiske navnet på de fem Mosebøkene som forteller om perioden fra verdens skapelse til Moses' død på Nebofjellet
• Mosebøkene (Pentateuken, «den femfoldige boken»), de fem første bøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
• Halakhá, jødisk religiøs lov etter rabbanittisk-jødisk tradisjon
• Mosaisk rett, «Guds lov» innen jødisk lov og som prinsipp innen europeisk strafferett fra 1500- til 1700-tallet
• Religiøs lov

Referanser

Autoritetsdata