Vatnahalsen høyfjellshotell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vatnahalsen høyfjellshotel
LandNorge
koordinater60°44'31"N, 7°07'56"E
EierJannet Aksnes
Antall rom40
Antall etasjer4

Vatnahalsen Høyfjellshotell er et hotell som ligger ved Vatnahalsen holdeplassFlåmsbana, ca 1 kilometer nedenfor Myrdal stasjon på Bergensbanen. Rallarvegen passerer hotellet og er eneste adkomstvei bortsett fra jernbanen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Foto fra 1950-årene med den da lyse hotellbygningen bak Flåmsbanas overbygde spor. Flåmsbana går i en vendetunnel i berget under hotellet. Myrdalsfossen og Rallarvegen til høyre. Myrdal stasjon bak knausen midt bildet.

Vatnahalsen Høyfjellshotell ble opprinnelig bygget som et sanatorium av Håkon Philip Fretheim og Sjur B. Heimdal i 1896. Noe sanatoriumdrift ble det imidlertid aldri. Sjur Heimdal ble utløst av sameiet etter noen år. Håkon Fretheim drev hotellet alene med leid styrer. Hotellet ble raskt populært, dette var på grunn av Bergensbanens nære beliggenhet. Den ble benyttet mye av folk knyttet til administrasjonen og anleggsledelsen. Den nye anleggsveien opp Flåmsdalen ble også brukt en del av reisende.

Da Bergensbanen ble åpnet for ordinær trafikk mellom Bergen og Kristiania senhøsten 1909 økte besøkene. Etter en ombygging i 1909 økte kapasiteten til 115 senger. Fra kraftverket i Kjosfossen fikk de strøm. Det var trolig det første hotellet i fylket som med innlagt elektrisitet. I 1911 fikk hotellet også rikstelefonstasjon.

I 1912 ble hotellet og eiendommen solgt til Edvard Holte. Han satset stort på vinterturisme, og drev godt de fem åra han var eier. I 1917 ble hotellet igjen solgt til A/S Vatnahalsen. Selskapet ble oppløst i 1927, og Else og Torstein Brun Fretheim kjøpte hotellet. I 1929 ble det solgt på tvangsauksjon til Marthe Fretheim, eier av Fretheim hotell, og overrettssaksfører Kristian Tønneberg som stiftet aksjeselskapet A/S Vatnahalsen. To år seinere kjøpte Astrid Fretheim hans part. Da Marthe Fretheim døde i 1933 tok broren hennes Ole over hennes del.

Brann og ombygging[rediger | rediger kilde]

Flåmsbana går like ved hotellet
Interiør fotografert i 1954

I 1930-årene begynte påsketrafikken å øke, og Vatnahalsen ble et populært feriested for påsketurister[1]. I hotellets gjestebøker fra 1930-årene kan man lese at svensker, dansker og engelskmenn fant veien til fjellet både sommer og vinter. Vinteren 1935–1936 ble hotellet igjen ombygd og modernisert. Hotellet fikk 126 rom, 35 av dem med innlagt varmt og kaldt vann. De hadde da mulighet for 140 gjester, og matsalen kunne romme 170. Under denne ombyggingen ble eksteriøret endret, og sveitserstil-preget ble borte.

Under andre verdenskrig ble hotellet okkupert av den tyske okkupasjonsmakten. Den 23. juni 1940 brant hotellet ned til grunnen. Den kan ha blitt startet ved uhell under en fest, men kan også ha vært offer for sabotasje fra motstandsbevegelsen. Det skal ha vært lagret noe ammunisjon i hotellets kjeller.[1]

Gjenoppbyggingen av hotellet startet i 1953, og Vatnahalsen Høyfjellshotell åpnet 10. juni 1954. Hotellet ble drevet av Guttorm Fretheim fram til 1960. Samtidig startet Fretheim en turisttur, som seinere ville bli kjent som «Norge i et nøtteskall».

Turiststrøm[rediger | rediger kilde]

Etter en auksjon i 1965 tok restauratør Guttorm Fretheim på Voss, direktør Ludvig Wærness på Dalane, eiendomsmekler Hans Johannessen i Bergen og disponent Kåre Brunborg, Voss over hotellet. Vertskapet var Magnhild og Kåre Hopsland. Turiststrømmen økte på ny, og i 1970 kom det et tilbygg, samt et konferanserom. Fra 1970 var Arne Kjell Kahrs direktør ved hotellet. Familien Kahrs drev hotellet fram til om lag 1979. Et år tidligere fikk hotellet sitt eget skitrekk.

Turisme[rediger | rediger kilde]

I flere tiår var vinteren hotellets viktigste sesong. Høsten har lenge vært populært blant kurs -og konferansegjester, og om vinteren benyttet skituristene seg av området. Sommersesongen var i hovedsak preget av dagsturister, og hovedtyngden av disse var cruise-turister som kom til Flåm. Fra ca. midten av 1980-årene, utviklet det seg en ny turist-trend mellom nordmenn. Folk starta å sykla på den gamle anleggsvegen langs Bergensbanen - Rallarvegen. Utviklingen skjøt fart fra 200 syklister i 1989, til over 20 000 i 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]