Naturmedisin

Den tyske legen Wilhelm von Nathusius regnes som en av pionerene innen naturmedisin

Naturmedisin er på norsk et begrep med flere, mer eller mindre spesifikke betydninger.

Naturmedisin brukt om produkter

I medisinsk sammenheng vil det i Norge og Skandinavia forøvrig først og fremst være synonymt med naturlegemidler, det vil si medisinske preparater som er godkjent av Statens legemiddelverk i Norge og tilsvarende myndighet i Sverige og Danmark.

Begrepet kan også vise til naturmidler, en betegnelse som brukes om helseprodukter som verken er legemidler eller naturlegemidler. Juridisk er disse produktene i Norge, til forskjell fra legemidler og naturlegemidler, definert som mat og tilsynet er tillagt Mattilsynet. Begrepet naturmedisin forteller noe om en forestilling om naturlige metoder. Majoriteten av de produkter og medikamenter som ordineres, har sitt opphav fra naturen, selv om noen gjennomgår bearbeiding i ulik grad.

Homøopatiske legemidler inkluderes gjerne også i begrepet naturmedisin. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1997 ble den totale omsetningen av såkalte naturmedisinske produkter i Norge anslått å være rundt 700 millioner kroner årlig.

Naturmedisin bruk om behandlingsformer

Naturmedisin brukes også som en noe upresis samlebetegnelse på alternativ behandling som helhet, samtidig som det brukes om enkelte former for slik behandling, på tilsvarende måte som naturmedisiner brukes om utøvere av slike behandlinger. Naturmedisin brukes også synonymt med folkemedisin, og har i denne sammenhengen sin opprinnelse i tidligere tider hvor såvel dagligliv som legekunst hadde et avhengighetsforhold av remedier og preparater hentet fra naturen. Mennesker som lever i nær kontakt med naturen og mennesker på flyttefot oppdager ikke bare at naturen har sitt eget språk, men at den også har et eget apotek. Samene har i løpet av flere tusen år utviklet en egen versjon. Denne tradisjonen omfattet både somatisk og psykiatrisk sykdom og ble utviklet ved prøving og feiling. Dette er folkemedisin med trekk av naturmedisin, men kanskje framfor alt medisin med innslag av tro, trolldom og magi. Samenes folkemedisin avviker neppe særlig fra andre naturfolks, en finner likhetstrekk i for eksempel indiansk og eskimoisk folkemedisin, men også i for eksempel norsk bygdemedisin. Det er likevel ikke urimelig å anta at samisk folkemedisin er mer levende enn annen folkemedisin i dagens Norge.

Innen tradisjonell, kinesisk medisin, TKM, er naturmedisin en egen disiplin. I Norge gis undervisning i faget blant annet av privatskolen Norsk universitet for kinesisk naturmedisin og akupunktur som ble etablert i 1997. Norsk akupunkturskole har også kinesisk naturmedisin på sin fagplan.

Begrepet naturmedisin finnes i navnet Norsk akademi for naturmedisin som ble etablert i Oslo i 1975. Akademiet tilbyr undervisning i fire disipliner: Homøopati, naturopati, ernæringsterapi og veteropati. Naturopati var et begrep som oppstod i 1895 i Tyskland, var populært i begynnelsen av 1900-tallet for så å få fornyet fokus, først og fremst i USA og Canada tidlig på 1970-tallet, i forbindelse med at interessen for såkalt holistisk medisin blomstret opp.

I senere tid er naturmedisinen dessuten tilført et nytt fag, biopati eller biologisk medisin, som ble utviklet av dansken Kurt Winberg Nielsen. Den første skolen som underviste i denne formen for naturmedisin ble etablert i København i 1981 mens Norge fikk egen skole i begynnelsen av 1990-tallet. Tunsberg Medisinske Skole har en godkjent fagskoleutdanning i biopati.

Tilleggsbetegnelsen naturmedisin i Tyskland

I Tyskland er naturmedisin (Naturheilverfahren) en offentlig godkjent videreutdanning for leger ^(de) og beskyttet «tilleggsbetegnelse» (Zusatzbezeichnung) som er regulert av legekamrene i delstatene; tilleggsbetegnelse er en av tre typer kliniske videreutdanninger for leger i Tyskland, ved siden av spesialistutdanning og grenspesialistutdanning. Det er krav om autorisasjon som lege og siden 1990-årene også om godkjenning som spesialist i et klinisk orientert fag (f.eks. allmennmedisin eller indremedisin) for å gjennomføre videreutdanningen i naturmedisin. Naturmedisin er den mest utbredte videreutdanningen for allmennpraktiserende legespesialister; f.eks. hadde 18% av alle allmennpraktiserende spesialister i allmennmedisin eller indremedisin i delstaten Bayern denne tilleggsbetegnelsen per 2020. Tilleggsbetegnelsen tildeles av legekammeret i delstaten på grunnlag av klinisk praksis og kurs. Fokuset er spesielt på intensive anamnesesamtaler som en hjelp i videre diagnostikk og terapi.

Se også

• Alternativ behandling
• Folkemedisin
• Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling

Eksterne lenker

• Alternativ medisin NOU 1998: 21 - regjeringen.no
• NIFAB-fakta om urter og kosttilskudd Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine.
• Tunsberg Medisinske Skole - fagskoleutdanning i biopati
• Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon