Middelhavsspurv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Middelhavsspurv
♂ P. h. hispaniolensis
P. h. hispaniolensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Passer hispaniolensis
(Temminck, 1820)
Norsk(e) navn: middelhavsspurv
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Spurvefamilien
Slekt: Passer
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hekker i trær nær elver og andre fuktige områder
Utbredelse: Middelhavsområdet og Asia
Utbredelseskart for middelhavsspurv

Middelhavsspurv (Passer hispaniolensis) er art spurvefamilien (Passeridae) og inngår i slekten Passer, som teller 28 arter og er den mest tallrike slekten i denne familien. Arten består som to underarter. Den har besøkt Norge, men hekker ikke her.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Hann og hunn
Passer hispaniolensis

Middelhavsspurv danner, sammen med romerspurv (P. italiae) og gråspurv (P. domesticus), en såkalt superart.[1] Ifølge en studie ledet av en norsk forskningsgruppe oppsto romerspurven gjennom hybridisering, mellom middelhavsspurv og gråspurv.[2][3] Det er også registrert hybridisering med pilfink (P. montanus).[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Middelhavsspurven blir cirka 15–16 cm lang og veier typisk 22–38 g.[4] Hannen er ganske lik gråspurven, men har nøttebrun hette, mørkere rygg og større innslag av sort på vingefjærene. Brystet er dessuten dekket av mørke spetter. Hunnen er kan være vanskelig skjelne fra gråspurvhunnen, men hun har brystet dekket av lysegrå spetter. De to underartene er svært like, men transcaspicus er lysere enn nominatformen under myting (spesielt hunnen).[4]

I likhet med andre spurver nærer også denne arten seg hovedsakelig av plantemateriale, spesielt frø av gress, kultivert korn og lave urter, men middelhavsspurvene eter også virvelløse dyr. Insekter som spises består som regel av larver av sommerfugler, rettvinger og flygemaur, mens biller synes å være mindre viktig.[4]

Middelhavsspurv er varierende resident, nomadisk og trekkende. I den vestlige delen av utbredelsesområdet opptrer arten ofte som standfugl, mens østlige populasjoner i større grad er trekkfugler.[4] Arten foretrekker et fuktig habitat, spesielt fuktige områder nær vann med trær og busker, og vanligvis i kultiverte områder, men habitatet strekker seg også til halvtørre stepper og halvørken.[4]

Hekketiden varierer med utbredelsen. I vest hekker fuglene gjerne i perioden aprilaugust, fra mars i Nord-Afrika og i august–oktober, og februar–mars på Kapp Verde. Fuglene finnes rundt bebyggelser, i likhet med sin slektning, men hekker oftest i trær nær elver og i andre fuktige områder. Den bygger et lukket rede, og hekker noen ganger inne i store reder til fugler, som storker. Hunnen legger normalt 2–6 egg, av og til opp til åtte. Begge kjønn ruger eggene, og inkubasjonen tar normalt cirka 11–14 dager. Begge foreldrene mater og steller for avkommet, som normalt forlater redet etter cirka 11–15 dager. Arten kan ha 2–4 årlige kull.[4]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Summers-Smith, D., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2016). Sparrow (Passer domesticus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ Hermansen JS, Sæther SA, Elgvin TO, Borge T, Hjelle E, Sætre G-P. 2011. Hybrid speciation in sparrows I: phenotypic intermediacy, genetic admixture and barriers to gene flow. Mol Ecol 20: 3812-3822.
  3. ^ Elgvin TO, Hermansen JS, Fijarczyk A, Bonnet T, Borge T, Sæther SA, Voje KL, Sætre G-P. Hybrid speciation in sparrows II: a role for sex chromosomes? Mol Ecol 20: 3823-3837.
  4. ^ a b c d e f g Summers-Smith, D. (2020). Spanish Sparrow (Passer hispaniolensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.spaspa1.01
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Sparrows (Passeridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.passer4.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]