Superart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En superart i biologien er en taksonomisk kategori som brukes for en gruppe på minst to distinkte, men nært beslektede arter. Uttrykket ble brukt og popularisert først av Bernhard Rensch og senere av Ernst Mayr. De to forfatterne spesifiserte at artene som utgjør en superart må være utbredt slik at artene må ha forskjellige levesteder (allopatrisk utbredelse).[1][2] Superart tilsvarer tysk Artenkreis (fra tysk Art (art) og Kreis (sirkel, ring)) og er også brukt i en del engelskspråklig faglitteratur (superspecies).

Superarter er spesielt interessante fordi de kan sies å representere et «øyeblikksbilde» av artsdannelsen – evolusjon tatt på fersk gjerning. Det er ikke noe skarpt skille mellom svært godt differensierte underarter og medlemmer av en superart, så betegnelsen er vanligvis tentative og noen ganger kontroversiell.[3]

Superarter i nomenklaturen[rediger | rediger kilde]

Begrepet superart brukes oftest i botanikken i tilfeller der det er usikkert om man har med en svært variabel art eller flere svært nærstående arter å gjøre. I zoologien regnes gråspurv, middelshavsspurv og romerspurv som én superart, hvor romerspurven antas å ha oppstått ved hybridisering mellom de to andre. I tilfeller der det ikke har vært gjort tilstrekkelig studier for å finne ut hvor mye kryssing som er mulig eller faktisk foregår, kan den beste tilgjengelige taksonomisk løsningen være å benytte superart som en nødløsning. Som biologisk kategori har «superart» verken et primæt eller sekundært taksonomiske nivå i International Code of Botanical Nomenclature, men er tillatt i henhold til artikkel 4.3.[4]

Beslektede fenomener[rediger | rediger kilde]

I en del slike artsgrupper foregår naturlig kryssinger mellom noen av artene. En slik superart med uklare artsgrenser kalles et artskompleks. En superart der alle artene krysser seg med andre, men ikke alle kan krysse seg med alle, er en ringart, i engelskspråklig litteratur også kalt Rassenkreis (fra tysk Rassen (rase, populasjon) og Kreis (sirkel, ring)). En ringart vil i mange tilfeller sannsynlig utvikle seg over tid for å bli en superart.[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Amadon, D. (1966). «The Superspecies Concept». Systematic Biology. 15 (3): 245–249. doi:10.2307/sysbio/15.3.245. 
  2. ^ FishBase glossary; "Artenkreis". FishBase. Retrieved 21 October 2013.
  3. ^ a b Paul R. Ehrlich, David S. Dobkin, and Darryl Wheye (1988). «Superspecies». 
  4. ^ McNeill, J.; Barrie, F. R.; Buck, W. R. m. fl.., redaktører. (2012), International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants (Melbourne Code), Adopted by the Eighteenth International Botanical Congress Melbourne, Australia, July 2011 (electronic utgave), Bratislava: International Association for Plant Taxonomy, http://www.iapt-taxon.org/nomen/main.php, besøkt 2012-12-20 .