Coenraad Jacob Temminck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coenraad Jacob Temminck

Coenraad Jacob Temminck (født 31. mars i Amsterdam 1778, død 30. januar 1858 i Lisse) var en nederlandsk aristokrat og zoolog, med tyngdepunkt på ornitologi. Temminck ble den første lederen av Nationaal Natuurhistorisch Museum i Leiden i 1820, en stilling han beholdt frem til sin død i 1858.

Temminck, sønn av Jacob Temminck og Alyda van Stamhorst, ble undervist hjemme av en sveitsisk huslærer frem til han, sytten år gammel, ble ansatt av Det nederlandske Ostindiske kompani som auksjonarius.

Hans far som var thesaurier (kasserer) for VOC hadde gitt en zoolog, Le Vaillant, anbefalingsbrev for en reise til Kapp det Gode Håp. Dette resulterte i at Le Vaillant dedikerte den første delen av verket «Histoire naturelle des Oiseaux d'Afrique» til ham. Mange av fuglene Le Vaillant tok med seg tilbake til Nederlandene, kjøpte Jacob Temminck, og disse befinner seg nå i Rijksmuseum i Amsterdam.

Senere møtte Coenraad Temminck den tyske ornitologen Meyer i Offenbach. Meyer hadde skrevet «Taschenbuch der Deutsche Ornithologie», og ble ikke bare Temmincks lærer men også hans venn. Seks måneder bodde Temminck hos Meyer i Offenbach, og senere besøkte Meyer ham i Amsterdam.

Temminck hadde ikke bare en god hukommelse, han var også en god observatør og hadde et godt håndlag ved konservering og utstopping av dyr og fugler. Etterhvert utviklet han en egen metode for konservering og utstopping (fortrinnsvis av fisk) som i museet i Wien var kjent som «Teemincks metode». Hans kjappe hukommelse og skarpe blikk gjorde det også mulig for ham å enkelt determinere og plassere dyr og fugler i deres rette familier.

I 1807 ble hans første verk utgitt, «Catalogue systématique du Cabinet d'Ornithologie et de la collection de Quadrumanes de C.J. Temminck. Avec une courte déscription des Oiseaux non-décrits», og det varte ikke lenge før han ble enda bedre kjent blant zoologene da den første delen av arbeidet hans om duene ble utgitt, «Histoire naturelle générale des Pigeons, avec figures en couleurs, peintes par Mme. Knip, née Pauline de Courcelles. Le texte par C.J. Temminck» (Tom. 1. 3 parties de 86 pl. gr. in fol. Paris 1808-11). Selv om denne delen var meget forseggjort, ble den ikke videreutviklet på grunn av problemer mellom Temminck og fr. Knip. Del to, som handler om eksotiske duer, ble påbegynt, men aldri fullført. Coenraad Temminck ga for tredje gang ut et bokverk om duene, denne gang i tre deler. Disse ble utgitt i Amsterdam fra 1813 til 1815 under tittelen «Histoire naturelle des Pigeons et des Gallinacées; avec 11 pl.».

Av kong Ludvig Bonaparte ble han utnevnt til kammerherre og samtidig til Ridder i unionens orden, men Temminck kunne aldri bli medlem av «Det generelle instituttet for kunst og vitenskap», som kongen hadde opprettet i mai 1808. Medlemmene ville ikke oppta Temminck fordi han ikke var en lærd mann. Han kunne hverken latin eller gresk. Etter at Nederlandene hadde blitt okkupert av Frankrike, og innlemmet i det franske keiserriket trakk Temminck seg tilbake fra offentlige aktiviteter. Fra perioden under keiser Napoléon Bonaparte er det ikke kjent at han hadde noen offisielle verv.

Da Nederlandene i 1815 ikke lengre var under fransk herredømme, utstyrte Temminck selv et frikorps som han også ledet. Med dem var han med på å jage franskmennene ut av det som ble Det forente nederlandske kongedømme, han skal ha etterfulgt de flyktende soldatene helt til Paris. Da han kom tilbake til Nederlandene med frikorpset, varte det ikke lenge før han vendte tilbake til vitenskapen. I 1815 ble første del av det følgende verket hans, «Manuel d'Ornithologie, ou tableau systématique des Oiseaux qui se trouvent en Europe, précédé d'une analyse du système général d'Ornithologie et suivi d'une table alphabétique des espèces.», utgitt i Paris. Dette var det første verket om europeiske fugler på mange år, og det ville ta 25 år før det ble fullført. Først i 1840 forelå alle dets fire deler. Blant ornitologene ble dette et godt kjent standardverk, som bortsett fra en systematisk oversikt og generell inndeling av fuglene også har eksakte beskrivelser og en oversikt over mange kjente, men spredte observasjoner med hensyn til fuglenes levevis sammen med nye observasjoner, foretatt av ham selv eller fortalt av andre til ham.

Senere ga han ut «Nouveau Recueil de Planches coloriées d'Oiseaux» (18201839), og han bidro betydelig til seksjonen om pattedyr i verket «Fauna japonica» (18441850) av Philipp Franz von Siebold.

En rekke fugle- og pattedyrarter er oppkalt etter Temminck, som Ancistrus temminckii, Aulacocephalus temminckii, Calidris temminckii, Catopuma temminckii, Cirrhilabrus temminckii, Coracias temminckii, Coracina temminckii, Cursorius temminckii, Dendrocopos temminckii, Ditrema temminckii, Eurostopodus temminckii, Hypoatherina temminckii, Lamiopsis temminckii, Macrochelys temminckii, Manis temminckii, Molossops temminckii, Orthonyx temminckii, Picumnus temminckii, Ptilinopus superbus temminckii, Tragopan temminckii, Zacco temminckii.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Las Posesiones holandesas en el Archipiélago de la India. Manila 1855.
  • Esquisses zoologiques sur la côte de Guiné ... le partie, les mammifères. Brill, Leiden 1853.
  • Coup-d'oeil général sur les possessions néerlandaises dans l'Inde archipélagique. Arnz, Leiden 1846–49.
  • Nouveau recueil de planches coloriées d'oiseaux. Levrault, Paris 1838.
  • Monographies de mammalogie. Dufour & d'Ocagne, Paris, Leiden 1827–41.
  • Atlas des oiseaux d'Europe, pour servir de complément au Manuel d'ornithologie de M. Temminck. Belin, Paris 1826–42.
  • Nouveau recueil de planches coloriées d'oiseaux, pour servir de suite et de complément aux planches enluminées de Buffon. Dufour & d'Ocagne, Paris 1821.
  • Observations sur la classification méthodique des oiseaux et remarques sur l'analyse d'une nouvelle ornithologie élémentaire. Dufour, Amsterdam, Paris 1817.
  • Manuel d'ornithologie  ou  Tableau systématique des oiseaux qui se trouvent en Europe. Sepps & Dufour, Amsterdam, Paris 1815–40.
  • Histoire naturelle générale des pigeons et des gallinacés. Sepps, Amsterdam 1808–15.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alexis J. P. Raat: Alexander von Humboldt and Coenraad Jacob Temminck. i vol. 21 Zoologische Bijdragen. Brill, Leiden 1976.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]