Gabriel Fauré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gabriel Fauré
Gabriel Urbain Fauré
Gabriel Fauré Paul Nadar 1905.JPG
FødtGabriel Urbain Fauré
12. mai 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PamiersRediger på Wikidata
Død4. november 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière de Passy[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Marie Fauré (1883–)[5]Rediger på Wikidata
Partner(e) Emma Bardac, Marguerite HasselmansRediger på Wikidata
Barn Emmanuel Fauré-Fremiet, Philippe Fauré-FrémietRediger på Wikidata
Utdannet ved École Niedermeyer de ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist, organist[6], musikkforsker, musikkpedagog, pianist[7], kapellmester, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1923)[8], ridder av Æreslegionen (1890)[8], offiser av Æreslegionen (1903)[8], kommandør av Æreslegionen (1910)[8], storoffiser av Æreslegionen (1920)[8], medlem av Institut de France (1909)[8]Rediger på Wikidata
Perioderomantisk musikk, Impresjonisme
Sjangre/
former
Opera, romantisk musikk,[9][10] klassisk musikk[11][12]
InstrumentPipeorgel
IMDBIMDb

Gabriel Fauré (født 12. mai 1845 i Pamiers i Ariège i Midi-Pyrénées, død 4. november 1924 i Paris) var en fransk komponist og organist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gabriel Fauré var fra ni års alder elev under Louis Niedermeyer og (fra 1861) Camille Saint-Saëns ved École Niedermeyer.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble organist i Rennes 1866. I 1870 ble han innrullert i hæren og deltok under beleiringen av Paris under Den fransk-prøyssiske krig. Under Pariskommunen oppholdt han seg Rambouillet og i Sveits.

Da han vendte tilbake til Paris i oktober 1871 ble han organist og kapellmester i Saint-Sulpice. Han var i med i kretsen rundt Pauline Viardot, og var samme år med på å stifte Société Nationale de Musique. Han ble også organist ved St. Honoré.

Fra 1874 var han organist i Madeleine-kirken i Paris, hvor han fylte inn for Saint-Saëns som var kirkens faste hovedorganist. Han overtok denne stillingen da Saint-Saëns ble pensjonist i 1877.

Han etterfulgte Jules Massenet som professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris i 1896 og var konservatoriets direktør fra 1905. Hans tid ved konservatoriet ble preget av konflikter med konservative krefter i undervisningen som Fauré forsøkte å gestalte på sin måte. Han ble tvunget til å avgå i 1920. Blant hans elever var Maurice Ravel og Nadia Boulanger.

For sitt virke ble han i 1920 tildelt Æreslegionens storkors.

Fauré skrev musikk i et bredt utvalg sjangre; blant hans mest kjente verk er Rekviem i d-moll og Pavane (op. 50).

Verkliste[rediger | rediger kilde]

  • Cantique de Racine, opus 11 tilegnet César Franck
  • Violinsonate nr. 1 A-dur, opus 13 (1875–1876)
  • Pianokvartett nr. 1 c-moll, opus 15 (cirka 1877–1883)
  • Berceuse, opus 16 (1879) (for fiolin og piano/fiolin og orkester)
  • Romance Bb-dur, opus 28 (cirka 1877)
  • Pianokvartett nr. 2 g-moll, opus 45 (cirka 1885–1886)
  • Requiem, opus 48
  • Pavane i fiss-moll, opus 50
  • Dolly Suite, opus 56 (1893–1897)
  • Shylock Suite, opus 57
  • Andante Bb-dur, opus 75 (cirka 1878)
  • Messe Basse (cirka 1880)
  • Pelléas et Mélisande (suite), opus 80 (inspirert av Maurice Maeterlincks skuespill med same navn)
    • Prélude
    • Fileuse
    • Sicilienne
    • La Mort de Mélisande
  • Pianokvintett nr. 1 d-moll, opus 89 (cirka 1887–1906) tilegnet Eugène Ysaÿe
  • Violinsonate nr 2 e-moll, opus 108 (1916)
  • Masques et Bergamasques (Suite), opus 112
  • Pianokvintett nr. 2 c-moll, opus 115 (1921) tilegnet Paul Dukas
  • Strykekvartett E-dur, opus 121 (cirka 1923)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 26. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gabriel;n=faure;oc=3, oppført som Gabriel Fauré
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som Gabriel Faure, GeneaStar person ID faure
  5. ^ a b NNDB, besøksdato 18. mars 2019, www.nndb.com
  6. ^ muse.jhu.edu
  7. ^ www.nytimes.com
  8. ^ a b c d e f ISBN-10 0824070739, side(r) 4
  9. ^ http://www.arkivmusic.com/classical/Name/Tom-Etheridge/Performer/390558-2.
  10. ^ http://www.sinfinimusic.com/uk/learn/composers/gabriel-faure.
  11. ^ http://www.mp3million.com/download/Gabriel%20Faure/Piano%20Quintets.
  12. ^ http://www.cdbaby.com/Artist/CathyHung.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Jost (utg.): Gabriel Fauré. Werk und Rezeption. Mit Werksverzeichnis und Bibliographie. Kassel/Basel/London/New York/Prag 1996. ISBN 3-7618-1271-X
    • Marie-Claire Beltrando-Patier: Gabriel Fauré – Leben und Werk. in: Peter Jost (Hrsg.): Gabriel Fauré. Werk und Rezeption. Mit Werksverzeichnis und Bibliographie. (1996) S. 21–37
  • Philippe Fauré-Fremiet: Gabriel Fauré. Albin Michel, Paris 1957.
  • Vladimir Jankélévitch: Gabriel Fauré et l’inexprimable. Paris 1974.
  • Marie-Claire Beltrando-Patier: Les Mélodies de G. Fauré. Thèse de doctorat, Université de Strasbourg II. Strasbourg 1978.
  • Gabriel Fauré: Correspondance présentée et annotée par Jean-Michel Nectoux. Paris 1980.
  • Michel Faure: Musique et société du Second Empire aux années vingt autour de Saint-Saëns, Fauré, Debussy et Ravel. Paris 1985.
  • Jean-Michel Nectoux: Gabriel Fauré „Les Voix du clair-obscur“. Paris 1990, 2008. ISBN 2-213-63547-1
  • Jean-Michel Nectoux: Fauré : seine Musik – sein Leben; »Die Stimmen des Clair-obscur«, Kassel ; Basel [u. a.] : Bärenreiter, 2013, ISBN 978-3-7618-1877-0
  • Jessica Duchen: Gabriel Fauré. Phaidon Press, London 2000. ISBN 0-7148-3932-9
  • Graham Johnson: Gabriel Fauré, the songs and their poets. Farnham 2009. ISBN 0-7546-5960-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]