James Lawrence Chaworth-Musters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Lawrence Chaworth-Musters
Født1. juli 1901Rediger på Wikidata
AnnesleyRediger på Wikidata
Død12. apr. 1948[1]Rediger på Wikidata (46 år)
London[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Zoolog, offiserRediger på Wikidata
Utdannet ved Gonville and Caius CollegeRediger på Wikidata
Far John Patricius Chaworth-MustersRediger på Wikidata
Mor Mary Anne SharpeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Geographical SocietyRediger på Wikidata
Statue av James Lawrence Chaworth-Musters ved Vaulen i Surnadal

James Lawrence «Jim» Chaworth-Musters (født 1. juli 1901 i Annesley i Nottinghamshire,[3] død 12. april 1948 i London[4]) var en britisk zoolog og offiser.

Han studerte medisin (uten å fullføre til legeeksamen) og geografi ved Caius College, Cambridge. Han var «fellow» av Royal Geographical Society.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Annesley Hall i Nottinghamshire tilhørte familien Chaworth fra middelalderen. Dobbeltnavnet Chaworth-Musters ble til da James Lawrence Chaworth-Musters tippoldemor avslo nabogutten Lord Byrons tilnærming og i stedet giftet seg med John Musters.[5]

Chaworth-Musters kom fra en velstående og mektig familie av landeiere i Annesley Park, Nottinghamshire.[4] Foreldrene var John Patricius og Mary Ann Chaworth-Musters. Faren var «magistrate» og «High Sheriff of Nottinghamshire» (et hovedsakelig seremonielt verv). James Lawrence Chaworth-Musters eldste bror ble født i Norge. Familien hadde en eiendom på Lysne ved Lærdalselva. Hans eldre bror overtok familiesetet Annesley Hall som hadde vært i familien siden middelalderen.[6]

Familien hadde kjøpt flere eiendommer i Surnadal og han arvet disse. Han bodde i Surnadal i lange perioder og snakket surnadalsdialekt «som en innfødt». Han drev feltstudier i Surnadal og sendte utstoppede dyr og fugler til England. Surnadal kommune kjøpte eiendommene etter Chaworth-Musters død og drev dem videre som friluftsområde/museum.[7] Fylkesmannen avduket i 2004 en minneplate over Chaworth-Musters i Surnadal.[8]

Gården Vaulen i Surnadal tilhørte familien Chaworth-Musters

Zoologi[rediger | rediger kilde]

Chaworth-Musters' viktigste arbeid var systematisk studie av pattedyr og han arbeidet i 20 år i pattedyravdelingen på British Museum. Han deltok i ekspedisjoner til blant annet Jan Mayen, Atlasfjellene i Marokko, Kyrenaika, Russland og Afghanistan. Han publiserte lite selv, men etterlot et viktig uferdig manuskript.[4] Han deltok på Hagbard Ekerolds ekspedisjon til Jan Mayen i 1921[9] (Ekerold annekterte øya i januar 1922[10]). Ifølge Hans Thomas Lange Schaanning merket han fugler på Utsira (med ringer fra stasjonen på Helgoland) allerede i 1934[11][12] (1927 ifølge andre kilder). Han var overbevist om at sjeldne trekkfugler fra Sibir til de britiske øyer mellomlandet på kysten av Norge. Særlig Utsira som ligger så langt ute ville være rette stedet å undersøke. På Utsira dokumenterte han seks nye fuglearter i Norge: gulbrynsanger, dvergfluesnapper, tartarpiplerke, rosenfink, vierspurv og dvergspurv.[13][14] Han skjøt også en brunhodespurv på Utsira i 1937, det var første gangen fuglen ble påvist i Norge.[15] Over 100 forskjellige arter ble påvist på Utsira i årene 1934-1937. Sibirpiplerke var tidligere ikke observert i Europa.[16] Funnet av sibirpiplerke på Utsira i 1937 var oppsiktsvekkende.[17]

En samling tegninger av hvaler og planter hovedsakelig fra Norge er bevart ved University of Nottingham. I Afghanistan ble en museart, Musterii, oppdaget av ham.[18]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da andre verdenskrig brøt ut høsten 1939 befant han seg i India og reiste til Bergen der han arbeidet som visekonsul.[19] Olav Riste antyder at Chaworth-Musters var på oppdrag som agent i Norge før den tyske okkupasjon,[20]) og da Norge ble invadert forsøkte han å ta seg på ski østover.[4] Haga oppgir at han befant seg på Nordmøre under invasjonen i april 1940.[21] Krigshandlingene tvang ham tilbake til kysten, (Nordfjord ifølge Olav Riste[20]) og han overbeviste en fisker om å gå til Shetland med båt (fiskeskipperen var Edvin Nore fra Bryggja ved Måløy og de gikk fra Måløy 10. mai ifølge Ragnar Ulstein[22]). Chaworth-Musters tok med seg to britiske soldater som hadde ligget i skjul i nærheten. I Storbritannia tjenestegjorde han som løytnant i marinen og arbeidet der sammen med de norske styrkene i eksil. Han ble tildelt den norske krigsmedaljen for sin innsats.[4] Shetlandsfarten i regi av SOE begynte formelt i desember 1940, men Chaworth-Musters og major Boughton Leigh hadde fra sommeren 1940 organisert ekspedisjoner med norske fiskebåter.[21]

James Lawrence Chaworth-Musters ble tildelt den norske krigsmedaljen for sin innsats under andre verdenskrig.

Ifølge Olav Riste var Chaworth-Musters den sentrale personen på britisk side i de første sabotasjetiltakene i det okkuperte Norge. Chaworth-Musters skal «straks» han kom seg over Nordsjøen ha engasjert seg i irregulær krigføring i Norge. I slutten av mai 1940 var Chaworth-Musters i Lerwick sammen med en gruppe nordmenn. I månedsskiftet mai-juni reiste tolv mann til Vestlandet med den danske båten «Hospits». Dette var den første sabotørgruppa sendt til det okkuperte Norge. I begynnelsen juni 1940 la de opp våpendepot og sprengte 17. juni rørgaten på Bjølvefossen i Hardanger. Gruppen ødela også kraft- og telefonlinjer i Hordaland. De lykkes ikke med å sprenge Bergensbanen. Han var også liaisonoffiser overfor den norske London-regjeringen (ved utenriksminister Koht og forsvarsminister Ljungberg) i saker som gjaldt SOE.[20]

Senere var Chaworth-Musters med i etableringen av Kompani Linge.[22][23] Blant de mange norske flyktningene som kom over Nordsjøen så Boughton-Leigh og Chaworth-Musters flere som de mente egnet seg til sabotasjeoppgaver i Norge. Odd Starheim, Alf Lindeberg, Frithjof Pedersen Kviljo, Ruben Langmo, Gunnar Fougner og Nils Nordland kom til Storbritannia på ettersommeren og ble de første medlemmene av Kompani Linge. Kort tid etter at Martin Linge kom fra Åndalsnes til Storbritannia ble han satt til å arbeide sammen med Boughton-Leigh og Chaworth-Musters for å verve og øve unge norske menn til spesialoppdrag for SOE.[23] Etter krigen arbeidet Chaworth-Musters på Museum of Natural History i London.[24]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Surendals fugler. Norsk ornitologisk tidsskrift, serie II, nr 7. Stavanger, 1926.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 17. april 1948
  2. ^ The Times, utgitt 13. april 1948, «"... Chaworth-Musters died suddenly on Sunday night in London..."»
  3. ^ Parker, H. W. (1948). Mr. JL Chaworth-Musters. Nature, 161, 755-755.
  4. ^ a b c d e f Morrisson-Scott, T. C. S. (1949): James Lawrence Chaworth-Musters. Journal of Mammalogy 30 (1): 95-96.https://www.jstor.org/stable/pdf/1375206.pdf
  5. ^ https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/biographyofjohnmusters(1777-1849)andmaryannmusters(1786-1832).aspx
  6. ^ «The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk (engelsk). Besøkt 31. juli 2017. 
  7. ^ Hyldbakk, Hans (1980). Gards- og ættesoge for Surnadal. [Surnadal]: Forfattaren. 
  8. ^ https://www.tk.no/speilet/overveldet-over-musters-markering/s/1-113-1238000
  9. ^ Jan Mayen: en oversikt over øens natur, historie og betydning. Oslo: Brøgger. 1929. 
  10. ^ https://nbl.snl.no/Hagbard_Ekerold
  11. ^ Tveit, Bjørn Olav, Bjørn Olav (2004). Fugler og fuglafolk på Utsira. Utsira: Utsira Fuglestasjon. s. 14. 
  12. ^ Schaanning, Hans Thomas Lange (1936). "Vingede skarer - trekkresultater fra Utsira" i Stavanger Museums Årshefte 1935-36. Stavanger: Stavanger Museum. s. 88. 
  13. ^ Sørensen, Ingvar (1998). Josefslosene: ute ved Nordsjøen. Vedavågen: I. Sørensen. ISBN 8299460026. 
  14. ^ Bernhoft-Osa, Anders (1976). Folk og fugl: av en fugleforskers erindringer. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202035430. 
  15. ^ Løvenskiold, Herman L. (1947). Håndbok over Norges fugler. Oslo: Gyldendal. 
  16. ^ Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1959. 
  17. ^ Skipnes, Kolbjørn (1998). Førstegangsfunn av fugler i Norge, i fugleskinnsamlingen på Stavanger Museum. Stavanger: Stavanger museum. 
  18. ^ https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/firstworldwarservice.aspx#jim
  19. ^ Pitt (23.10.1945). «En norgesvenn forlater landet». Arbeider Avisen: 4 – via Nasjonalbiblioteket. 
  20. ^ a b c Riste, Olav (1973). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Det Norske samlaget. s. 99, 106. ISBN 8252102700. 
  21. ^ a b Haga, Arnfinn (1979). Natt på norskekysten: den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940-43. Oslo: Cappelen. ISBN 8202044227. 
  22. ^ a b Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837. 
  23. ^ a b Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug. 
  24. ^ «The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk. Besøkt 4. september 2020.