Jan Herman Linge
| Jan Herman Linge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. jan. 1922 Trondheim | ||
| Død | 25. juni 2007 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, skipskonstruktør |
||
| Far | Martin Linge |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Kompani Linge |
||
| Utmerkelser | Jacobprisen (1988), Deltagermedaljen, Krigsmedaljen, St. Olavs Orden (1998), DOGA-merket for design og arkitektur (1971) |
||
Jan Herman Linge (født 28. januar 1922 i Trondheim, død 25. juni 2007[1] i Asker) var en norsk ingeniør og båtkonstruktør. Han var sønn av skuespilleren Martin Linge og hustru Margit F. Vogt. Faren, Martin Linge, er mest kjent som den første kompanisjef i NORIC 1, etter krigen kjent som Kompani Linge.
Praksis og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Linge dro til sjøs 15 år gammel på MT «Oro» av Arendal. Han trivdes svært godt på de syv hav og alle planer om videre utdannelse ble stilt i bero. Faren var ikke enig i sønnens prioriteringer og dro ut i verden for å finne ham og få ham hjem. De møttes i Singapore og sammen mønstret de på et annet skip i 1939 og jobbet seg hjemover.
Linge hadde praksistid ved skipsverft i 1940 og 1941. Han startet sine studier i 1942, men krigen satte en foreløpig stopper for disse. Han gjenopptok studiene etter krigens slutt og utdannet seg til skipsingeniør (Naval Architect) i England og USA i 1946–1949.
Krigsår[rediger | rediger kilde]
Linge flyktet til Sverige i den selvkonstruerte og -bygde seilbåten «Vito». Derfra kom han seg videre til England med en britisk kanonbåt. Linge ble utdannet som SOE-agent og var med i Kompani Linge 1944–1945. Han landet i det tysk-okkuperte Norge i fallskjerm vinteren 1944/1945 som sabotør og instruktør for Hjemmestyrkene (Milorg) i D12 (Akershus/Hedmark). Linge ble senere tatt til fange under en aksjon og sendt til Tyskland etter Gestapoforhør. Linge klarte å rømme underveis, og kom seg over til de fremrykkende amerikanske styrkene.[2] Tidlig i april 1945 kom han tilbake til England, og ble instruktør for nye agenter.
Arbeidsår[rediger | rediger kilde]
Da Linge kom hjem fra praksisopphold hos bl a Sparkman & Stevens i USA før jul 1948 fikk han ansettelse i Båtservice A/S hvor en partner, Egil Bjørn-Hansen hadde startet Lyngør Båtbyggeri i 1945. Linge hadde tegnet en 24' turseilbåt, Honeymoon for eksport til USA som han overså seriebygging av på Lyngør Båtbyggeri. For dem tegnet han også en rekke planende finerbåter og en 28' hurtiggående motorbåt "Simba" som var som en nedskalert versjon av det som skulle bli MTB "Nasty" med to motorer og v-drev. Linge arbeidet så som ingeniør i A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted (Båtservicegruppen) i Mandal i 1949-1956. I denne tiden konstruerte han motortorpedobåten «Nasty» som ble grunnlaget for Tjeld-klassen. Disse båtene var i kontinuerlig produksjon fra høsten 1957 (prototypen «Nasty») til omkring 1970. Båttypen ble også eksportert til Tyskland, Hellas, Tyrkia og USA. Totalt ble det bygget 42 båter i denne klassen i Norge. Dessuten ble seks bygget i USA. Linge ble en ettertraktet designer for seil og motorbåter i tre før plastbåter ble viktigst fra 1962.
I sitt eget båtdesign- og konsulentfirma, Jan H. Linge A/S, konstruerte Linge en rekke hurtiggående motorbåter for Draco, Fjord, Windy og andre. Linge konstruerte seilbåten Soling, som ble valgt til olympisk klasse i 1968 og var med i hele åtte olympiske leker. Yngling, også tegnet av Linge, ble internasjonal klasse i 1979 og olympisk klasse fra Athen-OL 2004. Linge har også konstruert diverse 5,5 metere, andre seilbåter og havseilere. Linge-konstruksjoner kjennes gjerne på «ling»-endelsen i navnet. Seilbåten Killing er et unntak, den er konstruert av Sigurd Fr. Herbern[3] på Killingen i Lysakerfjorden, en av Linges læremestre. Blant Linge-konstruksjonene finner man:
Seilbåter[rediger | rediger kilde]
- Dingyling 6 rojolle
- Lærling 12 produseres i Nederland[4]
- Jypling 18 1977 – ? 2manns regattabåt med trapes og stor seilføring.
- Yngling 21 1967 – ? regatta og dagsturseiler
- Firling 24 1971 – ? liten og trygg familie-motorseiler, med utenbordsmotor.
- Soling 27 regattabåt
- Smiling 28 1973 – ? langkjølt familieseiler
- Brisling 28 en variant av Smiling
- Halling, en 1/2-tonner bygget i 1982 i kevlar og porøse plater, kun ett eksemplar.
- Willing 31 finnekjølt familieseiler
- Gambling 34 finnekjølt familieseiler
Motorbåter[rediger | rediger kilde]
- Musling 12/370
- Musling/Wesling 14/430
- Gromling 15 en krympet 15 fot Wesling
- Rana 16 Line (1969-1970-tallet) Kun 50 stk produsert[trenger referanse]
- Wesling 16 i flere varianter. Kalles også Musling 490.
- Tromling 17 daycruiser for utenbordsmotor. Produsert av Polar.
- Fjordling 17 og 18/550 i flere varianter, levert både med utenbordsmotor og hekkagregat.
- Fjord Sport 21
- Fjord Bermuda 21
- Fjord Olympic 21
- Fjord daycruiser 21 HT
- Fjord Olympic 21 Sport
- Snekling 25 snekke
- Mekling 27 cabincruiser med uortodoks planløsning, åpen eller med hardtop, for 1-2 hekkaggregat.
- Sagaling 30 familiesnekke
- Fjord Diplomat 30
- Dreamling 32
- 20 HT Sportling
- 24 Styling
- 27 Stirling
- 24 Cabincruiser
- 24 Daycruiser
- 22 Daycruiser
- 24 Halfcabin
- 22 Funcab
- 22 Sport
- 23 Funcab
- 25 Funcab
- 27 Sterling
- 7500
- 7800
- 8000 FC/CC
- 9000 FC/CC
Det er totalt bygget omtrent 10 000 motorbåter og 10 000 seilbåter av Linges forskjellige konstruksjoner.
Tillitsverv[rediger | rediger kilde]
- Medlem av ISAF i en årrekke
- Teknisk rådgiver og reserve i sommer-OL:
- Helsingfors 1952
- Roma 1960
- Tokyo 1964
- Mexico 1968
Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]
|
Utmerkelser
|
|||
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001.[2]
- Krigsmedaljen[2]
- Deltagermedaljen[2]
- Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Råds Ærespris 1966 (innsats for norsk industri)
- «Merket for god design» i 1971 for seilbåten Yngling
- Jacob-prisen i 1988 som formgiver
- International Sailing Federations (ISAF) gullmedalje 2000
- ISAF Beppe Croce trofé 2002
Jan Herman Linge ligger begravet med sin far, Martin Linge, og sin kone, Tuva Løvland Linge (1923 – 2015), under samme gravsten like vest for krematoriet på Vestre gravlund i Oslo.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Jan Herman Linge er død». www.vg.no (norsk). 28. juni 2007. Besøkt 24. januar 2019.
- ^ a b c d Arisholm, Torstein (28. september 2014). «Jan Herman Linge». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 19. januar 2019.
- ^ http://www.marmuseum.no/no/bibliotek/bat-_og_skipstegninger/tegningslister/sigurd_herbern/ side 5 og 6.
- ^ http://www.laerling.nl/
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Birger Kullmann, Mikkel Thommessen; Båtkonstruktøren Jan Herman Linge - Livet og båtene Pax Forlag 2022 ISBN 978-82-530-4357-9