Rudolf Brandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Brandt som tiltalt i Legeprosessen i Nürnberg

Rudolf Brandt (født 2. juni 1909 i Frankfurt (Oder) i Brandenburg i Tyskland, henrettet 2. juni 1948 i krigsforbryterfengselet i Landsberg) var en tysk offiser i SS og offentlig tjenestemann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Rudolf Brandt var utrdannet stenotypist. Etter et juridisk studium i Berlin og Jena promovering til Dr. jur. i 1934 ble han ministerialråd og sjef for ministerialbyrået i Rikets innenriksministerium. Ellerede før dett var han i 1932 blitt medlem av NSDAP[1] (Mitgliedsnummer 1.331.536) og i 1933 av SS (Mitgliedsnummer 129.771).

Fra 11. deseember 1933 var Brandt med i Reichsführers-SS-personlige stab. Fra 1936 arbeidet han som personlig administrativ offiser for Reichsführer-SS Heinrich Himmler fra 1936. Han var også rådgiver og leder for ministerens kontor ved Innenriksministeriet. Han kom med tiden å bli kalt «Himmlers høyre hånd».[2] Fra slutten av 1930-årene var han Himmlers forbindelsesoffiser til innenriksministeriet, og fra 1943 ministerialråd i innenriksministeriet.

Han var delaktig i administreringen av de medisinske eksperiment som ble utført på fanger i Nazitysklands konsentrasjonsleirer. Blant annet bar han ansvar for at minst 86 jøder ble myrdet slik at deres skjeletter skulle inngå i professor August Hirts samling i Strassburg.[2]

I Det tredje rikes aller siste dager var han en av Heinrich Himmlers få ledsagere. Han ble arrestert, antagelig i slutten av mai 1945, i Bremervörde.[3]

Krigsforbryterrettergang[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble han tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen. Tiltalen dekket fire punkter:

  1. Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
  2. Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer
  3. Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
  4. Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS

Brandt erklærte seg ikke skyldig. Han ble i likhet med de andre tiltalte i prosessen frikjent på punkt 1, ettersom retten mente at det falt utenfor deres jurisdiksjon. På de tre andre punktene ble han kjent skyldig, ettersom han hadde vært ansvarlig for administrasjon og koordinasjon av eksperimenter i konsentrasjonsleirer, og dømt til døden.

Rudolf Brandt ble henrettet ved hengning på sin 39-årsdag, den 2. juni 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, S. 71.
  2. ^ a b Klee 2007, s. 71
  3. ^ Rudolf Brandt auf www.deathcamps.org