Karl Gebhardt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karl Gebhardt
Bundesarchiv Bild 183-S73523, Karl Gebhardt.jpg
Født23. november 1897
Haag in Oberbayern
Død2. juni 1948 (50 år)
Landsberg am Lech
henrettelse
Beskjeftigelse Kirurg, universitetslærer
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Livssyn Rejecting the blood
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten

Karl Gebhardt i 1935
Karl Gebhardt under legeprosessen i Nürnberg i 1947

Karl Gebhardt (født 23. november 1897, død 2. juni 1948) var en tysk lege. Han var Reichsführer-SS Heinrich Himmlers personlige lege, og var en av hovedmennene bak medisinske eksperimenter i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gebhardt ble født i Haag i Bayern. Han begynte å studere medisin i München i 1919 hvor han også deltook i Frikorps Oberland. I 1935 fikk han sin habilisasjon, og året etter ble han amanuensis i Berlin. Fra 1937 var han professor i ortopedisk kirurgi.

Karriere som nazilege[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg inn i NSDAP den 1. mai 1933. To år senere gikk han også inn i SS, og ble overlege ved sanatoriet i Hohenlychen i Uckermarck. Han omstilte det fra et tuberkulosesanatorium til en ortopedisk klinikk, og under andre verdenskrig til et sykehus for Waffen-SS. I 1938 ble han Heinrich Himmlers personlige lege, og ble etterhvert forfremmet til Gruppenführer i SS.

Gebhardt beordret, samordnet og deltok i eksperimenter på fanger i flere konsentrasjonsleirer, spesielt i kvinneleiren Ravensbrück (som lå nær Hohenlychen) og i Auschwitz. Dette gjorde han i samarbeid med blant annet legene Fritz Fischer og Herta Oberheuser som tjenestegjorde som hans assistenter.

De første eksperimentene Gebhardt fikk ordre om å utføre kom på ordre av Himmler selv, etter at Obergruppenführer Reinhard Heydrich døde som følgene av attentat forøvet i Praha i sluttet av mai 1942. Gebhardt var blitt kalt til Praha av Himmler for å forsøke å redde Heydrichs liv. Theodor Morell rådet Gebhardt til å behandle Heydrich med sulfonamid, men Gebhardt anså at Heydrich skulle komme seg uten antibiotikabehandling.[1] Heydrich døde av sepsis åtte dager etter attentatet og Himmler beskyldte Gebhardt for forsømmelser.

Den 20. juli 1942 innledet Fischer, på ordre fra Gebhardt, sulfonamid-eksperiment på en gruppe kvinner i Ravensbrück.[2] Gebhardt aktet med dette å frivaske seg fra ansvaret for Heydrichs død.

Under deler av andre verdenskrig var han president for det tyske Røde Kors.

I 1947 ble han stilt for retten i Legeprosessen i Nürnberg. Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden den 20. august 1947. Gebhardt ble hengt i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heberer & Matthäus 2008, s. 134
  2. ^ «Experiments by SS-Brigadefuehrer Gebhardt on the Combatting of Gas-Gangrene». Nuremberg Trials Project (engelsk). Harvard Law School Library. Arkivert fra originalen 2012-08-10. Besøkt 10. august 2012.