Asbjørn Kjønstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Asbjørn Kjønstad
Født6. februar 1943
Død14. februar 2015[1] (72 år)
Oslo[1]
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Rettssikkerhetsprisen (2013), Karl Evangs pris (2007), æresdoktor ved Københavns Universitet (2012)[2]

Asbjørn Kjønstad (født 6. februar 1943 i Frol i Nord-Trøndelag, død 14. februar 2015 i Oslo[3]) var en norsk jurist og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder var trygderett, helserett, sosial vernerett, erstatningsrett og statsforfatningsrett. Han har i media ofte blitt omtalt som «røykelovens far».[4]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp som bondesønn på Vollan i Frol i Levanger kommune.[5]

Kjønstad ble cand. jur. i 1970. I 1978 ble han dr. juris, og samme år utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har siden hatt forskningsopphold ved Advanced Legal Studies i London i 1980 og Boston University 1995–96.

Verv[rediger | rediger kilde]

Kjønstad var bestyrer for Institutt for privatrett 1984–1985, prodekanus for Det juridiske fakultet 1983–1985 og dekanus 1986–1988. Han var medlem av Det akademiske kollegium 1986–1988 og 1999–2001.

Asbjørn Kjønstad var redaktør for Lov og Rett 1991–2000. Fra 2004 var han redaktør for Tidsskrift for erstatningsrett.

Han ledet åtte offentlige utredninger, og var leder for Ankenemda for sykepenger siden 1978. Han var også visepresident for European Institute of Social Security (EISS).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article10655121.ece, 16. feb. 2015
  2. ^ https://universitetshistorie.ku.dk/personer_og_priser/aeresdoktorer/, 10. apr. 2019
  3. ^ NTB (15. februar 2015). «Asbjørn Kjønstad er død». Bergens Tidende. Besøkt 15. februar 2015. 
  4. ^ Simonsen, Marie (7. februar 2013). «Røykelovens DNA». Dagbladet. Besøkt 10. desember 2014. 
  5. ^ Kanestrøm, Jorunn (15. november 2012). «En nestor i nestekjærlighet». Universitetet i Oslo. Besøkt 10. desember 2014. 
  6. ^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]