Leander Starr Jameson
| Leander Starr Jameson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1853[1][2] Stranraer | ||
| Død | 26. nov. 1917[1][2] (64 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University College London Sudbury Grammar School UCL Medical School | ||
| Parti | Unionist Party | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden | ||
Leander Starr Jameson (født 9. februar 1853, død 26. november 1917), også kjent som «Doctor Jim» eller «The Doctor», var en britisk kolonistatsmann som var best kjent for sin innvirkning i Jameson-raidet. Han var statsminister i Kappkolonien mellom 1904 og 1908.
Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]
Han ble født 9. februar 1853, veldig tidlig på morgenen, i Stranraer på vestkysten av Skottland og var sønn av Robert William Jameson (1805–1868). Jameson og hans kone hadde tolv barn, og Leander Starr var den yngste. Leander Starr var grandnevø av professor Robert Jameson, professor ved University of Edinburgh.
Leander Starrs noe uvanlige navn skyldtes at faren hadde blitt reddet fra drukning av en amerikansk omreisende morgenen da han ble født. Amerikaneren fisket ham opp av en kanal eller elv med bratte bredder som Robert William hadde falt ned i mens han gikk en tur i påvente av sin sønns fødsel. Den fremmede het «Leander Starr» og ble umiddelbart gjort til gudfar for babyen som ble oppkalt etter ham. Robert William startet sin karriere som advokat i Edinburgh og var Writer to the Signet før han ble skuespillforfatter, poet og redaktør av Wigtownshire Free Press.
Robert William Jameson var radikaler og reformist, og han var forfatter av det dramatiske diktet Nimrod (1848) og Timoleon, en tragedie i fem akter preget av antislaveri–bevegelsen. Timoleon ble fremført ved Adelphi Theatre i Edinburgh i 1852 og gikk til en andre utgave. Jameson–familien flyttet etter hvert til London hvor de bodde i Chelsea og Kensington. Leander fikk på Godolphin School i Hammersmith hvor han gjorde det godt både i skolearbeid og konkurranser før hans universitetsutdannelse.
Leander Starr utdannet seg i medisin ved University College Hospital i London. Han bestod sin eksamen i januar 1870. Han utmerket seg som medisinstudent og fikk gullmedalje i materia medica. Etter at han var kvalifisert som lege, ble Leander Starr medisinsk offiser ved University College Hospital.
Etter å han fungert som huslege, huskirurg og anatomidemonstrator og viste lovende tegn til en suksessrik profesjonell karriere i London, brøt hans helse sammen av overarbeid i 1878, og han dro til Sør-Afrika og slo seg ned med en praksis i Kimberley. Der fikk han raskt et meget godt rykte som lege. Han hadde pasienter som president Kruger og matabelehøvdingen Lobengula og kom mye i kontakt med Cecil Rhodes.
Jameson var en stund induna for matabelekongens favorittregiment, Imbeza. Lobengula uttrykte glede over Jamesons vellykkede medisinske behandling ved å hedre ham med den sjeldne statusen induna. Selv om Jameson var en hvit mann, gikk han gjennom innlemelsesseremoniene som var forbundet med denne æren.
Jamesons status som induna gav ham fordeler, og i 1888 lyktes han i å bruke sin innflytelse over Lobengula til å få høvdingen til å gi rettigheter til Rhodes agenter som førte til opprettelsen av British South Africa Company. Da selskaper satte i gang med å åpne Mashonaland, oppgav Jameson sin praksis og sluttet seg til pionérekspedisjonen i 1890. Fra denne tiden av var hans fremgang bundet til Rhodes planer i nord. Umiddelbart etter at kolonnen hadde okkupert Mashonaland, dro Jameson sammen med Frederick Selous og A.R. Colquhoun østover til Manicaland og var avgjørende i å sikre mesteparten av landet som Portugal gjorde krav på til fordel for selskapet. Jameson etterfulgte Colquhoun som administrator av Sør-Rhodesia. Jameson var en nøkkelfigur i første matabelekrig og involvert i hendelser som førte til massakren av Shanganipatruljen.
Jameson-raidet[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Jameson-raidet
Pitsanistripen, et strategisk viktig territorium som var del av Protektoratet Bechuanaland på grensen til Transvaal, ble i november 1895 avstått til BSAC av kolonikontoret med den begrunnelse at det var for å beskytte jernbanen som gikk gjennom territoriet. Cecil Rhodes, statsminister i Kappkolonien og administrerende direktør i BSAC, ivret etter å føre Sør-Afrika under britisk herredømme. Han oppmuntret derfor uitlanderne i boerrepublikkene som var fratatt stemmerett til å motstå afrikandernes herredømme.
Rhodes håpet at intervensjon fra BSACs privaye hær kunne tenne et opprør blant uitlanderne som ville føre til at regjeringen i Transvaal ble kastet. Rhodes' styrker ble samlet i Pitsanistripen for dette formålet. Joseph Chamberlain informerte Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 2. juledag om at et opprør var forventet og at han var klar over at en invasjon ville settes i gang, men visste ikke når. Det etterfølgende Jameson–raidet ble en katastrofe og endte med at invasjonsstyrkene måtte overgi seg. Chamberlain fikk ved Highbury et hemmelig telegram fra kolonikontoret den 31. desember som informerte ham om at raidet var i gang.
Dr Jameson samlet i 1895 en privat hær utenfor Transvaal i forberedelse for det voldelige kuppet mot boerregjeringen. Ideen var å hause opp uro blant fremmedarbeiderne (uitlander) i territoriet og bruke utbruddet av åpent opprør som en unnskyldning for å invadere og annektere territoriet. Jameson ble stadig mer utålmodig og satte i gang raidet 29. desember 1895. Han var bare 32 km fra Johannesburg da overlegne boerstyrker tvang ham og hans menn til å overgi seg.
Chamberlain sympatiserte med målene til raidet, men var ukomfortabel med tidspunktet for invasjonen og bemerket at «dersom dette lykkes, vil det ødelegge meg. Jeg drar til London for å knuse det.» Han reiste raskt med tog til kolonikontoret og beordret Hercules Robinson, generalguvernør i Kappkolonien, om å dekke over handlingene til Jameson og advarte Rhodes om at BSACs kontrakt ville være i fare dersom det ble oppdaget at statsministeren i Kapp var involvert i raidet. Fangene ble returnert til London for å stilles for retten, og regjeringen i Transvaal fikk betydelig kompensasjon fra BSAC. Dr Jameson ble stilt for retten i England for å ha ledet raidet. Han ble i løpet av denne tiden behandlet som kjendis av pressen og sosieteten i London.
Under rettssaken til Jameson nektet Rhodes' advokat, Bourchier Hawksley, å skaffe til veie telegrammer som hadde gått mellom Rhodes og hans agenter i London i løpet av november og desember 1895. Ifølge Hawksley viste disse at kolonikontoret hadde innflytelse på handlingene til de som i Sør–Afrika deltok i raidet, og til og med at Chamberlain hadde overført kontrollen over Pitsanistripen med tanke på denne invasjonen. Ni dager før raidet hadde Chamberlain bedt sin assisterende undersekretær om å oppmuntre Rhodes til å skynde seg på grunn av en forverrende situasjon i Venezuela.
Jameson ble dømt til femten måneders fengsel, men ble snart benådet. Chamberlain tilbød i juni 1896 Chamberlain sin oppsigelse etter at han hadde vist statsministeren ett eller flere av telegrammene som viste at han deltok i planleggingen av raidet. Lord Salisbury nektet å akseptere tilbudet, han likte muligens svært dårlig å miste regjeringens mest populære figur. Salisbury reagerte aggressivt til støtte for Chamberlain og støttet kolonisekretariatets trussel om å trekke tilbake BSACs kontrakt dersom telegrammene ble avslørt. I henhold til dette nektet Rhodes å avsløre telegrammene, og siden ingen bevis ble lagt frem som viste at Chamberlain var med i planleggingen, hadde ikke komiteen som var utnevnt for å etterforske hendelsene rundt raidet annet valg enn å frikjenne Chamberlain for alt ansvar.
Jameson hadde vært generaladministrator for Matabeleland da raidet skjedde, og hans inntregning i Transvaal tømte Matabeleland for store deler av deres styrker og etterlot territoriet sårbart. Matabelene utnyttet denne svakheten på grunn av misnøye med BSAC og gjorde opprør i mars 1896 i det som nå feires i Zimbabwe som den første uavhengighetskrigen, andre matabelekrig. Hundrevis av hvite nybyggere ble drept i løpet av de første få ukene og mange flere skulle dø i løpet av det neste halvannet året for hendene til både matabeler og shonaer. Nybyggerne hadde få styrker til å hjelpe seg og måtte raskt bygge en laager i sentrum av Bulawayo på egen hånd. Mot over 50 000 matabeler holdt de sin festning på Matobohøydene med nybyggernes ridende patruljer under legendariske figurer som Burnham, Baden-Powell og Selous. Det var ikke før oktober 1897 at matabelene til slutt la ned sine våpen.
Senere politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Til tross for raidet hadde Jameson et vellykket politisk liv etter invasjonen og fikk mange æresbevisninger senere i livet. Jameson ble i 1903 leder av det progressive (britiske) partiet i Kappkolonien. Han var statsminister fra 1904 til 1908 og var leder av Unionist Party fra det ble grunnlagt i 1910 til 1912. Jameson ble adlet som baronett i 1911 og returnerte til England i 1912.
Leander Starr Jameson døde 26. november 1917 i London. Han ble lagt i et lager på Kensal Green gravplass den 29. november 1917, hvor liket ble oppbevart til slutten av første verdenskrig. Han ble så flyttet til Rhodesia og lagt i en grav skåret ut i granitten på toppen av fjellet som Rhodes hadde kalt The View of the World, nær graven til sin venn.
Biografier og portretter[rediger | rediger kilde]
Jamesons liv er tema i en rekke biografier, inkludert The Life of Jameson av Ian Colvin (1922) og Dr. Jameson av G.Seymour Fort (1918). Jameson–raidet har vært tema for tallrike artikler og bøker og forblir en fascinerende historisk gåte mer enn hundre år etter at hendelsene i raidet fant sted.
Der er tre portretter av Jameson i National Portrait Gallery i London. Ett av disse ble laget av Jamesons eldre bror, Middleton Jameson (1851–1919), som han hadde kjær.
Rudyard Kipling sa i sin selvbiografi at han skrev diktet If– med Dr Leander Starr Jamesons karakter i bakhodet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Leander Starr Jameson Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Leander-Starr-Jameson-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6377vr1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Colvin, I. (1922) (Vol.1) and (1923) (Vol.2)The Life of Jameson London: Edward Arnold and Co.
- Cousins, A. (2004) Book Review of Deryck Schreuder and Jeffrey Butler, 'Sir Graham Bower's Secret History of the Jameson Raid and the South African Crisis, 1895–1902'. History, Volume 89, Number 295, July 2004, pp. 434-448(15) Publisher: Blackwell Publishing.
- Longford, E. (1960) Ist edition, (1982) (2nd edition). Jameson's Raid: The Prelude to the Boer War. Johannesburg: Jonathan Ball Publishers, in association with Weidenfeld and Nicolson, London.
- Seymour Fort, G. (1918) Dr Jameson. London: Hurst and Blackett, Ltd., Paternoster House, E.C.