Citadell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Citadellet i Budapest
Disse tegningene fra 1600-tallet viser byen Casale Monferrato med det stjerneformede citadellet til venstre
Citadellet i Kairo

Citadell betegner en fortifikasjon av den innerste kjernen i en festning eller en befestet by, hvor forsvarerne og eventuelt makthaverne kan trekke seg tilbake for eventuelt holde ut en beleiring og trette ut angriperne og eventuelt vente på forsterkninger og avlastning.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet kom til norsk via fransk fra italiensk, diminutiv av citta, «by», egentlig «liten by, liten festning», og betegner et sterkt, indre festningsverk i en større festning.[1]

Et lignende og mer lokalt dekkende ord er kastell, fra norrønt kastali, avledet fra latinske castrum '«borg» i betydningen «mindre festning, borg».[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Citadellene ble anlagt der hvor det topografisk kunne være gunstig, enten i midten av en bykjerne eller i utkanten av byen. Det ble gjerne anlagt på en høyde som ga god utsikt over byen og omegnen omkring. Citadellets funksjon kunne i mange situasjoner også være rettet mot byen befolkning, for å sikre makthaverne mot dem.

Da kong Christian IV anla Christiania i 1624 som en befestet by bak voller, fikk den allerede eksisterende Akershus festning oppgaven å fungere som citadell i byens forsvarsanlegg.

Den samme byggeglade kongen sørget også for å skaffe hovedstaden København et citadell som kjernen i byens festningsverker. Kastellet eller Citadellet Frederikshavn ble også påbegynt i 1624, et stjerneformet anlegg med fem bastioner nord for selve byen. Kastellet skulle etter planen også være rammen rundt et kongelig slott, men dette ble sløyfet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Citadell», Bokmålsordboka
  2. ^ «Kastell», Bokmålsordboka

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]