Knut Ødegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Ødegård
Født6. nov. 1945[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Molde[2]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, statsstipendiat Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBastianprisen
Doblougprisen (2011)[2]
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1975)
Møre og Romsdal fylkes kulturpris (2009)
Malteserordenen (2021)[3]

Knut Ødegård i 2007

Knut Arne Ødegård[4] (født 1945) er en norsk forfatter som ble statsstipendiat i 1989.[5]

Han har siden debuten med diktsamling i 1967 gitt ut et førtitalls bøker: lyrikk, skjønnlitterær prosa, fagbøker, barne- og ungdomsbøker og en rekke gjendiktninger av utenlandsk poesi og prosa. I 2013 kom første bind av hans firebindsverk med gjendiktninger av eddadiktene med kommentarer.

Som lyriker er han oversatt med separate diktbøker til 42 språk og er den mest oversatte nålevende norske poet.[6][7]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Knut Ødegård[8] ble født 6. november 1945 i Molde,[5] han er bosatt vekselvis i fødebyen og i ReykjavíkIsland.

Han avla examen artium ved Molde kommunale høgre ålmennskule i 1965 og studerte teologi og filologi i Oslo, og senere litteratur i Cambridge i England. Etter diktdebuten virket han som litteraturkritiker, fra 1969 frem til 2009 for Aftenposten, fra 2009 for Vårt Land. I perioden 1975–77 var han forlagssjef i Noregs Boklag i Oslo.

I 1982 grunnla han sammen med kirkemusikeren Hörður Áskelsson den islandske kirke/kultur-institusjonen Listvinafélag Hallgrímskirkju etter mønster av de norske kirkeakademier. I 1985 tok han initiativet til den internasjonale litteraturfestivalen Bókmenntahátíd i Reykjavik. Han har formidlet islandsk historie og kultur i Norge gjennom sine bøker om landet, artikler og oversettelser av islandsk litteratur. Ødegård er også honorær generalkonsul for Nord-Makedonia i Norge (fra 1997).

Senere har han blant annet vært kultur- og kinosjef i Kristiansund, fylkeskultursjef i Sør-Trøndelag og i årene 1984–89 direktør for Nordens hus i Reykjavik. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1989.

I 1992 tok Ødegård initiativet til å starte Bjørnsonfestivalen i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum. Han var festivalens president og daglige leder til 2002, og er for ettertiden ærespresident. I 2003 tok han initiativet til, og var 2003 til 2014 president for, Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet. Fra 2007 til 2009 var han kunstnerisk leder for Nordisk poesifestival, Rolf Jacobsen-dagene på Hamar. Ødegård var jurymedlem i International IMPAC Dublin Literary Award 2003–08. Fra 2009 til 2013 var han generalsekretær for European Academy of Poetry (Luxembourg). Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening, nestleder i Det litterære Råd og styremedlem i Norsk PEN. I 2015 ble han, som første nynorskbruker, innvalgt som medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.[9] I 2017 ble han innsatt som æresprofessor ved det mongolske statsuniversitetet for kunst og kultur.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Ola B. Johannessen og Knut Ødegård før uroppføringen av Ødegaards Lilja-gjendiktning i Erkebispegården i august 1980.
Diktsamlinger
  • 1967: Drøymaren, vandraren og kjelda (Noregs Boklag)
  • 1968: Konsert i eit kvitt hus (Noregs Boklag)
  • 1970: I pensjonatet (Noregs Boklag)
  • 1972: Det mørke regnet (Aschehoug)
  • 1978: Vind gjennom Romsdal (Noregs Boklag)
  • 1983: Biesurr, laksesprang (Cappelen)
  • 1991: Kinomaskinist (Cappelen)
  • 1992: Molde, mitt Molde: dikt og prologar ved eit jubileum (Dahl Libris og Molde kommune)
  • 1994: Buktale (Cappelen)
  • 1995: Dikt i utval, redigering og forord av Kolbein Falkeid og Edvard Hoem (Cappelen)
  • 1998: Missa (Cappelen)
  • 2003: Stephensen-huset (Cappelen)
  • 2005: Kringsjå, forord og utvalg ved Thorvald Steen (Cappelen)
  • 2009: Det blomstra så sinnssjukt (Cappelen Damm)
  • 2015: Drankarar og galningar, redigert av Endre Ruset, etterord av Steinar Opstad (Cappelen Damm)
  • 2017: Tida er inne (Cappelen Damm)
  • 2020: Sirkusdirektøren – og andre dikt (Cappelen Damm)
  • 2023: Samuel Pedersens reisedagbok (Cappelen Damm)

Samlinger er utgitt på 42 språk, derav fem separate samlinger på engelsk. Inger Johanne Brunvoll Band gav i 2002 ut musikkalbumet Nysilt basert på dikt av Knut Ødegård.

Prosa
  • 2014: Liabonden, epistler, forord av Kjell Magne Bondevik (Via Media).
  • 2016: UFO og englar over Holmarka, epistler, forord av Ole Bjørner Loe Welde (Via Media).
  • 2019: Fuglespråk, roman (Cappelen Damm).
  • 2019: Johannes, Simon, Søren og vi, epistler, forord av Thor Bjarne Bore (Via Media).
  • 2022: Teikn i sol og måne, epistler, forord av Svein Bjørnerem (Via Media).
Barne- og ungdomsbøker
Faglitteratur
  • 1992: Island, øya mellom øst og vest (Aschehoug)
  • 1998: Island, fra saga til samtid (Aschehoug)
  • 2010: Eksempelet Island: om hvordan nykapitalismen angriper et folk (red., Arneberg Forlag)
  • 2011: Olav den hellige: spor etter helgenkongen, med Lars Roar Langslet (Forlaget Press)
  • 2011: Mennesket i sorteringssamfunnet (red., Arneberg Forlag)
Skuespill
Gjendiktninger
  • 1973: Einar Bragi, Regn i mai (Noregs Boklag)
  • 1974: Færøysk lyrikk, med essay (Aschehoug)
  • 1974: Gyula Illyés, Dikt i utval, sammen med Vince Sulyok (Aschehoug)
  • 1976: Ólafur Jóhann Sigurðsson, Ved brunnane (Aschehoug)
  • 1980: Eysteinn Ásgrímsson, Lilja, med essay (Tiden Norsk Forlag)
  • 1982: Einarr Skúlason, Geisli, med essay (Tiden Norsk Forlag)
  • 1983: Thor Vilhjálmsson, Fort fort, sa fuglen (Fljótt, fljótt sagdi fuglinn), med etterord (Det Norske Samlaget)
  • 1990: Moderne islandske dikt, med essay (Det Norske Samlaget)
  • 1994: Matthías Johannessen, Om vindheim vide, eller Nå gror jord som før (Vellekla) (Cappelen)
  • 1996: Milan Richter, Røter i lufta, sammen med Lubo Mauer og Ivan Čičmanec (Cappelen)
  • 2002: Matthías Johannessen, Salmer i atomalderen (Sálmar á atómöld) (Cappelen)
  • 2005: Grøne dikt: 9 moderne irske lyrikarar, utvalg, gjendiktning og etterord sammen med Jostein Sæbøe (Cappelen)
  • 2007: Jóhann Hjálmarsson, Storm er et vakkert ord, utvalg, gjendiktning og essay (Solum)
  • 2010: Friedrich Schiller, Don Carlos (Samlaget)
  • 2011: Fine spinn av draumar, makedonsk lyrikk, gjendiktinger og essay, med Yasminka Markovska (Dreyers Forlag)
  • 2013: Edda-dikt I, Voluspå og Håvamål, med essay og kommentarer, forord ved Vigdís Finnbogadóttir (Cappelen Damm)
  • 2014: Edda-dikt II, gudedikt, med essay og kommentarer, forord ved Jon Fosse (Cappelen Damm)
  • 2014: Gerður Kristný, Blodhest, gjendikting med essay (Nordsjøforlaget)
  • 2015: Edda-dikt III, heltedikt, del 1, med essay og kommentarar, forord ved Lars Roar Langslet (Cappelen Damm)
  • 2016: Edda-dikt IV, heltedikt, del 2, med essay og kommentarar, forord ved Kari Vogt (Cappelen Damm)
  • 2021: Einar Már Guðmundsson, Til rette vedkomande, med etterord (Cappelen Damm)
  • 2022: Paul Murray: Sei oss, diktar, forord ved Øystein Lund (St. Olav forlag)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Ødegård[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Romsdals Budstikke, «Bare seks nordmenn er tatt opp i den tusen år gamle ordenen før Knut Ødegård: – Ikke noe mystisk», verkets språk norsk, utgitt 2. september 2021, besøkt 5. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 19. februar 2022. 
  5. ^ a b Hovde, Kjell-Olav (21. november 2022). «Knut Ødegård». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. desember 2022. 
  6. ^ Larsen: «Grenseoverskridelse og samfunnskritisk blikk i Knut Ødegårds diktsamling Det blomstra så sinnssjukt», masteravhandling 2012.
  7. ^ www.norla.no: «Knut Ødegård tildeles prestisjetung serbisk poesipris», 2014)
  8. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 19. februar 2022. 
  9. ^ Medlemmer i Det Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  10. ^ «Ødegård får prestisjefylt pris». Romsdals Budstikke. 4. august 2015. Besøkt 30. oktober 2015. 
  11. ^ Brunvoll, Øyvind (22. mars 2017). «Ødegård heidra av islandsk president». rbnett.no. Besøkt 25. mars 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Arild Stubhaug
delt med Øyvind Rimbereid
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Beate Grimsrud

Neste mottaker:
Ellen Einan
delt med Roy Jacobsen