Klæbu
| Klæbu Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Fylke | Trøndelag | ||||
| Innbyggernavn | klæbygg | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Klæbu | ||||
| Areal | 186,36 km²[1] | ||||
| Befolkning | 6 067[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 32,56 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 2 390 | ||||
| Kommuneblomst | Hegg | ||||
| Høyeste topp | Kråkfjellet (816,7 moh.)[3] | ||||
 Klæbu 63°16′34″N 10°30′51″Ø | |||||
.JPG)
.JPG)
Klæbu er et område sørøst i Trondheim kommune, mellom Selbu i øst og Melhus i sør og vest. På Hevillåsen, Klæbus østligste punkt, grenser stedet også mot Malvik. Klæbu var egen kommune fram til 1. januar 2020, da den ble slått sammen med Trondheim kommune.
[rediger | rediger kilde]
Navnet Klæbu er en modernisering av den norrøne formen, Kleppabú. Navnet er en sammensetning av kleppr, som betyr haug eller ås, og bú som betyr bygd.
Kommunevåpenet ble godkjent 8. juli 1983 og symboliserer Trongfossen i Nidelva. Elva har hatt stor betydning for utviklingen av jordbruk og elektrisitetsforsyning i kommunen, og valget av kommunevåpen reflekterer dette.[4]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Klæbu har flere naturområder for utfart, Nordmarka og Brungmarka, for å nevne to. Andre utfartsområder er Vassfjellet og Vassfjellmarka.
Klæbu strekker seg fra nord, og sitt laveste punkt ved Nidelva ved Nordset (ca. 80 moh.), opp til lengst i sør på Brungmarka, og det høyeste punktet, på Kråkfjellet (816,7 moh.). Det vestligste punktet ligger på Vassfjellet, og det østligste på Hevillen.
Vestenden av den største, og dypeste, innsjøen i Sør-Trøndelag, Selbusjøen, ligger i Klæbu. Etter oppdemming i forbindelse med kraftutbygging på 1900-tallet ble Bjørsjøen og øverste del av Nidelva i praksis innlemmet i Selbusjøen. Den oppdemmede sjøen strekker seg ned til en demning bygd ved Hyttfossen flere kilometer nedenfor det naturlige uløpet fra Selbusjøen. Hyttfossen utgjør det vi i dag opplever som starten Nidelva. Selbusjøen ligger ca. 160 moh.
Geografisk skilles det dog fremdeles mellom Selbusjøen, Bjørsjøen og den oppdemmede delen av Nidelva. Denne delen av elva er på sitt dypeste ved Trongfossen, hvor det er 56 meter fra toppen av berget til bunnen av elva, og med det er dette Norges dypeste elvegjel. Oppdemmingen har gjort at fossen ikke lenger er synlig.
En kilometer lengre ned, ved Svean, er området på østsiden av elva statlig sikret som offentlig friluftsområde.[5]
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Klæbu har to hovedinnfartsårer fra Trondheim, FV 704 over Skjøla, som fører til knutepunktet Sandmoen sør for Trondheim, og FV 885 gjennom Amundsdalen mot Nidarvoll og Risvollan. FV 704 mellom Røddekrysset - Tanemskrysset ble ferdigstilt høsten 2018, med rundkjøringer i hver ende og fartsgrense 80 km/t, mot tidligere 60 km/t.
Bussforbindelsene til Trondheim sentrum er gode med flere avganger i timen med rute 72 (om Tanem og City Syd) og alternativt rute 73 (om Bostad, Eklesbakken, Nidarvoll).
Samfunn[rediger | rediger kilde]
|
| |
Klæbu kommunens kommunevåpen og utstrekning mellom 1838 og 2019.
| ||
Kommunens administrasjonssenter var tettstedet Klæbu med 3 516 innbyggere per 1. januar 2023, som ligger 19 km sør for Trondheim sentrum. Ellers er bygda delt inn i flere valgkretser, og ikke minst, grender. På grunn av nokså spredt bebyggelse, er det ikke helt enkelt å eksakt avgrense grendene. Kjente grender er: Sjøbygda, Hyttfossen, Lappen, Tullusgrenda, Tanem, Lysklett, Bostadgrenda, Rønningsgrenda, Nordsetgrenda og Osgrenda, som går fra Vangsmo til Tanemsbrua. Flere av grendenavnene er egentlig gårdsnavn, men har etterhvert blitt mer eller mindre synonymt med grendanavnet.
Ellers har Klæbu hatt en stor befolkningsøkning siden 1960-tallet, og har også en meget ung befolkning sammenlignet med gjennomsnittet i Norge. I 2010 var de registrert med landets yngste befolkning.[6]
Klæbu ble egen kommune den 1. januar 1838. Kommunens innbyggere stemte med et flertall på 67,33 prosent for en kommunesammenslåing med Trondheim kommune den 9. mai 2016, og de to kommunene ble slått sammen den 1. januar 2020.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 37,9 | +4,2 | 1 005 | +121 | 9 | +1 | 2 |
| Høyre | 15,4 | -4,4 | 408 | -112 | 3 | -2 | 1 |
| Senterpartiet | 14,0 | -0,1 | 372 | +2 | 3 | 0 | 1 |
| Venstre | 12,2 | +1,6 | 325 | +44 | 3 | +1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 10,1 | -2,9 | 269 | -74 | 2 | -1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 6,7 | -2,1 | 178 | -53 | 2 | 0 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 3,7 | +3,7 | 98 | +98 | 1 | +1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 58,8 % | 2 690 | 23 | 7 | |||
| Ordfører: Kirsti Tømmervold (Ap) | Varaordfører: Jarle Martin Gundersen (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no/ og Klæbu kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 33,6 | 4,6 | 884 | 202 | 8 | 2 | 3 |
| Fremskrittspartiet | 13,0 | -7,9 | 343 | -150 | 3 | -2 | 1 |
| Høyre | 19,8 | 7,5 | 520 | 231 | 5 | 2 | 2 |
| Senterpartiet | 14,1 | 2,8 | 370 | 104 | 3 | 0 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 8,8 | -5,3 | 231 | -101 | 2 | -1 | 1 |
| Venstre | 10,7 | 4,0 | 281 | 124 | 2 | 0 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 63,1 % | 2 629 | 23 | 9 | |||
| Ordfører: Jarle Martin Gundersen (Sp) | Varaordfører: Lillian Waaden (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: [1] | |||||||
Kommunestyrevalget 2007[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 29,0 | 7,7 | 682 | 232 | 6 | 1 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 21,0 | 3,1 | 493 | 117 | 5 | 1 | 2 |
| Høyre | 12,3 | -0,1 | 289 | 27 | 3 | 0 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 5,7 | -13,0 | 133 | -13 | 1 | -1 | 0 |
| Senterpartiet | 11,3 | 4,5 | 266 | 122 | 3 | 2 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 14,1 | -20,5 | 332 | -399 | 3 | -5 | 1 |
| Venstre | 6,7 | 6,7 | 157 | 157 | 2 | 2 | 0 |
| Valgdeltakelse/Total | 61,0 % | 2 352 | 23 | ||||
| Ordfører: Jarle Martin Gundersen (Sp) | Varaordfører: Petter Anders Hosen (FrP) | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
Kultur[rediger | rediger kilde]
Klæbu har et rikt kulturliv, med stor allsidighet og bredde i tilbudet. Klæbu kan skilte med flere kor, for eksempel Klæbu Mannskor, Klæbu Damekor, Øvre Nidelven Kammerskor og Courage, i tillegg til flere kor for barn og unge. Ellers har stedet Klæbu Musikkorps og Klæbu Skolemusikkorps, samt mange grupperinger innen forskjellige musikksjangre. På teaterfronten har også Klæbu lange tradisjoner, med teaterlaget Håssåsig i spissen.
Kulturhuset, som ble nyoppusset i 2015 huser festsal, basseng, folkebiblioteket ungdomsklubb og kommunens populære treningssenter. I kommunesentret ligger også et utvalg butikker, restauranter og servicetilbud: Coop Extra, Bunnpris (søn 11-22), Milano, La Vida, Nåva, GK Flora (blomster), Apotek 1, Klæbu Håndbakeri (glutenfri baker), YX Hydro Texaco Klæbu Bil og Bensin, Klæbu Sparebank, MySun solarium, frisør og café.
Klæbu er også kjent for sitt engasjement innenfor håndballen.
I kommunen finner man et av de større alpint- og utforanleggene i området, Vassfjellet skisenter med åpningstider hver dag i vinterhalvåret når forholdene tillater det.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Brungmarka, et stort skog- og fjellområde sør for Selbusjøen.
- Klæbu bygdemuseum på Teigen.
- Tanemsborgen på Tanem, bygdeborg fra førkristi tid som ligger på Tanemsåsen.
- Selbusjøen, stor innsjø.
- Stabburet Gårdsbutikk på Moen gård.
- Vassfjellet skisenter ligger bare noen kilometer fra Klæbu sentrum.
- Trongfossen, Norges dypeste elvegjel.
- Karlssteinen, stor stein ved Selbusjøen, som det er et sagn om.
- Klæbu kirke
- Steinkirka i Vassfjellet
Kjente personer fra Klæbu[rediger | rediger kilde]
- Johan Nordahl Brun (1745–1816), biskop og dikter
- Lars Larsen Forsæth (1759–1839), klokker og eidsvollsmann
- Arnt Solem (1777–1857) , haugianer, kjøpmann og godseier
- Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909), teolog, kirkeminister (V), biskop i Trondheim 1905–1909
- Merete Kristiansen (f. 1966), skihopper
- Klaus Joacim Sonstad (f. 1969), komiker
- Tone Hansen (f. 1970), kurator og museumsdirektør ved Henie Onstad Kunstsenter
- Kent Ranum (f. 1976), Politikker og underholdningsartist
- Linda Cathrine Hofstad Helleland (f. 1977) , stortingsrepresentant (H), statsråd i Kulturdepartementet fra 2015 til 2018, og Barne- og likestillingsdepartementet fra 2018.
- Torgeir Bergrem (f. 1991), snøbrettkjører
- Eskil Dahl Reitan (f. 2001), håndballspiller
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ Norske Kommunevåpen (1990). «Nye kommunevåbener i Norden». Besøkt 26. oktober 2008.
- ^ (no) Klæbu i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ «Klæbu har landets yngste befolkning». P5. 27. juli 2010. Besøkt 6. desember 2011.[død lenke]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Http://www.klabuinnebandyklubb.no[død lenke]
- Klæbu kommune Arkivert 1. desember 2011 hos Wayback Machine.
- Kultur i Klæbu på kart[død lenke] fra Kulturnett.no
- Klæbu Skolemusikkorps
- Tanem velforening
- Klæbu Bryteklubb
- Klæbu Golfklubb
- Klæbu Idrettslag
- Klæbu Fotball
- Vassfjellet Skisenter Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine.
- Stabburet Gårdsbutikk[død lenke]
- Klæbu Løpeklubb