Kjæledyr
Kjæledyr eller selskapsdyr er et samlebegrep som benyttes for å beskrive dyr som holdes av mennesker for fornøyelsens skyld, snarere enn for å produsere mat av, utnytte arbeidskraft fra, eller som holdes av økonomiske grunner. I prinsippet kan derfor alle dyr som lar seg kjæle og stelle med av mennesker kalles et kjæledyr, også ville dyr. Kjæledyr har eksistert nesten like lenge som mennesker og dyr har hatt omgang med hverandre.
Typiske kjæledyr[rediger | rediger kilde]
Hunder og katter har tradisjonelt vært skandinavenes viktigste kjæledyr, men etter hvert som sjøfarten bredte om seg, kan man regne med at også mer eksotiske dyr ble bragt med hjem. Små og store papegøyer og andre småfugler som kunne holdes i bur var populære gaver. I Skandinavia var hesten først og fremst et nyttedyr, men etter hvert som motoriserte redskaper tok over hestens funksjoner, har den mer og mer fått preg av å være et kjæledyr.
De senere års utvikling mot et stadig mer fritidsorientert samfunn har ledet til at flere domestiserte arter benevnes som kjæledyr. Eksempler på dette er store dyr som hest og rein, og mindre dyr som marsvin, hamster, chinchilla, kanin, ilder, tamrotte, mus og degus. Også dyr som ikke er domestiserte kan i en viss utstrekning kalles kjæledyr, f.eks. noen arter eksotiske insekter, edderkopper, krypdyr, amfibier og fiskearter som kan holdes i et mindre akvarium. Også mer typiske produksjonsdyr kan utgjøre gode kjæledyr, f.eks. geit og gris.
Norge[rediger | rediger kilde]
Det eldste beviset man har for kjæledyr i Norge er den såkalte varangerhunden, som skal være omkring 5 000-7 000 år gammel. Den har nok allikevel først og fremst vært et nyttedyr, men man kan anta at den også fungerte som kjæledyr. Varangerhunden var en spisshundlignende hund av relativt liten størrelse.
I Norge antar man at omkring 800 000 hjem har ett eller flere kjæledyr. Moderne forskning mener å kunne slå fast at det å holde kjæledyr kan påvirke menneskene positivt.[1]
Slett ikke alle dyr kan holdes lovlig som kjæledyr i Norge, og for de dyr som kan holdes gjelder gjerne særlige bestemmelser om innførsel til landet.
Innførsel av kjæledyr til Norge[rediger | rediger kilde]
Norske landbruksmyndigheter definerer eksotiske dyr som dyrearter som ikke lever vilt i Norge, og som ikke er tradisjonelle produksjonsdyr, sportsdyr eller familiedyr i Norge. I Norge er det er forbudt å innføre, omsette og holde eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier, med mindre det er et unntak fra bestemmelsene.[2]
Hund, katt, ilder, kanin, burfugl, hamster, marsvin, rotter, mus, chinchilla, skilpadde, minigris og akvariefisk er tollfrie ved ordinær innførsel til Norge, men det må betales merverdiavgift. I tillegg kommer særlige bestemmelser om karantene og vaksinasjoner. Reptiler og amfibier er forbudt å kjøpe, selge og eie i Norge. Det er mulig å søke om dispensasjon fra Mattilsynet til å eie enkelte dyr. I en slik søknad må man skrive detaljert om hva slags dyr og art man ønsker, grunnlag samt vedlegg av eventuelle legeattester. Den mest vanlige årsaken til dispensasjon er allergi, og det vanligste dyret som blir gitt dispensasjon for er Hermanns landskilpadde. Det er også ulovlig å fange ville dyr i naturen. Det er kun tillatt å ha rumpetroll til undervisningsformål. Mattilsynet jobber for tiden med en ny liste over hva som skal bli lovlig å eie som kjæledyr, og rapporten vil bli lagt fram i løpet av 2010. Det mest omstridte temaet er burfugler, som vanligvis lever under veldig dårlige forhold i for små bur, og derfor risikerer å bli forbudt.
Reptiler som er unntatt fra forbudet i Norge om eksotiske (kjæle-)dyr:[2]
- Slanger
- Grønn trepyton - Morelia viridis
- Hagetreboa – Corallus hortulanus
- Kongeboa - Boa constrictor
- Kongepyton - Python regius
- Kongesnok - Lampropeltis getula
- Kornsnok - Pantherophis guttatus
- Melkesnok - Lampropeltis triangulum
- Regnbueboa - Epicrates cenchria
- Teppepyton - Morelia spilota
- Øgler
- Dvergvaran - Varanus acanthurus
- Kranset gekko – Correlophus ciliatus, tidligere Rhacodactylus ciliatus
- Leopardgekko - Eublepharis macularius
- Perlefirfisle - Lacerta lepida
- Pigghaleagam - Uromastyx ocellata
- Skjeggagam - Pogona vitticeps
- Stor daggekko - Phelsuma madagascariensis
- Skilpadder
- Hermanns landskilpadde - Testudo hermanni
- Kinesisk trekjølskilpadde - Chinemys reevesi
- Rødfotet skogskilpadde – Chelonoidis carbonarius tidligere Geochelone carbonaria.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kjæledyr - kilde til trivsel og helse (professor Bjarne O. Braastad) Arkivert 18. januar 2006 hos Wayback Machine.
- ^ a b «Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr». Regjeringen.no (norsk). 11. mai 2017. Besøkt 16. mai 2017.