Degus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Degus
Degus
Degus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Octodon degus
Norsk(e) navn: degus
Hører til: Octodontidae,
gnagere,
pattedyr
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Chile

Degus kommer opprinnelig fra Chile, hvor de lever i området fra vest-kysten til Andesfjellene i flokker på 10 til 100 dyr.

Selv om dyrene har mange likhetstrekk både utseende- og oppførselsmessig med både ørkenrotter og hamstere, er de egentlig i slekt med chinchillaer. Utseendemessig kan de beskrives som en krysning av et ekorn og en ørkenrotte, og er omtrent like store som hetterotter.

Dyrenes oppførsel kan på mange måter sammenlignes med ekornets. De er raske, nysgjerrige, spiser oppreist på bakbeina og er ekstremt sosiale. Derav tilnavnet chilensk ekorn. Degusene lever hovedsakelig på planter, løv og bark, mens ville deguser også spiser opp avlingene til de lokale bøndene. Det er også blitt observert at degusen spiser insekter i vill tilstand.

Deguser bader i sand. De har også evnen til å slippe halen sin ( For å beskytte seg for rovfugler/dyr som kan ta tak i den ), men kan føre til at degusen blør ihjel.[trenger referanse] Degusene må ha noe å gnage på, for at tennene ikke skal vokse seg så store at de ikke får til å spise.

  • Kroppslengde (inkl. hale): 25–31 cm.
  • Halens lengde: 7,5–13 cm.
  • Ørenes lengde: 2,4–3,4 cm.
  • Vekt: 170–300 gram.
  • Kroppstemperatur: 37,9 °C.
  • Antall kromosomer: 58.
  • Forventet levealder: 5–7 år i fangenskap, men de kan bli helt opp til 10-15år. I vill tilstand lever de gjennomsnittlig i 1 år.
  • Drektighetstid ca. 3 måneder
  • Ungene blir født fullt utviklet og dier i rundt fire uker.
  • Når de blir kjønnsmodne varierer fra individ til individ, alt fra 3-9 måneder er normalt.

Ville deguser kommer kun i brun/brungrå farge, såkalt viltfarget, men tamme deguser kommer gjerne med andre farger. I Norge er viltfarget dominant, men noen individer har innslag av hvitt.

Øynene til degusen skiller seg fra de fleste andre gnagere i og med at de har farget iris, som oftest blå.

I fangenskap[rediger | rediger kilde]

I og med at deguser er flokkdyr, skal man helst ha flere sammen for at de skal trives ultimat om de tilbringer mye tid alene, men undersøkelser har vist at de kan trives svært godt alene dersom eieren tar flokkens plass og tilbringer mye tid med dem. Menneskene må da ha dem fysisk hos seg store deler av dagen, noe svært få har tid og anledning til. I og med degusen er dagaktiv blir det likevel enklere enn med f.eks hamster eller rotte.

Deguser trenger store bur med mange leker og ting de kan utforske. De kjeder seg lett, og eier bør jevnlig flytte rundt på ting og legge til nye leker og elementer i buret for å la degusen få aktivisere nysgjerrigheten sin[1].

Det er viktig å passe på fôret av degus i fangenskap, da de kan ta skade av feil type fôr. Siden de ikke kan fordøye sukker må man gi dem egne deguspellets og mye høy, ikke "gnagermiks" eller tilsvarende fôrblandinger[1]. Unngå også frukt og godbiter med sukker i seg.

Degus er ganske sjelden å se til salgs som kjæledyr sammenlignet med andre gnagere som rotte og hamster, men er et ypperlig kjæledyr for de som har tid og mulighet til å aktivisere degusen i den grad de trenger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Iversen, Nicklas (22. mars 2021). «Degus som kjæledyr». Dyreliv.no. Besøkt 17. juli 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]