Varangerhunden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Varangerhunden (Canis lupus varangensis, Canis familiaris varangensis) er den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge. Varangerhunden, som med stor sikkerhet var en spisshund av type, ble funnet i Sør-Varanger og er datert til cirka år 5 000 før år 0. Den inngår i de såkalte Varanger-funnene, som ble godt dokumentert av den danske arkeologen Povl Simonsen mellom 1959 og 1968.[1] Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på Nordkalotten en gang i tiden. En hypotese er at den en etterkommer av torvhunden, men denne har til nå verken latt seg bekrefte eller avkrefte.

Funnet av varangerhunden viser en rekke fellestrekk med den opprinnelige lapphunden. Et av disse fellestrekkene er at begge mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk de forøvrig deler med norsk lundehund som også har andre fellestrekk med denne nordiske urhunden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Simonsen, Povl (1961). Fund og udgravninger på fjordens sydkyst - Varanger-funnene II. Tromsø: Universitetsforlaget. 


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.