Leopardgekko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Leopardgekko
Leopardgekko
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eublepharis macularius
Blyth, 1854
Norsk(e) navn: leopardgekko
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Familie: Gekkoer
Slekt: Eublepharis
Habitat: ørken
Utbredelse: Områdene rundt Pakistan og vestre deler av India og Afghanistan
Ung leopardgekko

Leopardgekko er en gekko som hører hjemme i ørkenstrøk i Pakistan, vestlige deler av India, og sørøstre Afghanistan. Det er også gjort et usikkert funn i østre Khorasan i Iran. I litteraturen blir det ofte angitt at den også finnes lenger vest i Iran og Irak, men dette skyldes nok forveksling med andre Eublepharis-arter. En voksen Leopardgekko blir mellom 15-20 cm lang og lever av insekter.

Leopardgekkoen er et populært terrariedyr i mange land, og det er avlet fram varianter med mange forskjellige farger og mønstre. Ved lovendring i 2017 ble den en av krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge.[1] Arten er representert i Kristiansand dyrepark og Haugaland Zoo.

Bygning og utseende[rediger | rediger kilde]

Bygning[rediger | rediger kilde]

Leopardgekko er en litt tungbygget gekkoart. Øynenen er store og grå med vertikale pupiller. I motsetning til de fleste gekkoarter har leopardgekkoer fullt bevegelige øyelokk.[2]

Arten mangler gekkoers typiske hefteskiver på tærne og har tær som ender i små, nesten umerkelige klør. I stedet for hefteskiver har de små lameller som hjelper dem å holde seg fast på steile overflater. Skjellene i huden overlapper ikke slik det er vanlig hos skjellkrypdyr, men sitter som en serie knuter i et ellers mykt skinn. Disse knutene er nesten fraværende hos unge dyr og blir mer synlige med alderen. Den myke huden kan ha et rynkete utseende og halen kan framstå som segmentert.[3][4]

Arten bruker halen som fettlager, slik at halen kan se svært forskjellige ut avhengig av tiden på året. I tørketiden kan halen være jevnt avsmalnende som hos en firfisle, mens den i regntiden kan ese opp og bli nesten like bred som kroppen. Halen utgjør litt mindre enn halve dyrets totale lengde. Som mange andre øgler kan leopardgekko selvamputere halen. Dette gjør den både for å forvirre eventuelle predatorer og hvis den skulle få en større infeksjon i halen. Regenererte haler blir aldri like lange som originalhalen, og kan ofte framstå som misdannede.[4]

Størrelse og alder[rediger | rediger kilde]

Hunner og hanner er ganske like, men hannene er generelt litt større og tyngre i bygningen enn hunnene og har markant større hode.[5] Hunner blir fra 17 til 20 cm, hanner fra 20 til 25 cm. Det eksisterer framavlede linjer som kan nå opp i nesten 30 cm.[6] En voksen leopardgekko veier vanligvis fra 45 til 65 gram, hannene veier mer enn hunnene. Hos ville dyr varierer vekten betraktelig, siden tilgangen til mat varierer gjennom året, og arte lagrer opplagsnæring i halen.[7]

Leopardgekko er blandt de mer langlivede krypdyrartene. Hunner lever gjerne i 10 år, mens enkelte hanner kan bli 20 år i fangenskap. Det er kjent en hann på minst 28 år.[4]

Farge[rediger | rediger kilde]

Afghansk leopardgekko, denne underarten er noe gråere enn de andre.
Fargevarianter av tamme leopardgekkoer

Leopardgekkoer har et distinkt fargemønster av svarte flekker på gul eller grågul bunn. Det er disse fargene som har gitt arten navnet, og som også det vitenskaplige artsnavnet macularius henviser til. Flekkene og grunnfargen er i noen grad samlet i bånd på tvers av dyret. Buken er hvit og uten flekker.[3] Unge dyr har brede svarte og gule tverstriper og skiller seg dramatisk i fargene fra de voksne dyrene. De blir av og til tatt for å være andre arter.[8]

Siden arten har vært veletablert i fangenskap lenge finnes det en rekke framavlede fargevarianter fra hvite (albino) til dyr til dyr med store ensfargede eller båndvise fargemønstre i rosa, gul, brunt og hvitt.[7] Melanistiske (helt svarte) former forekommer ikke, hverken hos tamme eller ville dyr.[4]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Livsstil og kosthold[rediger | rediger kilde]

Leopardgekkoer lever i et av Jordas varmeste og tørreste områder. Med sin tynne gekko-hud er de dårlig utrustet for å leve under intest sollys, og tilbringer dagen i sprekker og huler eller under steiner. De kommer først fram i skumringen og jakter på smådyr som utnytter de kaldere tidene av døgnet. De store øynene gir dem godt nattsyn og de jakter først og fremst med synet. I de kalde månedenne av året går de i dvale.[9]

Leopardgekkoer er insekteter. I tillegg til insekter tar de også andre invertebrater som skolopendere, edderkopper og solifuger. De kan også unntaksvis ta små virveldyr som unge firfisler og unger av gnagere. De lagrer opplagsnæring i halen, og kan gå i ukesvis uten mat.[9] Fordi de er nattaktive kan de ikke danne D-vitamin i huden gjennom å ta opp sollys i samme grad som dagaktive krypdyr, men får det gjennom maten.[10]

Sosialt liv og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Leopardgekkoer er territorielle og både hunner og hanner holder et revir. Hannenen konkurrerer om hunnene og holder større revier enn dem. Paringstiden varer gjennom mesteparten av sommeren. Særlig hannene vil da være aggressive mot hverandre, og hunnene vil i noen grad også konkurrere seg imellom. Særlig hannenene vil sloss ved å bite hverandre.[5]

Formering[rediger | rediger kilde]

Etter paring legger hunnenene to relativt store, læraktige egg. Hun kan legge 4 til 5 kull med egg i løpet av paringssesongen om forholdenen er gode.[8] Temperaturen under de to føste ukene av inkubering avgjør kjønnet, der egg ruget ut under 30 grader blir hunner og over 30 grade blir hanner. Eggene klekker etter omkring 50 dager, og ungene blir kjønsmodne etter halvannet til to år.[4]

På grunn av at arten er enkel å holde i fangenskap har den blitt brukt som modellorganisme for å studere temperaturbestemt kjønn.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roalsø, M. (11. mai 2017). «Nå blir disse reptilene lovlige - etter 40 år». NRK. Besøkt 12. mai 2017. 
  2. ^ a b Pokorná, M.; Rábová, M.; Ráb, P.; Ferguson-Smith, M.A.; Rens, W.; Kratochvíl, L. (2. september 2010). «Differentiation of sex chromosomes and karyotypic evolution in the eye-lid geckos (Squamata: Gekkota: Eublepharidae), a group with different modes of sex determination». Chromosome Research, 18 (7), s. 809–820. doi:10.1007/s10577-010-9154-7. Besøkt 13. mai 2017. 
  3. ^ a b Denish, A. «Leopard Gecko - Eublepharis macularius». Reptile and Amphibian Center. Besøkt 13. mai 2017. 
  4. ^ a b c d e Cheek, R. (2005). «Leopard Geckos: Husbandry, Nutrition, and Breeding». Veterenary Technician, 26 (11). Besøkt 13. mai 2017. 
  5. ^ a b Kratocgvíl, L. & Frynta, D. (2002). «Body size, male combat and the evolution of sexual dimorphism in eublepharid geckos (Squamata: Eublepharidae)». Biological Journal of the Linnean Society, 76, s. 303-314. Besøkt 15. mai 2017. 
  6. ^ Tremper, R. «Leopard Gecko Care Sheet». Reptiles Magazine. Lumina Media. Besøkt 13. mai 2017. 
  7. ^ a b «Leopard Geckos». Long Island Herpetological Society. 2002. 
  8. ^ a b O'Shea, M. & Halliday, T, oversatt av Ulshasgen, T. (2002). «Øgler». Krypdyr og amfibier (norsk). Oslo: N.W. Damm & søn. s. 59. ISBN 9788249601639. 
  9. ^ a b Indiviglio, F. (2013). «Leopard Geckos in the Wild – the Natural History of a Popular Pet». Reptile blog. That Pet Place. Besøkt 15. mai 2017. 
  10. ^ Eatwell, K. (2008). «Plasma concentrations of 25-hydroxycholecalciferol in 22 captive tortoises (Testudo species)». Veterinary Record, 162, s. 342-345. Besøkt 15. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]