Kivifamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kivier)
Hopp til: navigasjon, søk
Kivifamilien
Sørbrunkivi (Apteryx australis)
Sørbrunkivi (Apteryx australis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Apterygidae
Gray, 1840
Apterygiformes,
Apteryx
Norsk(e) navn: kivifamilien,
kivier,
kivifugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Strutsefugler
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: New Zealand (endemisk)
Arter:

Kivifamilien (Apterygidae), også kalt kivier (Apteryx) og kivifugler (Apterygiformes), er en familie med små til mellomstore flygeudyktige strutsefugler (Struthioniformes). Kiviene er stedegne for New Zealand, men fossiler antyder at de også har levd i Australia. Det regnes minst med fem nålevende arter, og alle tilhører slekten Apteryx, som betyr «uten vinger». Ifølge IUCNs rødliste er alle artene truet av utryddelse, i en eller annen grad.[1]

Kiviene har fått navn etter de skjærende skrikene de utstøter. Artene er nasjonalsymboler på New Zealand. De utdødde moafuglene var beslektet med kiviene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dvergkivi

Kivier har en rund og ganske plump kropp, kort hals og et relativt lite hode med et ganske langt og tynt nebb. Nebbroten er gjerne bekranset med lange følehårlignende fjær, som gjør det lettere for fuglene å orientere seg i mørket. Størrelsen varierer og ligger omkring 35–50 cm,[2] avhengig av arten. Vekten ligger på omkring 2–3 kg eller mer,[2] avhengig av arten. Fuglene har kun rudimentære vinger og mangler stjert, mens lemmene er korte og kraftige. Føttene har kun en liten baktå og tre større tær som peker fremover.[3]

Fjærdrakten består av fjær uten bifane (spesielt myke/dunete fjær som gir fjærdrakten et pelslignende uttrykk) og drakten er svært unisont utfarget mellom artene, selv om to av artene har strukturerte spetter (flekker). Kivier mangler dessuten, som pingviner, pneumatisering (hule luftrom som gir vektreduksjon hos andre fugler) i knoklene.[3]

De er også unike i den forstand, at neseborene er plassert ytterst på det lange nebbet. Nebbet er dessuten svært følsomt og til en viss grad bøyelig. Sammen med en uvanlig god luktesans muliggjør neseborenes plassering at kiviene kan lukte seg frem til føden, som de så trekker opp av jorden med nebbet.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Det optimale habitatet for kivier er temperert regnskog med tett underskog, men fordi mye av regnskogen på New Zealand har blitt avvirket, finner man også fuglene i andre økotyper. I tillegg til i subtropisk og temperert skog, holder den til i buskskog og i overgangssonene mellom gressland og skog. Artene trives i subtropisk klima og i høyder fra kystsonen og opp mot cirka 1 200 moh, der den relative luftfuktigheten er stabilt høy og underskogen ganske tett.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Nordbrunkivi
Kivihule

Kivier er nattaktive og regnes som altetende. Fuglene kan klatre, men tilbringer gjerne det meste av natten vandrende rundt på bakken letende etter mat. Og de kan være ganske hurtige om det trengs. Om dagen tar fuglene tilhold i huler og naturlige hulrom, der de sover det meste av tiden. De kan våkne opp av og til, for å strekke seg eller, vifte litt med de korte vingene, stelle litt med fjærdrakten. Hulene har normalt kun én åpning, men fuglene har gjerne et antall huler på territoriet som de bruker. Huleåpningen måler typisk 9–15 cm og selve hulen måler gjerne omkring 20–200 cm i dybde. Da solen går ned og mørket kommer sigende, kommer fuglene fram, normalt omkring 15–90 minutter etter solnedgang. De vandrer rundt i underskogen og lever i hovedsak av virvelløse dyr, som mark og insekter, men eter også noe vegetabilsk føde, som frukt, frø og løv.[3]

Artene er monogame og begge kjønn er territoriale, spesielt i hekketiden. Parforholdet varer livet ut, men om en av dem dør, kan den andre finne seg en ny partner. Avhengig av arten, legger fuglene beslag på et territorium på 2–3 ha til 5–50 ha. Hekketiden varer normalt fra juli eller august til oktober. Artene kan også hekke i januar og februar, men da som regel fordi den først eggleggingen gikk tapt. Hunnen legger normalt 1–2 egg, sjelden 3, med en interval på 25–30 dager mellom det første og andre egget. Kivier er de fuglene som legger størst egg i forhold til kroppstørrelse. Eggene er opp mot fire ganger så store som kroppsstørrelsen skulle tilsi, og vekten på egget kan utgjøre rundt 14–20 prosent av hunnens egenvekt. Det er normalt hannen som ruger ut eggene, unntatt for flekkivien, der begge ruger. For et par av de andre artene hender det også at hunnen kan hjelpe til. Hannen forlater eggene for å ete hver natt, i opp mot 4–5 timer. Inkubasjonstiden tar normalt i 63–92 dager, avhengig av arten. Den lange inkubasjonstiden har trolig sammenheng med kiviens lave kroppstemperatur, som ligger rundt 38° C.[4] Klekkingen tar normalt 2–3 dager, typisk med et intervall på 5–15 dager mellom eggene. Kyllingene må ta seg gjennom skallet med føttene, siden de mangler eggtann. Kroppen er fullt fjærkledd når de klekker, og de framstår som en replika av foreldrene. Avkommet blir uavhengige i løpet av 14–20 dager, men ungfuglene kan bli hos foreldrene i opp mot 4–5 år og virker som medhjelpere når nye kyllinger klekkes. Voksen vekt nås etter cirka 18 måneder.[3] Kivier lever lenge, opp mot 25–50 år avhengig av arten.[2]

Kiviens kallelyder er den største indikasjonen på deres tilstedeværelse. Toneleiet på kallelydene («ah-eel») er skarpt og høyfrekvent. De kan høres gjennom hele året, unntatt ved fullmåne, i sterk vind, og da atmosfæren er svært tørr. Kallingen starter gjerne litt etter solnedgang og har størst intensitet omkring 1–3 timer etter at mørket har lagt seg.[3]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

En studie om kivier, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet PNAS i september 2016, reiser en rekke spørsmål og mer enn antyder at det kan være flere arter med kivier enn de fem som anerkjennes i dag. Kivienes uniforme utseende og nattaktive atferd kan ha vanskeliggjort oppdagelsen til nå, men forskning med mitokondrielt genom antyder at det kan finnes inntil elleve nålevende arter eller begynnende artsdannelser. Under studien ble det faktisk oppdaget hele 17 linjer, men ikke alle peker mot artsdannelser.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av kivifamilien følger HBW Alive og er i henhold til Folch (2017).[3] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6]

Treliste

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Slekten Apteryx består av to klader; flekkivier og brunkivier. Treet under viser de to kladene med tilliggende arter.[8]

 
 flekkivier 

A. haastii



A. owenii




 brunkivier 

A. australis



A. rowi



A. mantelli




Annet[rediger | rediger kilde]

Alt i 1908 nedla myndighetene på New Zealand forbud mot å jakte, drepe og fange kivier, og i 1921 ble fuglene totalfredet, men antallet fugler har fortsatt å synke fram til våre dager. Da maoriene inntok øyene (omkring år 1280 e.Kr.[9]) jaktet de både på fuglene og eggene deres. Kjøtt og egg ble utnyttet som mat, mens fjærene var viktige for symbolske kleder, sermonielle effekter og lignende. Da europeerne ankom (år 1769[10]) og koloniserte New Zealand økte jaktpresset, hovedsaklig for matauk, men etter hvert også på grunn av fjærene, som ble brukt til fluebinding for ørretfiske og som pynt på klær og ligende i Europa. Europeerne bragte også med seg hunder og katter og dessuten introduserte de røyskatt (Mustela erminea) og flere andre rovdyr der, ble jakttrykket tilnærmet katastrofalt for de flygeudyktige kiviene.[3]

En rekke tiltak fra myndighetenes side har imidlertid ført til at de i dag har en relativt god kontroll med de fem artene. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter innen 2050.[11][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Apteryx. The IUCN Red List of Threatened Species. http://www.iucnredlist.org/ Version 2016-3. Besøkt 2017-02-19
  2. ^ a b c Department of Conservation. Facts and threats to kiwi. Besøkt 2017-02-20
  3. ^ a b c d e f g h Folch, A. (2017). Kiwis (Apterygidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ Brian K. McNab (1996). Metabolism and Temperature Regulation of Kiwis (Apterygidae). The Auk 113(3):687-692, 1996
  5. ^ Weir, J.T., Haddrath, O., Robertson, H.A., Colbourne, R.M., Baker, A.J. (2016). Explosive ice age diversification of kiwi. PNAS E5580–E5587. September 20, 2016 vol. 113 no. 38. doi:10.1073/pnas.1603795113
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  7. ^ Prostak, S. (26. desember 2013). «Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia». Sci-news.com. Besøkt 21. januar 2016. 
  8. ^ «Great Spotted Kiwi Classification». University of Wisconsin. Besøkt 4. august 2012. 
  9. ^ Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F. G. & Worthy, T. H. 2008 Dating the late prehistoric dispersal of polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat. PNAS June 3, 2008 vol. 105 no. 22 7676-7680. doi:10.1073/pnas.0801507105
  10. ^ Higham, T., Anderson, A. & Jacomb, C. 1999 Dating the first New Zealanders: the chronology of Wairau Bar. Antiquity 73, 420–427.
  11. ^ Davison, Isaac (25. juli 2016). «Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050». New Zealand Herald. Besøkt 19. februar 2017. 
  12. ^ «Predator Free New Zealand 2050». Department of Conservation. Besøkt 19. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]