Flekkivi

Flekkivi
	Nomenklatur
	Apteryx haastii; Potts, 1872
	Synonymi
	Apteryx maxima ; Apteryx grandis ; Stictapteryx owenii maxima
	Populærnavn
	flekkivi ; stor flekkivi, ; roroa
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Strutsefugler
Familie	Kivifamilien
Slekt	Apteryx
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 VU - Sårbar VU — Sårbar
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Sørøya, New Zealand

Flekkivi (Apteryx haastii) eller stor flekkivi er den største av strutsefuglene i kivifamilien. Arten er endemisk for den nordlige halvdelen av Sørøya på New Zealand.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Flekkivien er den største kiviarten. Hannen blir omkring 45 cm og veier typisk 1,2–2,6 kg. Hunnen blir omkring 50 cm og veier typisk 1,5–3,3 kg. Den har små øyne, så den kan ikke se så godt. Fargen er grå eller lysebrun.

Flekkivipar forsvarer er veldig aggressive og forsvarer territoriet sitt godt. Territoriene kan være på opptil 25 hektar. Reirene bygges inne i huler. Hekkesesongen begynner i juni og slutter i mars. Hunnen legger ett egg. Hannen ruger ut dette mens hunnen vokter reiret.

Føden består av biller, sikader, sirisser, fluer, wetaer, edderkopper, larver og ulike typer snegler. Den spiser også bær og frø.

Flekkivien lever på nordvestsiden av Sørøya på New Zealand.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av kivifamilien følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[2]

Treliste

Palaeognathae, primitive nåtidsfugler
- Notopalaeognathae
  - Rheiformes, nandufugler
  - Novaeratitae
    - Casuariiformes, kasuarfugler
    - †Aepyornithiformes, elefantfugler
    - Apterygiformes, kivifugler
      - Apterygidae, kivifamilien
        Apteryx, kivier
        A. australis, sørbrunkivi
        
        A. rowi, okaritokivi
        
        A. mantelli, nordbrunkivi
        
        A. owenii, dvergkivi
        
        A. haastii, flekkivi (monotypisk)
        
        Proapteryx
        † P. micromeros (utdødd)^[3]
  - Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns)
  - †Dinornithiformes, moafugler

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
^ Prostak, S. (26. desember 2013). «Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia». Sci-news.com. Besøkt 21. januar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Flekkivi i Encyclopedia of Life

(en) Flekkivi i Global Biodiversity Information Facility
(no) Flekkivi hos Artsdatabanken
(en) Flekkivi hos ITIS
(en) Flekkivi hos NCBI
(en) Kategori:Apteryx haastii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Apteryx haastii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apteryx haastii – detaljert informasjon på Wikispecies

[Winkler,_Billerman_&_Lovette_(2020)-1] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-2] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

[Prostak_(2013)-3] Prostak, S. (26. desember 2013). «Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia». Sci-news.com. Besøkt 21. januar 2016.

[1]

[2]

[3]