Elefantfuglfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elefantfuglfamilien
Elefantfuglfamilien
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aepyornithidae
Bonaparte, 1853
Norsk(e) navn: elefantfuglfamilien,
elefantfugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Strutsefugler
Antall arter: ca. 7
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Madagaskar
Delgrupper:

Elefantfuglfamilien (Aepyornithidae) er en utdødd familie strutsefugler som levde på Madagaskar og kunne bli opptil tre meter høye og veie nærmere 500 kg.[1] De kunne ikke fly.

Utryddelsen[rediger | rediger kilde]

Elefantfuglene ble utryddet etter at menneskene koloniserte Madagaskar, så man antar at forsvinningen har sammenheng med dette. Man har antatt at fuglene døde ut som følge av menneskelig jakt, ødeleggelser av habitatet og klimaendringer, men nå tror mange at utryddelsen snarere skyltes eggsanking (blant annet Richard Attenborough).[2] Dette begrunnes blant annet med at klimaendringene i det sørlige Madagaskar skjedde flere tusen år før menneskene ankom øya og at fuglene var så store og kraftfulle, at mennesker trolig vanskelig kunne jakte på dem i noen særlig grad. Det er dessuten funnet svært få skjelletrester som viser menneskelig påvirkning, etter redskaper. Mennesker og elefantfugler må dessuten ha sameksistert gjennom flere århundrer. De siste elefantfuglene kan ha blitt utryddet så sent som på 1500-tallet.[3] A. maximus, som var den største av artene, døde trolig ut før år 1000.

Man har funnet rester etter voksne fugler og egg. I noen tilfeller hadde eggene en omkrets på over en meter og en lengde på opptil 34 cm.[4]

Arter[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av slekten Aepyornis er kompleks. De fleste regner med fire arter,[2] men noen er omdiskuterte.[5] Noen regner derfor kun én art.[2] Slekten Mullerornis deles inn i opptil tre arter.[6]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Deeming, D.C.; Birchard, G.F. (29. januar 2009). «Why were extinct gigantic birds so small?». Avian Biology Research. 1 (4): 187–194. doi:10.3184/175815508X402482. 
  2. ^ a b c Julian P. Hume; Michael Walters (2012). Extinct birds. T&AD Poyser. p. 544. ISBN 1408158612
  3. ^ Aepyornis. (2013, 24. april). I Store norske leksikon. Hentet 7. januar 2018 fra https://snl.no/Aepyornis.
  4. ^ Mlíkovsky, J. (2003). «Eggs of extinct aepyornithids (Aves: Aepyornithidae) of Madagascar: size and taxonomic identity». Sylvia. 39: 133–138.  * Pearson, Mike Parker; Godden, K. (2002). In search of the Red Slave: Shipwreck and Captivity in Madagascar. Stroud, Gloucestershire: The History Press. ISBN 0-7509-2938-3. 
  5. ^ Brodkorb, Pierce (1963). «Catalogue of Fossil Birds Part 1 (Archaeopterygiformes through Ardeiformes)» (PDF). Bulletin of the Florida State Museum, Biological Sciences. Gainesville, FL: University of Florida. 7 (4): 179–293. 
  6. ^ a b Davies, S. J. J. F. (2003). «Elephant birds». I Hutchins, Michael. Grzimek's Animal Life Encyclopedia. 8 Birds I - Tinamous and Ratites to Hoatzins (2 utg.). Farmington Hills, MI: Gale Group. s. 103–104. ISBN 0-7876-5784-0. 
  7. ^ a b c d Brands, Sheila J. (1989). «The Taxonomicon : Taxon: Order Aepyornithiformes». Zwaag, Netherlands: Universal Taxonomic Services. Arkivert fra originalen 21. april 2008. Besøkt 21. januar 2010. 
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ a b Brands, Sheila (14. august 2008). «Systema Naturae 2000 / Classification, Genus Aepyornis». Project: The Taxonomicon. Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 4. februar 2009. 
  10. ^ LePage, Dennis (2008). «Aepyornithidae». Avibase, the World Bird Database. Besøkt 4. februar 2009.  * MacPhee, R. D. E.; Marx, P. A. (1997). «The 40,000 year plague: humans, hyperdisease, and first-contact extinctions». I Goodman, S. M.; Patterson, B. D. Natural Change and Human Impact in Madagascar. Washington DC: Smithsonian Institution Press. s. 169–217. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]