Aegidius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Aegidius (død 465) var en romersk general og magister militum i Gallia. Aegidius gjorde opprør i 461 da keiser Majorian ble avsatt og henrettet av Ricimer, magister militum i Italia. Ricimer utropte en marionett, Libius Severus til keiser og avsto Narbonne til visigoterne mot at disse tok seg av Aegidius. Sammen med den frankiske kongen Childerik I kjempet han mot visigoterne.[1] Aegidius beseiret visigoterne i et slag ved Orléans i 463. Med base i Soissons styrte Aegidius deler av nordre Gallia i revolt mot keiseren i Roma fram til han ble snikmyrdet høsten 465. Aegidius’ sønn Syagrius ble den siste romerske herskeren i Gallia.[2] Han arvet farens maktbase i Soissons og fortsatte å styre området som en slags gallisk-romersk konge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) Aegidius i Store norske leksikon besøkt 16. april 2021
  2. ^ (no) Aegidius i Store norske leksikon besøkt 16. april 2021}}