Grimoald den eldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karolingerdynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)

Grimoald den eldre (616662), (fransk: Grimaud) var rikshovmester i Austrasia fra 643 til 656. Han var sønn av Pipin av Landen og Itta. Grimoald tjente under merovingerkongene Klodvig II og Klotar III.

Da Pipin av Landen døde i 640, ble Grimoald leder for sin familie, den mektigste i Austrasia. På dette tidspunktet gjorde Radulf, hertugen av Thüringen, opprør mot Sigibert III, konge av Austrasia. Grimoald deltok i den påfølgende ekspedisjonen mot opprørerne, men den mislyktes. Grimoald lyktes likevel i å redde livet til kongen og ble hans nære venn. Ved å fjerne rikshovmesteren Otto, tok han over posisjonen som hans far en gang hadde.

Grimoald overbeviste så den barnløse kongen i å adoptere sin sønn, Childebert. Sigibert fikk til slutt en arving, Dagobert II, men Grimoald fryktet skjebnen til sitt eget dynasti og sendte den unge Dagobert i eksil, enten til et irsk kloster eller katedralskolen i Poitiers. Da Sigibert døde, satte Grimoald sin egen sønn på tronen.

Der er to forskjellige beretninger om hans død. Den første versjonen er at kongen av Neustria, Klodvig II, og hans rikshovmester, Erkinoald, fanget og henrettet ham i 657. Den andre sier at Klotar III av Neustria annekterte Austrasia i 661, avsatte den unge tronraneren og henrettet dem begge året etter.


Forgjenger:
 Otto 
Austrasias rikshovmester
(643656)
Etterfølger:
 Wulfoald