Pipin av Herstal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pipin av Herstal
St Hubert of Liège offers his services to Pepin of Heristal.jpg
Født 645
Herstal
Død 16. desember 714
Jupille-sur-Meuse
Ektefelle Plectrude, Alpaida
Far Ansegisel
Mor Begga
Barn Drogo av Champagne, Grimoald den yngre, Karl Martell, Childebrand

Karolingerdynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)

Pipin av Herstal (fransk: Pépin), (635 eller 64016. desember 714 i Jupille) var barnebarnet til Pipin den eldre gjennom ekteskapet til Ansegisel og Begga, datter til den eldre. Han ble født i Héristal i Belgia. Han var rikshovmester i Austrasia fra 680 og av Neustria og Burgund fra 687 til han døde i 714. Han tok gradvis over kontrollen av det frankiske hoffet.

Gjennom nesten hele sin karriere kjempet han mot den neustriske rikshovmesteren, Ebroin, som ønsket å kontrollere hele det frankiske riket. Da Ebroin døde i 681, inngikk han fred med dennes etterfølger, Warraton. Men Warratons etterfølger, Berthar, og den merovingiske kong Teoderik III, gikk til krig og ble endelig beseiret ved Tertry i 687. Pipin ble da de facto hersker av Austrasia. Han beholdt en sterk innflytelse over de andre frankiske kongedømmene, som han nå også var rikshovmester over. Han var den første rikshovmester over alle kongedømmene og kalte seg «hertug og prins av frankerne» (dux et princeps Francorum). Han underla seg alemannerne, friserne og Franken og førte disse områdene inn i frankernes innflytelsessfære. Han begynte også evangeliseringen av Tyskland. I 695 plasserte han sin sønn Drogo i det burgundiske embetet og hans sønn Grimoald i det neustriske. Han døde 16. desember 714 i Jupille (i dagens Belgia). Hans etterkommere fortsatte å tjene som rikshovmestere, og slekten ble til slutt de lovlige herskerne av det frankiske kongedømmet.

Etterkommere og etterfølgere[rediger | rediger kilde]

Rundt 670 giftet Pipin seg med Plektrude for å få kontroll over hennes arv av betydelige eiendommer i Moselle-regionen. De fikk minst to barn, som begge døde før Pipin, og gjennom dem fikk han minst to betydelige barnebarn. Disse legitime barnebarna ble Pipins etterfølgere, og med hjelp fra hans enke Plektrude forsøkte de å beholde embetet som rikshovmestre etter Pipins død. Pipins sønn med en elskerinne, Alpaida (eller Chalpaida), Karl Martell, skaffet seg støtte blant austrasierne, hovedsakelig for sin militære dyktighet og evne til å holde dem godt forsynt med bytte fra hans erobringer. Plektrude fengslet ham, men han alene ble rikshovmester og de facto hersker av frankerriket.

Med sin kone Plektrude fikk han to barn:

Med sin elskerinne Alpaida fikk han også to barn:

Litteratur[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Wulfoald 
Austrasias rikshovmester
(680714)
Etterfølger:
 Teodoald 
Forgjenger:
 Berthar 
Neustrias rikshovmester
(687695)
Etterfølger:
 Grimoald den yngre 
Forgjenger:
 Berthar 
Burgunds rikshovmester
(687695)
Etterfølger:
 Drogo 
Forgjenger:
 Ny tittel 
Hertug av frankerne
(687714)
Etterfølger:
 Karl Martell