Arthur av britene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kong Arthur avbildet i «The Book of Knowledge», utgitt av The Grolier Society, 1911

Kong Arthur, i litteraturen også kalt Artus er den mest kjente av de mytiske konger av britene, og en sentral skikkelse i Storbritannias og Europas mytologi, som omkring år 500 skal ha kjempet mot de invaderende anglerne og sakserne. Det er uenighet om hvorvidt han faktisk har levd, og dersom han levde, om han hadde tittelen konge. De tidligste walisiske teksten nevner ham som dux bellorum, latin for «krigsleder» eller amerauder, en forvanskning av imperator («keiser»). Dokumenter som er funnet og oversatt i nyere tid refererer muligens til ham som konge, men spørsmålet er ikke avklart.

Den historiske Arthur[rediger | rediger kilde]

En skole hevder at Arthur levde på slutten av det 5. og begynnelsen av det 6. århundre, at han var romano-britisk av opphav, og at han kjempet mot sakserne. Hans base var antagelig i Wales, Cornwall eller i den vestlige delen av dagens England, men om dette er det uenighet.

Noen av de som tilhører denne skolen, som Geffrey Ashe og Fleuroit, har argumentert for at Arthur er identisk med en Riothamus, «konge av Brettones», som var aktiv under den romerske keiseren Anthemius. Lite er kjent om Riothamus, og det er ikke holdepunkter for å si om han var konge av briter eller bretonere. Andre identifiserer ham med en Lucius Artorius Castus, en romer i det 2. århundre som gjorde store militære dåder i Britannia.

En annen skole mener at Arthur er basert på en ellers glemt keltisk guddom, eller en helt fiktiv person som Beowulf. De hevder at en annen romano-britisk feltherre ledet styrkene som kjempet mot sakserne i slaget ved Mons Badonicus.

Den tidlige Arthurlegenden[rediger | rediger kilde]

Arthur opptrer først i walisisk litteratur. Poeten Aneirin (ca. 535600) skrev i diktet «Gododdin» (ca. 594) om en av sine helter at «han foret ravnene på vollene, men han var ingen Arthur»; med «å fore ravnene» menes å drepe fiender som blir liggende som bytte for åtselsfugler, et vanlig bilde fra tidligere krigføring. Men diktet er fullt av interpolasjoner, og det er umulig å avgjøre om dette var med i originalen.

Noen dikt som muligens er skrevet tidligere, attribuert til Taliesin, nevner «Arthur den salige», «Arthurs mot» og sier «som i slaget ved Badon med Arthur, dem fremste giver av fester, med hans lange blader røde fra slaget som alle menn kommer ihu».

En annen tidlig referanse finnes i Historia Britonum, attribuert til den walisiske munken Nennius og skrevet omkring 830. Arthur beskrives der som en feltherre, og det nevnes tolv slag han kjempet i, med kulminasjonen ved Mons Badonicus der det fortelles at han egenhendig drepte 960 menn.

Ifølge Annales Cambriae ble Arthur drept i slaget ved Camlann i 537. Andre kilder heller mot en datering til ca. 542.

Den litterære Arthur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Britiske emner

Legendene ble etterhvert litteratur. Tidlige tekster som omtaler Arthur er blant annet Historia Regum Britanniae (ca 1136) av Geoffrey av Monmouth (ca 1100-1154) og Brutusromanen (ca 1155) av Wace.

Den fulle sagnkretsen slik den er kjent i moderne tid ble utformet av Thomas Malory (ca 1416-1471) i hans Le Morte d'Arthur, utgitt 1485. I mellomtiden hadde middelalderens balladediktere som Chrétien de Troyes skrevet om Arthur og hans riddere i en rekke fortellinger. I nyere tid har Malory blitt gjenfortalt blant andre av Sigrid Undset i Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord (1915) og av John Steinbeck i The Acts of King Arthur and His Noble Knights (posthum, 1976). T.H. White skrev barneboken The sword in the stone (1938), som var forelegget for Disney-filmen Sverdet i stenen (1963).


Forgjenger:
 Uther Pendragon 
Mytisk konge av britene
(?–ca. 542)
Etterfølger:
 Konstantin III av britene 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]