Arthur Rothstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Rothstein
Rothstein i Washington D.C. i 1938
Foto: Russell Lee/FSA
Født17. juli 1915[1][2]Rediger på Wikidata
Manhattan (USA, New York)[3]
Død11. nov. 1985[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
New Rochelle (USA)
BeskjeftigelseFotograf, fotojournalist, universitetslærer, journalist, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
NasjonalitetUSA[4]
Arthur Rothstein på Commons

Arthur Rothstein (1915–1985) var en amerikansk fotograf som i sin tid var en av USAs ledende fotojournalister.[5][6][7][8]

Rothstein ble berømt i 1930-årene da han under den store depresjonen dokumenterte den vanskelige situasjonen for landbruksbefolkningen særlig i Alabama og Oklahoma blant annet i forbindelse med tørkekatastrofen Dust Bowl.[9][10] Fotografiene formidlet et usminket inntrykk av den vanskelige situasjonen for folk og natur i USA.[11]

Under andre verdenskrig arbeidet han som fotograf for militæret. Etter krigen var han fotoredaktør for Look, der han blant annet var sjef for den unge fotografen Stanley Kubrick, og underviste i fotojournalistikk på flere universiteter. Rothstein ga ut syv bøker om foto, blant annet en lærebok i fotojournalistikk og fargefotografi. Han hadde sterk tiltro til kommunikasjonsevnene til tekst og foto i kombinasjon, og dokumenterte gjennom hele karrieren sosiale forhold ved foto på en måte som han håpet ville nå et stort publikum.[9][10]

Rothstein begynte som profesjonell fotograf gjennom Farm Security Administration (FSA) som var et hjelpetiltak under president Franklin D. Roosevelts New Deal i 1930-årene. Fotografene ansatt i FSA hadde en viktig rolle i utvikling av dokumentarfoto.[9] Sammen med kolleger som Dorothea Lange og Walker Evans medvirket han til utvikling av fotokunsten.[12]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rothstein på arbeid i 1938.

Arthur Rothstein ble født i New York den 17. juli 1915.[9] Han var sønn av jødiske innvandrere[13][14][15] som hadde kommet fra Europa rundt århundreskiftet.[16] Han døde i New Rochelle, i delstaten New York, 11. november 1985.[7][5]

Rothstein studerte kjemi ved Columbia University hvor han fullførte bachelorgraden i 1935. Han stiftet en kameraklubb ved Columbia.[9][17] Han planla opprinnelig å studere medisin, men kostnadene ved å studere ble for store.[18] Tidligere hadde Rothstein tatt vitenskapelige fotografier ved et sykehus i New York.[17] Rothstein hadde vokst opp i New York og kjente lite til USA utenfor storbyen før han begynte i FSA.[9]

Virke[rediger | rediger kilde]

Økonomen Roy Stryker (til høyre) kjente Rothstein fra Columbia University og rekrutterte ham til FSA. John Vachon til venstre, Rothstein med tversover og Russell Lee.

Farm Security Administration[rediger | rediger kilde]

Den føderale etaten Resettlement Administration (RA) ble etablert under president Franklin D. Roosevelts New Deal for å avhjelpe fattigdom og andre utfordringer i landbruksdistriktene. Resettlement Administration ble fra 1937 kalt Farm Security Administration (FSA). Etaten ga blant annet lån til gårdbrukere, subsidierte såkorn og maskiner, og administrerte leirer for gårdsarbeidere som migrerte. FSA ble i 1946 erstattet av det mer konservative Farmers Home Administration. Roosevelt ansatte i 1935 den radikale økonomen Rexford Tugwell (fra Columbia University) til å lede den nye etaten. Tugwell regnet med at mye av politikken ville være kontroversiell og etablerte derfor en historical section som var en del av etatens kommunikasjonsavdeling (public relations) med sikte på å dokumentere og legitimere tiltakene.[19][20][18][9][21]

Økonomen Roy Stryker, Tugwells student fra Columbia, ble ansatt til å lede denne historieseksjonen som blant annet til oppgave å fotografisk dokumentere landbruket i USA på den tiden. Strykers seksjon skulle bidra med foto og annen dokumentasjon om tiltakene Resettlement Administration gjennomførte («prosjektfotografering»), samtidig hadde Stryker ambisjoner om å samle omfattende og varig fotografisk dokumentasjon av leveforholdene under depresjonen – fotografene fikk derfor i oppgave å fotografere alle vesentlige aspekter ved landet og folket. Seksjonen utviklet seg fra avgrensede fotooppdrag til en fullstendig fotografisk beskrivelse av USA, og i løpet av det første året var 15 fotografer satt i arbeid.[19][20][18][9]

Fotografen Dorothea Lange arbeidet for FSA og er særlig kjent for bildet «Migrant Mother» av Florence Owens Thompson. Stryker kjente til hobbyfotografen Rothsteins tekniske ferdigheter med kamera og ble ansatt i historiavdelingens fotolaboratorium som han medvirket til å bygge opp. Andre fotografer i avdelingen var Gordon Parks, Russell Lee, Walker Evans, John Vachon og Marion Post Wolcott. Fotografiene ble arkivert hos FSA hvor de var fritt tilgjengelig for pressen.[19][20][18][9][22] Lange og Evans var de første Stryker sendte på oppdrag, Rothstein reiste ut senere etter å bygget opp fotolaboratoriet.[23] Aviser som trykket fotografier fra FSA unnlot ofte å oppgi fotograf slik at det ikke fremgikk for leseren hvor bildene kom fra. Arkivet etter FSA omfatter 77 000 papirkopier og 150 000 negativer (opp til 270 000 bilder oppbevart i Library of Congress) noe som utgjør den største fotosamlingen i USAs historie.[23][24][25]

Walker Evans’, Rothsteins kollega, foto av 27 år gamle Allie Mae Burroughs i Akron, Alabama.[26]

Fotografene hadde blant annet i oppdrag å vise byfolk hvordan livet på landet var. Stryker ønsket at fotografiene ikke bare skulle dokumentere, men også få frem følelsene hos de som var rammet av de vanskelige tidene og utløse empati hos tilskueren. Resultatet var noen av de mest kjente fotografiene fra den store depresjonen og tørkekatastrofen Dust Bowl som pågikk samtidig.[27][21] Rothsteins kollega, Walker Evans, tok blant annet et foto av Allie Mae Burroughs, og dette ble et kjent symbol på den store depresjonen og de vanskelige tidene i USA.[28][29] Margaret Bourke-White fotograferte i de samme områdene på oppdrag av Fortune.[30] I FSA og forløperen RA lærte Rothstein en journalistisk tilnærming til foto og hvordan ideer kunne uttrykkes med foto. Stryker instruerte Rothstein om å ta skaffe bilder av «representative small farms» (representative småbruk).[18]

Rothstein ble berømt i 1930-årene da han under den store depresjonen dokumenterte den vanskelige situasjonen for landbruksbefolkningen særlig i Alabama og Oklahoma.[13][14][31] Fotografier som «Girl in Window, Gee's Bend» og «Dust Storm, Cimarron County» ble i slutten av 1930-årene hyppig gjengitt i tidsskrifter som Look.[9] Rothstein arbeidet for FSA til 1940.[20]

Rothsteins reiser[rediger | rediger kilde]

Rothsteins første store oppdrag for Resettlement Administration var i 1935 i Blue Ridge Mountains vel 100 km fra Washington, D.C., der skulle han dokumentere den tradisjonelle livsstilen i fjellområdene før innbyggerne skulle forflyttes av hensyn til Shenandoah National Park. I Blue Ridge Mountains fokuserte Rothstein på de fattige som ikke maktet flytte på egen hånd.[32][18][17]

Han la vekt på å oppnå tillit hos personene han fotograferte og brukte til dette ofte et Leica-kamera som var lett, solid, lite og ikke påtrengende.[18][17] Leica var på den tiden nylig lansert i USA.[33] Til landskapsfoto brukte han et større kamera av merket Linhof blant annet for å få bedre oppløsning.[34] Rothstein syntes at foto tatt med blits ble lite realistiske og anbefalte blits bare i situasjoner der det ellers ville være umulig å fotografere.[35]

På sine fotoreiser var borte fra Washington 7–8 måneder i strekk.[18] Han reiste fra 1936 til 1940 gjennom præriestatene og fotograferte på oppdrag av Resettlement Administration og etterfølgeren FSA. Han var den fotografen fra FSA som tilbragte mest tid i disse indre områdene.[13][14][30]

En av hans viktigste reiser var gjennom Oklahoma, Kansas og Texas i 1936 for å dokumentere tørke og erosjon som forårsaket Dust Bowl.[18] Han besøkte Kansas blant annet i mars og mai 1936, og i det vestlige Kansas (nær Liberal og Dodge City) kom han over flyvesand.[36] Rothstein besøkte Illinois i 1939–1940.[37] Fotografiene fra 1935 og utover var kraftfulle humanitære dokumenter. Rothstein hadde teft for det symbolske i fotograferingen: Familien utsatt for sandstormen i Cimarron County symboliserer alle familier i den vanskelige situasjonen. Foto av hodeskallen av en ku er et eksempel på tydelig symbolisme ved at det var et slående symbol på det tørkerammede landet.[17] Rothstein var tilhenger av fagorganisering noe som blant annet reflekteres i bildet av leder for gruvearbeiderforeningen og bilder av gruvearbeidernes arbeidsforhold i Herrin, januar 1939.[37]

Dust Bowl i Cimarron County, Oklahoma, april 1936. Hans mest kjente foto.[5]

Rothstein tok i 1939–1940 en serie portretter av migrant workers California særlig fra Oklahoma og bakgrunnen var Strykers oppfordring om å lage mange bilder til utstillingen Faces of America. Portrettene viser et bredt spekter av personer, men for en stor del relativt unge. Portrettene brøt med de vanlige stereotypiene av «Okies» og Rothstein fremstilte dem som individer og med verdighet. Svarte og personer av mexicansk opphav bodde i de samme migrantleirene, men var segrert fra de hvite og ble ikke fotografert av Rothstein.[38]

Mellom september 1939 og april 1940 besøkte han sammen med John Vachon delstaten Iowa for å dokumentere landbruket i Midtvesten, tok der blant annet flyfoto om vinteren – flyfoto var på den tiden relativt nytt etter å ha blitt tatt i bruk blant annet i Hollywood i 1930-årene. Stryker var opptatt av flyfoto for å dokumentere USAs landskap. I slutten av 1930-årene ble tiltakene under New Deal satt under kritisk søkelys og Stryker var under politisk press for å skaffe bilder som viste at programmet var en suksess. Reisen til Iowa hadde blant annet til hensikt å fotografere gårdbrukere som hadde nytte av myndighetenes tiltak for landbruket.[31]

Dust Bowl[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente foto er «Dust Storm, Cimarron County, Oklahoma - 1936» som viser en far og barn som sliter i sandstormen Dust Bowl i Oklahoma. Dette fotografiet er en av de mest kjente fremstillingene av denne tørkekatastrofen, og et av USAs mest gjengitte fotografier.[5][9] Bildet viser fattigdommen og det ødelagte jordbrukslandet, og uttrykker familier i oppløsning og menneskelig isolasjon.[39] Avisene brukte Rothsteins foto, formidlet av blant annet Associated Press, som nyhetsfoto.[40] Rothsteins fotografi var trolig en inspirasjon til John Steinbecks roman Vredens druer; Steinbeck reiste ikke selv til Oklahoma og, baserte beskrivelsen på andres reportasjer og fotografier fra blant annet FSA. Steinbeck studerte FSAs bilder ved hovedkontoret i Washington.[41][42] Woody Guthrie brukte fotografiet på sitt album Dust Bowl Ballads (Folkways Records-utgaven fra 1964). I forarbeidet til filmen Dogville (2003) brukte Lars von Trier fotografier fra FSA-samling inkludert Rothsteins og disse ble kreditert i rulleteksten.[43][44]

Fotografiet var opprinnelig dokumentarisk, deretter ble det brukt i nyhetene, senere som et historiske foto og til slutt ble det ansett som kunstnerisk arbeid som blir utstilt på museum.[18] Støvskyen rundt personene gjorde at himmel og jord gikk i ett, og sanden hadde nesten begravd gjerdestolpene foran de skrøpelige huset. Rothstein fortalte at fotografiet av faren, Arthur Coble, med to sønner som bøyde seg mot den støvete vinden var spontant. Rothstein hadde snakket med Coble og sønnene og skulle akkurat sette seg inne i bilen da han snudde seg for å vinke farvel la han merke til den slående situasjonen. Han tok bare ett avtrykk.[8][45]

Dust Bowl var en tørkekatastrofe som pågikk over flere år, fra 1930 til 1939, med 1936 som det verste da 13 delstater satte varmerekoder. Kombinasjonen av lite nedbør, varme og jordbruksteknikker der det beskyttende gresslaget var borte, førte til tørke og omfattende sandstormer.[46] Rothstein tok en serie fotografier som beskrev ødeleggelsene forårsaket av tørke og vind i Cimarron County i Oklahoma. Han var på utkikk etter bilde som kunne fortelle en historie og brukte symbolisme for å formidle essensen i historien. Rothstein tok blant annet bilder av forlatte, vindslitte bygninger og ødslige jorder omgitt av sanddyner.[47] Cimarron County var et av områdene hardest rammet av Dust Bowl.[48] Rothstein var så oppslukt av arbeidet at det høyre øyet (som han holdt mot okularet) ble skadet av alt støvet og han brukte venstre øye ved fotografering resten av livet.[45] Et av hans kamera ble ødelagt av sand.[40]

«Skull, Bad Lands, South Dakota»[rediger | rediger kilde]

Hodeskalle av ku, Badlands, Sør-Dakota. Rothsteins mest omdiskuterte motiv. Det ene hornet danner en skygge som peker diagonalt og skaper dynamikk. Det skarpet sollyset og den tydelige sprukne jorden antyder klart tørke som årsak. Skallen synes å stirre på tilskueren.[23]

Han fotograferte i 1936 en hodeskalle av en ku i det tørkerammede Sør-Dakota og bildet ble trykket i aviser og tidsskrifter over hele USA særlig i tilknytning til debatt om tørkesituasjonen. I juli 1936 var varme og tørken særlig ille og i august reiste president Roosevelt gjennom noen av tørkerammede statene. Roosevelt var i sin første periode og eventuelt gjenvalg ville skje samme høst. Rothstein ble kritiserte for å ha flyttet hodeskallen for å gjøre bildet mer dramatisk. Fotografiet ble i mange aviser kalt fake eller phony, og avskrevet som propaganda for president Roosevelts hjelpetiltak.[20][23][17]

Sommeren 1936 trykket avisen Fargo Forum, utgitt i Fargo (Nord-Dakota) og klart republikansk orientert, bildet under overskriften «It's a fake!». Avisen argumenterte for at fotografiet overdrev tørken i Dakota og at Rothstein bare brukte hodeskallen som en hendig rekvisitt. Redaktøren sørget for at kopier av avisens artikler om skallen var tilgjengelig for journalister som reiste med Roosevelts tog til Bismarck (delstatshovedstaden i Nord-Dakota). Rothstein var tilfeldigvis med på Roosevelts tog og gikk i dekning da journalister stilte pågående spørsmål.[20][23][17]

Flere anti-Roosevelt aviser, blant annet New York Herald Tribune, omtalte saken og deres reporter i Washington DC undersøkte RAs arkiver. Det viste seg at Rothstein hadde fem fotografier av skallen i arkivet. Et av bildene var fra en slette med helt ufruktbar jord som er oppsprukket og tilsynelatende uttørket. Saken ble omtalt i over 30 amerikanske aviser og Fargo Forum hadde i løpet av fjorten dager ti artikler.[20][23][17]

«Skallekontroversen» førte nesten til at fotovirksomheten i Resettlement Administration (RA) ble innstilt; RA var i utgangspunktet politisk kontroversielt blant annet på grunn av kostnadene og angivelige sosialistiske tendenser. Redaktører og republikanske politikere hevdet at regjeringen forsøkte å fremstille situasjonen verre enn den egentlig var. Hans sjef Roy Stryker påpekte at Rothstein bare hadde flyttet hodeskallen 2–3 meter og stedet var oversådd med slike skaller. Badlands i Sør-Dakota var utenfor selve Dust Bowl. Skalle-saken dukket opp på nytt i 1951 under en debatt i USAs senat.[20][23][17]

There is no such thing as absolute purity in photography. In terms of actually posing a subject, or staging an event, no, I prefer to shoot spontaneously. But my boss, Roy Stryker, once said—and I agree—that there are times when you simply have to pose a photograph. Stryker recommended that, since truth is not absolute, but a balance of elements, if you're going to set up something, at least go through the motions of what leads up to the photograph. If you want to catch truth in the posed shot, he said, you'd best go through the operation.

Arthur Rothstein[23]

Rothstein arkiverte fotografiet hos FSA hvor det var fritt tilgjengelig for publisering; og variantene av skallefotoet ble funnet i FSAs arkiver. En variant viste hodeskallen mot en bakgrunn av gress og beitende hester. En fotoredaktør i Associated Press plukket ut varianten mot uttørket, sprukken jord som eksempel på tørken. Rothstein selv beskrev hvordan han eksperimenterte med ulike komposisjoner, bakgrunn, lys/skygge og eksponering, og brukte en stor del av dagen på å flytte rundt på hodeskallen. Rothstein understreket stadig at meningen i et foto var like avhengig av kontekst som fotografiet isolert sett.[20][9] Walker Evans ble sjokkert over at Rothstein hadde flyttet skallen; Evans mente at dokumentarfoto innebar å ikke røre noe.[49] Fotografene i FSA ønsket generelt objektivitet ved å ikke «gjøre noe» med motivet. I praksis arrangerte blant andre Dorothea Lange og Walker Evans motivene eller retusjerte bildene for å passe med deres kunstneriske ambisjoner.[23]

Skallefotoet har i ettertid blitt bredt diskutert i faglitteraturen særlig med hensyn til manipulering og spørsmål om foto som dokumentarisk sannhet. Rothstein flyttet skallen minst fire ganger og den kjente versjonen er den estetisk mest vellykkede mens de øvrige ikke er visuelt slående. I to av de andre versjonene forstyrres komposisjonen av kaktus, gress og beitende hester. Rothsteins skallefoto var inspirert av Walker Evans’ stilleben-stil og Rothstein fremholdt at fotografiet var kunstnerisk motivert. Bildets antydning av tørke var i tråd med Strykers instruks om å dokumentere mislykket jordforvaltning. Rothstein argumenterte senere for at sannhet i fotoreportasje ikke bare er et spørsmål om opptak. Skallefotoet var utypisk for Rothsteins virke i FSA og er et av de få stilleben, senere tok han stort sett bilder av mennesker.[23]

«Girl in Window, Gee's Bend»[rediger | rediger kilde]

«Girl in window», Artelia Bendolph (1927–2003), Gee's Bend, Alabama, 1937, med matreklamen som kontrast til fattigdommen.[9][50]

Fotografiet av Artelia Bendolph («Gee's Bend», 1937) i vinduet på familiens spartanske bolig er et av de mest kjente og slitesterke bildene fra depresjonen. Den fattige jenten i vinduet står i kontrast til matreklamen på avisarkene brukt som isolasjon. Fotografiets formelle strenghet forsterker inntrykket av de økonomisk harde tidene.[51][9][52]

Stryker forberedte en rapport til USAs kongress og ønsket flere bilder av leilendinger i sørstatene. Rothstein var i Alabama og Stryker tipset ham om en fattig bosetning på Gee's Bend noen mil sør for Selma. Gee's Bend (også kjent som Boykin) ligger ved en stor slyng i Alabama elven i Wilcox County. Bendolph visste ikke at hun ble fotografert og fikk vite om fotografiet først i 1980-årene.[50][53]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Rothstein var i 1941–1943 redaktør ved Office of War Information, og i 1943–1946 for Army Signal Corps.[37] Som fotograf for hæren var han blant annet i Kina, Burma og India under andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig fotograferte han for United Nations Relief and Rehabilitation Administration (UNRRA) blant annet Shanghaighettoen og nødhjelpen under sulten i Kina.[18][54][55][9] I Shanghaigettoen overlevde 20 000 jøder i kummerlige forhold etter å ha flyktet fra jødeforfølgelsene i Europa. Rothstein dokumenterte forholdene i gettoen på oppdrag av UNRRA.[56][57]

Rothsteins bilder fra Shanghai ble glemt. Tidlig i 1970-årene hadde Kurt Waldheim akkurat blitt generalsekretær og da Rothstein fotograferte Waldheim og forsøkte å få ham til å smile med småprat om oppdraget for FN i Shanghai. Waldheim tilbød seg å hjelpe og noen dager senere fikk Rothstein lokalisert fotografiene på et FN-lager i New York.[16]

Tidsskriftene Look og Parade[rediger | rediger kilde]

Stanley Kubrick på oppdrag for Look, Sadler’s Wells Theatre, London, 1949. Kubrick gikk i lære hos Rothstein.

Han sluttet i FSA i 1940 og begynte i magasinet Look.[36] Etter oppdragen under andre verdenskrig begynte han på nytt i Look i 1946. Rothstein arbeidet i om lag 25 år for magasinet Look (som etter Life var det ledende tidsskriftet for fotoreportasjer i USA). I 1971 ble Look lagt ned og i 1972 begynte han i bladet Parade og var der blant annet en av redaktørene med ansvar for foto. Han var knyttet til Parade til 1985.[5][9]

Fra 1961 til 1971 hadde han bistilling som lærer (adjunct professor) ved journalistudanningen på Columbia University og i public communication ved Syracuse University.[5][9] Han var redaktør for Infinity, tidsskriftet for American Society of Magazine Photographers.[9] I 1948 rekrutterte Rothstein sin tidligere kollega i FSA og UNRRA fotografen John Vachon til Look.[19]

Look hadde før andre verdenskrig et opplag på 700 000 og økte til nesten 8 millioner kopier i 1960-årene; tross store opplag ble magasinet lagt ned i 1971 på grunn av fallende reklameinntekter i konkurranse med fjernsyn. Etter grunnlegger/utgiver Mike Cowles og redaktør Daniel Mich spilte Rothstein den avgjørende rollen i Looks vekst og suksess. Cowles ansatte Rothstein i 1940 og Rothstein ble værende til 1971 med avbrudd som fotograf for militæret. I slutten av 1940-årene hadde Look åtte ansatte fotografer, samt redaksjonsassistenter og mange freelancere.[10]

Stanley Kubricks læretid[rediger | rediger kilde]

Rothstein var Stanley Kubricks sjef da den unge Kubrick arbeidet som fotograf for magasinet Look i slutten av 1940-årene. Kubrick hadde ikke fylt 18 år da han begynte som lærling og ble fullverdig medlem av redaksjonen før han var 19.[13][14][15][31] Rothstein hadde trolig stor innflytelse på Kubricks utvikling som fotograf.[58]

Kubrick lånte Rothsteins bøker om levende film og hvor Kubrick gjorde egne notater og understrekninger. Rothstein fortalte senere at han og Kubrick hadde tre felles interesser (sjakk, foto og film) der Kubrick var en mye bedre sjakkspiller mens han selv kunne litt mer om film. Rothstein inkluderte i sine fotografier ofte skilt og oppslag som fungerte som kommentarer til motivet ellers; Kubrick brukte samme metode for eksempel i fotografiet av en sørgmodig avisselger ved siden av oppslaget «Roosevelt er død». Rothstein fotograferte i 1937 en familie med bilvinduet som en ekstra innramming; Kubrick kopierte komposisjonen for Look i 1950. Rothsteins foto av Dallas’ sentrum i 1942 benytter en velkjent fotojournalistisk teknikk med symmetriske linjer og perspektiv; Kubrick tok et lignende foto av Chicago i 1949 («city of contrasts»). I 1953 skrev Rothstein en artikkel i Leica Manual om fordelen med et lite 35-mm kamera og illustrerte Leicaens evne til å gi akseptable eksponeringer i dårlige lysforhold med Kubricks foto fra 1947.[14][58]

Galleri (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Mor med barn, Arkansas, 1935
    Mor med barn, Arkansas, 1935
  • Etterkommere av slaver, Pettway-plantasjen, Alabama
    Etterkommere av slaver, Pettway-plantasjen, Alabama
  • Dust Bowl, Texas Panhandle, mars 1936
    Dust Bowl, Texas Panhandle, mars 1936
  • Grand Central Terminal med oppfordring til å kjøpe krigsobligasjon, 1942
    Grand Central Terminal med oppfordring til å kjøpe krigsobligasjon, 1942
  • Dallas, Texas, 1942, fotoet ble etterlignet av Kubrick
    Dallas, Texas, 1942, fotoet ble etterlignet av Kubrick
  • Rays Hill Tunnel, Pennsylvania, 1942
    Rays Hill Tunnel, Pennsylvania, 1942
  • Vitenskapsmannen George Washington Carver, 1942
    Vitenskapsmannen George Washington Carver, 1942
  • Sersjant Franklin Williams på permisjon fra hæren sammen med kjæresten
    Sersjant Franklin Williams på permisjon fra hæren sammen med kjæresten
  • Fallskjermopplæring, Meacham, Fort Worth
    Fallskjermopplæring, Meacham, Fort Worth
  • Djunke på en elv i Kina, 1946
    Djunke på en elv i Kina, 1946
  • Kinesisk mor med små barn, 1946
    Kinesisk mor med små barn, 1946
  • Risdistribusjon under hungersnød i Kina, 1946
    Risdistribusjon under hungersnød i Kina, 1946

Utgivelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

  • Rothstein, Arthur (1978). The Depression Years as Photographed by Arthur Rothstein. Courier Corporation/Dover publications. 

Rothsteins bilder finnes blant annet ved Museum of Modern Art (New York), Library of Congress (Rothstein Collection), Royal Photographic Society (London) og Smithsonian Institution. Han ble tildelt over 50 priser for sitt virke som fotograf og var medlem av juryen for Pulitzerprisen.[9] Roy Stryker sørget i 1943 for at fotografiene fra FSA og Office of War Information ble overført til Library of Congress.[19] En del av hans fotografier for Look er oppbevart i Library of Congress.[59]

Utmerkelser:

  • National Press Photographers Award, 1963.[9]
  • Medlem (fellow), Royal Photographic Society of Great Britain, 1968[9]
  • Medlem, Photographic History Society, 1979[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150904, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ San Francisco Museum of Modern Art online collection, www.sfmoma.org, besøkt 10. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 5050, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Dust Bowl chronicler Arthur Rothstein dies, Reading Eagle, 11. november 1985, s. 45
  6. ^ «Arthur Rothstein (The J. Paul Getty Museum Collection)». The J. Paul Getty Museum Collection (engelsk). Besøkt 1. september 2022. 
  7. ^ a b «Arthur Rothstein». Spartacus Educational. Besøkt 17. juli 2022. 
  8. ^ a b «Arthur Rothstein». The Dust Bowl | Ken Burns | PBS (engelsk). Besøkt 30. august 2022. «He is today remembered as one of America's most important and influential photojournalists.» 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Warren, L. (2005). Encyclopedia of twentieth-century photography. Routledge, s.1359.
  10. ^ a b c Yarrow, A. L. (2021). Look: How a Highly Influential Magazine Helped Define Mid-Twentieth-Century America. University of Nebraska Press.
  11. ^ Gernsheim, Helmut (1966). Fotografiens historie. Oslo: Cappelen. 
  12. ^ Det 20. århundre. 7: Kunsten i oppbrudd. Oslo: Aschehoug. 1994. ISBN 8203170358. 
  13. ^ a b c d Duncan, D., & Burns, K. (2012). The Dust Bowl: An Illustrated History. Chronicle Books.
  14. ^ a b c d e Rhodes, G. D. (2015). Stanley Kubrick: essays on his films and legacy. McFarland.
  15. ^ a b Abrams, N. (2018). Stanley Kubrick: New York Jewish Intellectual. Rutgers University Press.
  16. ^ a b «'Stranded in Shanghai': The Jewish refugees who found an unlikely safe haven in China». CBC. 17. mars 2018. 
  17. ^ a b c d e f g h i Davenport, A. (1999). The history of photography: an overview. University of New Mexico Press.
  18. ^ a b c d e f g h i j k Rothstein, Arthur (1978). The Depression Years as Photographed by Arthur Rothstein. Courier Corporation/Dover publications. 
  19. ^ a b c d e Murphy, M. (2003). Hope in hard times: New Deal photographs of Montana, 1936–1942. Montana Historical Society.
  20. ^ a b c d e f g h i Finnegan, Cara A. (1. januar 2001). «The Naturalistic Enthymeme and Visual Argument: Photographic Representation in the “Skull Controversy”». Argumentation and Advocacy. 3. 37: 133–149. ISSN 1051-1431. doi:10.1080/00028533.2001.11951665. Besøkt 17. juli 2022. 
  21. ^ a b «How one group of photographers saw America’s Great Depression». Washington Post (engelsk). 16. februar 2016. Besøkt 30. august 2022. 
  22. ^ Arnett, William (2006). Gee's Bend: The Architecture of the Quilt. Atlanta: Tinwood Books. 
  23. ^ a b c d e f g h i j Huang, Edgar Shaohua (1. januar 1999). «Afterthoughts on the truth strategy in Rothstein's skull photograph». Visual Communication Quarterly. 1. 6: 8–13. ISSN 1555-1393. doi:10.1080/15551399909363397. Besøkt 17. juli 2022. 
  24. ^ Raeburn, J. (2010). A Staggering Revolution: A Cultural History of Thirties Photography. University of Illinois Press.
  25. ^ Baatz, Willfried (1997). Fotografi. Oslo: Cappelen. ISBN 8202169712. 
  26. ^ https://www.irishtimes.com/culture/books/this-american-life-the-artful-eye-of-walker-evans-1.3424089
  27. ^ McDermott, Annette (5. oktober 2021). «How Photography Defined the Great Depression». HISTORY (engelsk). Besøkt 30. august 2022. 
  28. ^ «Alabama Tenant Farmer Wife». www.metmuseum.org. Metropolitan Museum of Art. Besøkt 30. august 2022. 
  29. ^ «From the Outside In: Walker Evans’s Allie Mae Burroughs, 1936». sites.utexas.edu. The University of Texas at Austin. Besøkt 30. august 2022. «This is the face of a woman old before her time, who has known not only hard work but the realization that her children have gone to bed hungry. Allie Mae Burroughs was 27, a mother of four and the wife of Alabama sharecropper Floyd Burroughs, when Walker Evans photographed her for what would become an iconic image of the Great Depression in the United States.» 
  30. ^ a b Wishart, D. J. (Ed.). (2004). Encyclopedia of the great plains. University of Nebraska Press, s.115.
  31. ^ a b c Weems, Jason D. (1. september 2004). «Aerial views and farm security administration photography». History of Photography. 3. 28: 266–282. ISSN 0308-7298. doi:10.1080/03087298.2004.10441325. Besøkt 17. juli 2022. 
  32. ^ Powell, K. M. (2015). Identity and power in narratives of displacement. Routledge.
  33. ^ Davenport, A. (1999). The history of photography: an overview. University of New Mexico Press.
  34. ^ «A career in photo journalism». Popular Photography (Februar 1951): 56. «Arthur Rothstein of Look magazine, high-ranking camera reporter, reveals the important secrets of his success.» 
  35. ^ «Rediscoverede: Available light». Popular Photography (Mars 1950): 114. 
  36. ^ a b Worster, D. (1996). Bust to Boom: Documentary Photographs of Kansas, 1936–1949. University Press of Kansas, s.42.
  37. ^ a b c Russell, H. K. (1990). A Southern Illinois Album: Farm Security Administration Photographs, 1936–1943. Southern Illinois University Press.
  38. ^ Swensen, J. R. (2015). Picturing Migrants: The Grapes of Wrath and New Deal Documentary Photography (Vol. 18). University of Oklahoma Press.
  39. ^ Guimond, J. (1991). American photography and the American dream. University of North Carolina Press.
  40. ^ a b Faber, J. (1978). Great news photos and the stories behind them. Courier Corporation.
  41. ^ Swensen, J. R. (2015). Picturing Migrants: The Grapes of Wrath and New Deal Documentary Photography (Vol. 18). University of Oklahoma Press.
  42. ^ Pillen, C. (2016). Picturing Migrants: The Grapes of Wrath and New Deal Documentary Photography by James R. Swensen. Journal of Southern History, 82(4), 968–969.
  43. ^ Staat, W. (2007). " Dogville" Characterized by" The Grapes of Wrath": European Identity Construction through American Genre Conventions. Framework: The Journal of Cinema and Media, 48(1), 79–96.https://www.jstor.org/stable/41552480
  44. ^ Tiefenbach, G. (2010). Drama und Regie (Vol. 29). Königshausen & Neumann.
  45. ^ a b Duncan, D., & Burns, K. (2012). The Dust Bowl: An Illustrated History. Chronicle Books.
  46. ^ «Why the Dust Bowl was hotter than this heat wave, despite global warming». Washington Post (engelsk). 22. juli 2022. ISSN 0190-8286. Besøkt 30. august 2022. 
  47. ^ Bailey, J. S. (2016). Dust Bowl: Depression America to World War Two Australia. Springer, s. 76.
  48. ^ Worster, D. (2004). Dust bowl: the southern plains in the 1930s. Oxford University Press.
  49. ^ Allern, Sigurd (1946–) (1988). Møkkagraverne & den kritiske tradisjonen: essays. [Oslo]: Oktober. ISBN 8270944815. 
  50. ^ a b Hoffman, R. (2011). Alabama Afternoons: Profiles and Conversations. University of Alabama Press.
  51. ^ Det 20. århundre. [Oslo]: Aschehoug. 1994. ISBN 8203170374. 
  52. ^ «'Families were devastated': looking back on the Great Depression via art». the Guardian (engelsk). 18. september 2019. Besøkt 4. august 2022. «In a powerful new exhibition, photography and folk art are used to provide potentially relevant lessons on how to deal with economic hardship» 
  53. ^ Robb, F. O. (2016). Shot in Alabama: A History of Photography, 1839–1941, and a List of Photographers. University of Alabama Press.
  54. ^ Heppner, E. G. (1993). Shanghai refuge: A memoir of the World War II Jewish ghetto. University of Nebraska Press
  55. ^ Betts, P. (2020). Ruin and Renewal: Civilizing Europe After World War II. Hachette UK.
  56. ^ «China's Little Vienna». Los Angeles Times (engelsk). 18. september 2012. Besøkt 1. september 2022. 
  57. ^ Magazine, Smithsonian; McGreevy, Nora. «Europe's Jews Found Refuge in Shanghai During the Holocaust». Smithsonian Magazine (engelsk). Besøkt 1. september 2022. 
  58. ^ a b Mather, P. (2013). Stanley Kubrick at Look Magazine: Authorship and Genre in Photojournalism and Film. Intellect Books.
  59. ^ «Arthur Rothstein for Look Magazine - Rights and Restrictions Information (Prints and Photographs Reading Room, Library of Congress)». www.loc.gov. Besøkt 31. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arthur_Rothstein&oldid=24302008»