Standalhytta
| Standalhytta | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Standalhytta 62°14′50″N 6°20′54″Ø | |||
Standalhytta eller bare «skihytta» er de folkelige navnene på Aalesunds Skiklubs hytte «Ull» på Standaleidet i Ørsta. Ålesund-Sunnmøre Turistforening har brukt deler av hytta i samarbeid med skiklubben.[1][2] Hytta stod ferdig til jul 1913 og taket brøt samme vinter sammen på grunn av snømengdene. Etter reparasjon ble den innviet 10. januar 1914. Det kostet 4600 kroner å oppføre bygget. Den har senere blitt påbygget flere ganger blant annet i 1935. I 1953 ble det satt opp kraftlinjer over eidet til Standal og hytta fikk mulighet til strømforsyning. Skiklubben ble i den forbindelse medeier i Hjørundfjord kraftlag. I nærheten av hytta arrangerte klubben hopprenn i egen liten bakke.[3] Hytta ble pusset opp i 2002.[4] Det er totalt 63 sengeplasser i hytta inkludert 6 senger i et frittliggende anneks.
Hytta brukes som utgangspunkt for turer, inkludert rene klatreekspedisjoner, til toppene i Sunnmørsalpene, blant annet Molladalen, Kolåstinden og toppene rundt.[5][6][4][7] Arne Randers Heen gjorde en kjent vinterbestigning av Søre Setretind med utgangspunkt i hytta. Joachim Rønnberg var hyttesjef 1940-1941, han var også styreformann i klubben og klubbens æresmedlem.[3][8] Rønneberg var på 1930-tallet en av klubbens ivrigste medlemmer og deltok selv i skikonkurransene på Standaleidet. På Standalhytta skrev han i mars 1941 brev til foreldrene og fortalte at han reist til Storbritannia for å slutte seg til motstandskampen.[9] Det har vært arrangert norgesmesterskap i alpint tre ganger på stedet, blant annet i 1950. På den tiden var dette sentrum for alpin skiidrett på Sunnmøre, men ble mindre brukt til alpint etter at det kom skitrekk i Sykkylven, på Bondalseidet og på Strandafjellet. Til og fra Ålesund gikk transporten med rutebåt som la til ved Store Standal. Hytta brukes til leirskole for barn og Røde Kors hjelpekorps holder skredkurs der.[10][2]
Det er en såkalt ubetjent hytte ved at brukerne må ta med seg forsyninger selv.[11][12] Fra 2006 er det helårs bilveg.[13][14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Skrede, Lars Inge (3. april 2018). «Turistforeninga må ut av Standalhytta». smp.no (norsk). Besøkt 16. mars 2024.
- ^ a b Bruaset, Oddgeir (2008). Arven. Skyline. ISBN 9788291385488.
- ^ a b Aalesunds skiklub gjennom 50 år. Klubben. 1958.
- ^ a b Toppturer i Norge. no#: Fri flyt. 2006. ISBN 9788299643214.
- ^ Standal, Helge J. (2003). Fotturar på Sunnmøre. Iriss forl. ISBN 8299208149.
- ^ Grimstad, Leiv Arne (1995). Sunnmørsalpane. Vista. ISBN 8299217768.
- ^ Schandy, Tom (2007). 100 natural wonders of Norway. Forl. Tom & Tom. ISBN 9788292916001.
- ^ Fra tare til tind. Den norske turistforening. 2003. ISBN 8290339585.
- ^ Myklebust, Gunnar (2012). Tungtvannssabotøren. Aschehoug. ISBN 9788203293443.
- ^ Kjersem, Jakob (1996). På ski fra fjell til fjord. [Skikretsen]. ISBN 8290393792.
- ^ Lauritzen, Per Roger (2001). Fjellnorge. Gyldendal fakta. ISBN 8276432425.
- ^ Norsk fjellhåndbok. no#: Friluftsforl. 2002. ISBN 8291495262.
- ^ Eidslott, Eivind (2006). Skiguide til Norge. Kagge. ISBN 8248906175.
- ^ UTEMAGASINET.NO (6. februar 2015). «Standalhytta». UTEMAGASINET.NO (norsk). Besøkt 16. mars 2024.