Frihetsmedaljen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frihetsmedaljen (advers)

Frihetsmedaljen (engelsk: Medal of Freedom) er en medalje innstiftet av USAs president Harry Truman 6. juli 1945 til belønning av fortjenester av USAs krigsinnsats og sikkerhetsinteresser.[1][2] Den ble tildelt for innsats i andre verdenskrig og i senere kriger. Medaljen kunne tildeles amerikanere som ikke tjenestegjorde i de væpnede styrker og utlendinger det ikke passet å tildele annen, militær utmerkelse. I 1963 omgjorde president Kennedy Frihetsmedaljen til Presidentens frihetsmedalje, som i tillegg til nytt navn også fikk nytt utseende og ble gjort til USAs fremste sivile utmerkelse.[3] Tildeling av Frihetsmedaljen holdt da opp.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Frihetsmedaljen hadde ett trinn når den ble tildelt borgere av USA, men fire trinn for utlendinger.[2] De fire trinnene er:

  • Frihetsmedaljen med gullpalme
  • Frihetsmedaljen med sølvpalme
  • Frihetsmedaljen med bronsepalme
  • Frihetsmedaljen


Medal of Freedom - Båndstriper
Medal of Freedom stripe.svg
Medal of Freedom stripe bronsepalme.svg
Medal of Freedom stripe sølvpalme.svg
Medal of Freedom stripe gullpalme.svg

Utforming[rediger | rediger kilde]

Medaljens advers viser hodet av Frihetsstatuen, en statue som siden 1863 har stått på toppen over kuppelen i Kongressbygningen i Washington, DC. Statuen viser en klassisk kvinnefigur, med en hjelm utformet som en ørn, med fjær som i indianske krigeres hodepryd og med en krans av stjerner.[4] Langs medaljens nedre kant står innskriften «FREEDOM» i en bue. Reversen er prydet av Frihetsklokken fra Philadelphia og omskriften «UNITED • STATES • OF • AMERICA •».[2]

Medaljen er opphengt i et rødt bånd, som i midten har fire smale striper i hvitt.[2] Palmegrener i gull, sølv eller bronse på båndet markerer hvilken klasse medaljen er tildelt i. Medaljebåndet for laveste klasse er uten markering.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Frihetsmedaljen ble tildelt etter beslutning av USAs utenriksminister, forsvarsminister og marineminister, samt av andre tjenestemenn disse ministrene bemyndiget.[5] Hvert departement hadde sine egne bestemmelser og kriterier for tildeling.[3] Medaljen kunne tildeles borgere av USA, såfremt disse ikke tilhørte de væpnede styrker. Også andre lands borgere kunne motta medaljen. Amerikanere ble tildelt medaljen uten palme, mens utlendinger kunne tildeles medaljen i alle dens fire trinn.

Frihetsmedaljen ble tildelt for fortjenester av USAs krigsinnsats og de alliertes sak i andre verdenskrig. Innsats fra og med 6. desember 1941, dagen før Japans angrep på USA i Pearl Harbor fant sted, kunne komme i betraktning som grunnlag for tildeling.[2] For utlendinger kunne også bistand til amerikanske soldater, motstandsarbeid og etterretningsinnsats ligge til grunn for tildeling.

I president Eisenhowers periode ble Frihetsmedaljen i økende grad benyttet for å hedre ledende politikere og tjenestemenn for bidrag til den nasjonale sikkerhet og medaljen ble også tildelt internasjonale personligheter på samme felt, inkludert NATOs generalsekretær.[3] Medaljens tilknytning til sikkerhetsfeltet sto i vegen for å benytte den til å belønne sivil innsats for samfunn, vitenskap og kultur og under president Kennedy ble Frihetsmedaljen erstattet av Presidentens frihetsmedalje.

Den siste tildeling av Frihetsmedaljen fant sted i 1962, til en kameramann i NBC,[2] som hadde sittet 15 måneder i fangenskap hos Pathet Lao.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Frihetsmedaljen ble tildelt en rekke nordmenn for innsats under andre verdenskrig.[6][7] Både militær og sivil innsats ble hedret.[8]

Lauritz Sand ble tildelt Frihetsmedaljen med gullpalme.[9][10] Eivind Berggrav,[9] Knut Haukelid, Max Manus, Joachim Rønneberg[11] og Gunnar Sønsteby ble tildelt Frihetsmedaljen med sølvpalme. Blant mottagerne av medaljen med bronsepalme er Kasper Idland, Fredrik Kayser, Jens-Anton Poulsson, Hans Storhaug og Leif Tronstad[9]. Frihetsmedaljens fjerde klasse (uten palmer) ble tildelt blant andre Ingvald Eidsheim, Håkon Kyllingmark, Leif Larsen og Odd Sørli.

Medaljen tilfalt også nordmenn i utlandet. Alf Holthe, som var los i Shanghai, hjalp soldater fra USA som flyktet fra japansk krigsfangenskap og ble for dette tildelt medaljen med bronsepalme.[12]

En nordmann, legen Herman Ramstad, som var sjef for det norske feltsykehuset i Korea, ble hedret med Frihetsmedaljen med bronsepalme for innsats i Koreakrigen.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Executive Order 9586, wikisource.org.
  2. ^ a b c d e f Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington D.C.: Quaker Press, 1974, s. 17–18.
  3. ^ a b c «Presidential Medal of Freedom» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1703–1708.
  4. ^ The Statue of Freedom, Architect of the Capitol.
  5. ^ Presidential Medals and Awards, President Trumans bibliotek.
  6. ^ «Amerikanske dekorasjoner til fjorten nordmenn», Verdens Gang, 16. september 1946, s. 2 og «"Æren er ikke vist meg alene". The medal of freedom til seks nordmenn», Verdens Gang, 6. mars 1947, s. 10.
  7. ^ «18 nordmenn dekoreres av den amerikanske ambassadør», Aftenposten 13. september 1946, s. 2.
  8. ^ «Amerikanske utmerkelser til norske militære og sivile», Aftenposten 27. september 1946, s. 5.
  9. ^ a b c «"Særlige fortjenester av de alliertes sak". Høytidelighet i den amerikanske ambassade onsdag», Aftenposten, morgennummeret 4. mars 1947, s. 3.
  10. ^ «Høyeste amerikanske utmerkelse til direktør Sand», Aftenposten, morgennummeret 6. mars 1947, s. 9.
  11. ^ I kamp for frihet - Dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 Joachim Rønneberg, Filmlight Video Produksjon & NRK, 2001
  12. ^ Aftenposten, 11. november 1947, s. 2.
  13. ^ «Medalje for god innsats», Aftenposten, 10. desember 1952, s. 2.