Jacob Praetorius den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Praetorius den yngre
Født8. feb. 1586[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5]
Død22. okt. 1651Rediger på Wikidata (65 år)
Hamburg
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
FarHieronymus Praetorius
NasjonalitetTyskland
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel

Jacob Praetorius (1586–1651) i Hamburg, var en tysk organist og komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Praetorius fikk sin første undervisning av faren Hieronymus. Både faren og farfaren, Jacob Praetorius den eldre, var organister ved St. Jacobi-kirka i Hamburg.

18 år gammel ble Praetorius organist ved St. Petri-kirka i Hamburg, en post han beholdt til sin død. I 1606 studerte han hos Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Sweelinck skrev en motett i anledning Praetorius' bryllup i 1608.

Jacob Praetorius hadde tre døtre og tre sønner – av disse ble sønnen Hieronymus en kjent musiker.

Praetorius' komposisjoner omfatter hovedsakelig motetter og orgelstykker. Han underviste i orgelspill og komposisjon, og blant hans mest betydelige elever regnes Matthias Weckmann og Berendt Petri. Den berømte organisten Heinrich Scheidemann var Praetorius' samtidige.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Musicalics, oppført som Jacob Praetorius, Musicalics komponist-ID 83543[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, oppført som Jacob Praetorius, IMSLP-identifikator Category:Praetorius,_Jacob, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Jacob Praetorius, SNAC Ark-ID w68d2m13, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klaus Beckmann: Die Norddeutsche Schule. Orgelmusik im protestantischen Norddeutschland zwischen 1517 und 1755. Teil I: Die Zeit der Gründungsväter 1517–1629. Schott, Mainz 2005. Teil II: Blütezeit und Verfall 1620–1755. Schott, Mainz 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]