Hopp til innhold

Jacob Jervell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For medisinprofessoren, se Jak Jervell
Jacob Jervell
Født21. mai 1925[1]Rediger på Wikidata
Død2. mars 2014[1]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelsePrest, oversetter, teolog, skribent, bibeloversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserSt. Olavs Orden[2]
Æresdoktor ved Aarhus Universitet (1978)[3]

Jacob Stephan Jervell (født 21. mai 1925 i Fauske, død 2. mars 2014 [4]) var en norsk teolog og professor med Det nye testamente som spesiale, forfatter. Han var prorektor ved Universitetet i Oslo fra 1977 til 1980.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jervell ble født i Fauske og tilbrakte sine første syv år ved St Jørgen hospital i Bergen blant byens spedalske. Familien flyttet så til Stavanger der faren hans ble domprost. I søskenflokken på ni var Jacob Jervell den faren valgte til å hjelpe seg i menighetsarbeidet. Gutten ble sendt til Stavangers fattige hjem med konvolutter med penger.[5] Han var elev ved Stavanger katedralskole.[6]

I april 1940, en uke før den tyske invasjonen av Norge, flyttet Jervells til Hamar. Faren var utnevnt til domprost der, men ble raskt avskjediget av Vidkun Quisling. Jacob Jervell gikk inn i motstandsbevegelsen, og tok post som ufaglært lærer på Andøya. Planen var å studere litteraturhistorie, før han en dag fikk en visjon som ikke ga ham fred; dermed begynte han å studere teologi da krigen var over.[7]

Han tok den teologiske doktorgrad (dr.theol.) på avhandlingen Imago Dei i 1959 som omhandlet hvordan «skapt i Guds bilde» var fortolket i rabbinske, gnostiske og kristne teksttradisjonene.[8] Professor Hans Ording, Hans Nielsen Hauges oldebarn, lot ham vite at han hadde fått stipend til tre års viderestudier. Jervell takket nei, han ville tilbake til Andøya. Ording overhørte dette, «for jeg har Guds kall for deg, og det er du nødt til å følge». Slik endte Jervell med doktorgrad.[9]

Fra 19601988 var han professor i bibelvitenskap ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Fra 1997 virket han i en treårsperiode som professor i annenstilling ved Universitetet i Tromsø. Han har også hatt gjesteprofessorater ved blant annet universitetene i Yale og i Århus.

Jacob Jervell forsvarte kvinners rett til å gjøre prestetjeneste på 1960-tallet, da dette var et av de sentrale stridsspørsmål i kirken.[10] Senere formidlet han sin nytestamentforskning, særlig etter at han i 1962 utga boka Den historiske Jesus som var basert på tre radioforedrag han hadde holdt i NRK.[11]

Nei til bispeembedet: Jervell takket i 1978 og 1979 nei til forespørsler om å la seg utnevne til biskop i Den norske kirke. Én av forespørslene gjaldt Nidaros.

Han er internasjonalt anerkjent som ekspert på nytestamentlige skrifter og som en av Norges mest markante teologer og samfunnsdebattanter. I deler av kirken regnes hans teologi som problematisk, da han tilhørte den såkalte «liberale fløy».[12] Jervell var mannen som biskopen i Kristiansand nektet taletid i domkirken. Det ble krise i Indremisjonen da han fikk tale i foreningen i Østre Bærum. Det ble spetakkel da redaktør Thor Bjarne Bore åpnet spaltene for ham i Vårt Land – ettersom Vårt Land noen år før hadde kjørt en kampanje mot Jervells teologi.

At han virket så provoserende, hang delvis sammen med hans trang til å popularisere forskningsresultater. Han er en av de store i europeisk bibelforskning, blant annet forfatter av et digert faghistorisk verk om Apostlenes gjerninger. I 1960 holdt han serie radioforedrag om den historiske Jesus.

Jervell reiste sammen med Oddvar Folkestad, programleder for Trafikk og musikk, og fortalte før jul 1969 lytterne at Jesus trolig var født i Nasaret, ikke i Betlehem, som var noe innsatt for å harmonere med Mikas profeti.[13] Han fremhevet også Tomasevangeliet som en mulig kilde til utfyllende opplysninger om den historiske Jesus.[14]

Jervell gikk i 1972 inn for at homofile fikk legalisert sitt samliv. Han startet aksjon for Arbeiderpartiet mens konflikten om abortsaken var på sitt skarpeste. Han gikk inn for omsorg og solidaritet med Aids-ofre på den tiden da de ble isolert og stigmatisert. For ham hang alt dette sammen med hans begeistring for den menneskelige Jesus. Derav også hans motstand mot tukling med menneskelivet i biologisk forskning, der han tidlig gikk inn for et etisk råd.

Jervell var bosatt ved Katharinahjemmets nabolag på Majorstuen i Oslo. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1975.

I 2000 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[15][16]

Han regnet det som en ære å bli parodiert av Trond Kirkvaag som skikkelsen «Jacob Jævel».[17][18]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Gud velsigne Vårherre: Gabriel Scott som teolog?, Høvåg (Gabriel Scott-selskabet) 2003, ISBN 82-92046-08-9
  • Jesus: evangeliene etter Markus, Matteus, Lukas og Johannes, oversatt og med et innledende essay av Jacob Jervell, Oslo (De norske bokklubbene) 2002, ISBN 82-525-4114-3
  • Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning, Kulturredaksjonen NRK P2 1999
  • Die Apostelgeschichte, Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht) 1998, ISBN 3-525-51627-4
  • Ånd: et luftig begrep?, Kulturredaksjonen NRK P2 1997
  • History, literature, and society in the Book of Acts. Medforfatter: Ben Witherington, Cambridge (Cambridge University Press) 1996, ISBN 0-521-49520-2
  • The theology of the Acts of the Apostles, Cambridge (Cambridge University Press) 1996, ISBN 0-521-41385-0
  • Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning. Redaktør: Jacob Jervell, Oslo (Gyldendal) 1996, ISBN 82-05-23507-4
  • Mighty minorities? minorities in Early Christianity – positions and strategies: essays in honour of Jacob Jervell on his 70th birthday 21 May 1995. Redaktører og medforfattere: David Hellholm, Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim, Oslo (Scandinavian University Press) 1995, ISBN 82-00-22451-1
  • Historisk kritisk metode: det ene nødvendige, Universitetet i Oslo 1994
  • New directions in biblical theology: papers of the Aarhus Conference, 16-19 September 1992. Medforfatter: Sigfred Pedersen, Aarhus universitet 1994, ISBN 90-04-10120-9
  • The Romans debate. Medforfatter: Karl P. Donfried, Edinburgh (T&T Clark) 1991, ISBN 0-567-09582-7
  • Det moralske Norge: om samfunnsmoral, Oslo (Cappelen) 1991, ISBN 82-02-13304-1
  • Riv ned gjerdene! Festskrift til Jacob Jervell på 60-årsdagen 21. mai 1985. Redaktører og medforfattere: Rolf Berg, Inge Lønning, Halvor Moxnes, Oslo (Land og kirke, Gyldendal) 1985, ISBN 82-05-16316-2
  • The unknown Paul: essays on Luke-Acts and early Christian history, Minneapolis (Augsburg Publ. House) 1984, ISBN 0-8066-2119-2
  • The history of early Christianity. Medforfatter: Arvid S. Kapelrud, Oslo (Universitetsforlaget) 1983
  • Medisinsk forskningsetikk, Oslo 1980
  • Historiens Jesus, Oslo (Land og kirke, Gyldendal) 1978, ISBN 82-05-10860-9
  • Ingen har større kjærlighet: fra Johannesevangeliets Jesusbilde, Oslo (Universitetsforlaget) 1978, ISBN 82-00-05197-8
  • God's Christ and his people: studies in honour of Nils Alstrup Dahl. Medforfatter: Wayne A. Meeks, Oslo (Universitetsforlaget) 1977, ISBN 82-00-04979-5
  • - bare all makt, Oslo (Land og kirke) 1975, ISBN 82-05-08493-9
  • Gud og hans fiender: forsøk på å tolke Romerbrevet, Oslo (Universitetsforlaget) 1973, ISBN 82-00-02300-1
  • Luke and the people of God: a new look at Luke-acts, Minneapolis (Augsburg Publishing House) 1972, ISBN 0-8066-1232-0
  • Studien zu den Testamenten der Zwölf Patriarchen: drei Aufsätze. Medforfattere: Christoph Burchard, Johannes Thomas og Walther Eltester, Berlin (Töpelmann) 1969
  • Da fremtiden begynte: om urkristendommens tro og tenkning, Oslo (Land og kirke) 1967
  • Ikke bare ruiner, Oslo (Land og Kirke) 1967
  • Den historiske Jesus, Oslo (Land og kirke) 1962, ISBN 82-05-10860-9
  • Imago Dei: Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht), 1960

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b AlKindi, oppført som Jacob Stephan Jervell, Diamond Catalog ID for persons and organisations 96502[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Æresdoktorer proklameret af Aarhus Universitet, www.au.dk, besøkt 10. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Jacob Jervell er død -- Verdens Gang, 2. mars 2014.
  5. ^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
  6. ^ Stavanger Aftenblad: «Et arnested for talenter», 9. oktober 2004 s.62.
  7. ^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
  8. ^ Jervell, Jacob (1960): Imago Dei: Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, i serie Forschungen zur Religion und Literatur des Alten und Neuen Testaments Göttingen Vandenhoeck & Ruprecht 1960
  9. ^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
  10. ^ Elstad, Hallgeir (2011): «TF 200 år - Frå presteutdanning i embetsmannsstaten til religion og samfunn» i: Norsk Teologisk Tidsskrift 03-04/2011
  11. ^ Jervell, Jacob (1962): Den historiske Jesus
  12. ^ «Jacob Jervell er død» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., NRK 2. mars 2014
  13. ^ «Kan vi stole på Jervell?», Utdanningsnytt 6. september 2002
  14. ^ Helge Helgheim: «Jesus-personen», NRK 4. februar 2005
  15. ^ Tildelinger - kongehuset.no
  16. ^ Turid Karlsen Seim: «Jacob Jervell», nbl.snl.no, besøkt 3. mars 2013.
  17. ^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
  18. ^ [1] Trond Kirkvaag som «Jacob Jævel», NRK

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]