Hugo Conrad Munthe-Kaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hugo Munthe-Kaas
Hugo Munthe-Kaas (til høyre) i april 1995.
Foto: Jentoft Teigland, Digitalt Fortalt
Født3. feb. 1922Rediger på Wikidata
Tromsø
Død19. mars 2012[1]Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
FarOtto Hjersing Munthe-Kaas
PartiFremskrittspartiet
Nasjonalitetnorsk
UtmerkelserKrigskorset med sverd
og mange andre
TroskapNorge
VåpenartHæren, Sjøforsvaret
Tjenestetid1940–1983
Deltok iandre verdenskrig

Hugo Conrad Munthe-Kaas (født 3. februar 1922 i Tromsø, død 19. mars 2012[2]) var en norsk offiser. Han var blant de nordmenn som ble høyest dekorerte for innsats under andre verdenskrig og var hedret med Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.

Innsats under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hugo Munthe-Kaas var sønn av Otto Hj. Munthe-Kaas og yngre bror av Otto Ulrik Munthe-Kaas, begge militæroffiserer. Faren var før andre verdenskrig sjef ved Setermoen leir og ble ved invasjonen i april 1940 beordret til sjef for Feltbataljon II i Infanteriregiment nr. 16.[3] Munthe-Kaas hadde før krigsutbruddet meldt seg som frivillig for vaktkompaniet i Tromsø og tjenestegjorde etter Tysklands angrep på Norge først der.[4] Han meldte seg deretter for krigskommissariatet i Tromsø og ble godtatt som tjenestegjørende i Infanteriregiment nr. 16, til tross for at han var to år for ung for verneplikten.[5] Munthe-Kaas tjenestegjorde under felttoget i Nord-Norge som ordonnans i kurertjenesten og som skarpskytter, blant annet i kampene ved Narvik. Tjenesten varte fram til kapitulasjonen i juni 1940.[6]

Etter Norges kapitulasjon ble Munthe-Kaas demobilisert. Han fortsatte gymnaset i Tromsø til våren 1941. I april 1941 ble han vervet til motstandsarbeid av journalisten Sverre Larsen i avisen Tromsø.[7] Sensommeren 1941 reiste Munthe-Kaas til Trondheim for å begynne på studentfaglinjen ved Trondheim Handelsgynmas.[8] Han ble i Trondheim på nytt med i motstandsarbeid og drev blant annet etterretningsarbeid mot den tyske ubåthavnen i byen, som gjorde det mulig for britiske fly å bombe den viktige transformatorstasjonen ved ubåthavnen tidlig i 1942.[9]. Han ble rekruttert til SIS-stasjonen Lerken av Bjørn Rørholt. I april samme år kom han over til Storbritannia med skøyten MK «Siglaos» ført av Leif Larsen.[10][11]

I Storbritannia gikk Munthe-Kaas inn de norske styrkene. Munthe-Kaas ble snart rekruttert av den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service for spesialoppdrag i Norge. Han gjennomgikk opplæring som telegrafist og radiooperatør og som kommandosoldat.[12] Det var på kommandoskolen i Hendon at Munthe-Kaas fant det som senere ble hans motto[13]:

Hvis du møter veggen, så kan du alltid klatre over, gå rundt, grave deg under eller slå deg gjennom

Hugo Munthe-Kaas

Med utgangspunkt i Storbritannia gjennomførte han gjennom krigsårene flere operasjoner til det okkuperte Norge, både med fly og ubåt.

For britene økte behovet for etterretningsinformasjon fra Norge etter at større tyske orlogsfartøyer ble overført til norsk farvann. Britene anså trusselen mot konvoifarten til og fra Sovjetunionen som økende og var spesielt opptatt av faren som slagskipet «Tirpitz» utgjorde etter at skipet ble flyttet nordover. Det var derfor viktig for britene å få etablert et nett av stasjoner fra Nordland og nordover til Troms, slik at det kunne sendes etterretningsinformasjon om tyske skipsbevegelser til Storbritannia. Munthe-Kaas fikk i juli 1942 i oppdrag å bidra til etableringen av et slikt nett av agenter med radiostasjoner og ble natt til 15. juli 1942 landsatt ved Langøya i Vesterålen av et norsk Catalina-fly.[14] Han etablerte radiostasjonen LIBRA[15] og medvirket utover sommeren 1942 til å organisere etterretningsnettverket som overvåket det tyske slagskipet «Tirpitz»' bevegelser i nordnorsk farvann.

Etter den første vellykkede operasjon i Norge tok Munthe-Kaas seg, sammen med sin far, som var arrestert, men som Munthe-Kaas fikk overført til sykehus, over til Sverige og reiste deretter tilbake til Storbritannia.[16][17] Han fikk senere følge av faren, som etter hvert ble Norges militærattache i Washington, DC. Allerede i oktober 1942 ble han involvert i Operasjon Upsilon og i midten av november ble han, sammen med andre norske soldater og 60 tonn utstyr, brakt over igjen til Mefjorden på Senja med den franske ubåten «Junon».[18][19] Da han kom tilbake til Storbritannia begynte Munthe-Kaas i desember 1942 på den norske Krigsskolen London og fulgte denne til våren 1943.[20][21]

I mars 1943 ble Munthe-Kaas igjen sendt til Norge, også denne gang med den franske ubåten «Junon», under Operasjon Upsilon III.[22] Operasjonens mål var å avlevere nye 60 tonn med forsyninger, samt hente ut to franske og to norske soldater som hadde blitt etterlatt i Mefjorden under forrige tokt.[23][24] Disse hadde klart å holde seg skjult med hjelp fra innbyggerne i Mefjordvær. Redningen av de fire ble ansett for en betydelig bragd og medførte at Munthe-Kaas ble tildelt en utmerkelse både fra Norge, Frankrike og Storbritannia.

Fordi de gjentatte oppdragene i det okkuperte Norge utgjorde en risiko både for ham selv og for etterretningstjenesten, ble Munthe-Kaas i 1943 overført til annen tjeneste. Etter Krigsskolen fortsatte han med britisk militær utdannelse og ble overført til Westminster Dragoons, der han var stridsvognkommandør, men uten å bli sendt til fronten utenlands.[25]

Våren 1944 meldte Munthe-Kaas seg til tjeneste i det norske Sjøforsvaret i Storbritannia, der han ble stasjonert om bord på MTB 627, som gjorde tjeneste i Den engelske kanal.[26] Under landgangen i Normandie i juli 1944 utgjorde Munthe-Kaas' MTB en del av sjøforsvarsstyrken som beskyttet landgangsflåten mot tyske angrep. Han fortsatte MTB-tjenesten til høsten 1944, da han i september fikk på nytt fikk oppdrag i Norge. Oppdraget var under ledelse av major Paul M. Strande og hadde kodenavn Operasjon Elg. Det gjaldt etableringen av en militær base i Vassfaret-traktene. Basen skulle stå kampklar ved en eventuell alliert invasjon i Norge eller i tilfelle de tyske styrkene i Norge skulle bestemme seg for kamp heller enn kapitulasjon.[27] Sammen med andre norske soldater ble Munthe-Kaas sluppet i fly over Østlandet 26. november 1944. Munthe-Kaas ble sjef for område BA I og var ved Elg inntil Tysklands kapitulasjon. Ved krigens slutt var Munthe-Kaas steget i gradene til fenrik.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter freden i 1945 gikk Munthe-Kaas først over i det sivile og arbeidet ved sildeoljefabrikken i Tromsø der faren i en årrekke var disponent.[28] Han gikk imidlertid etter kort tid tilbake til Forsvaret, der han i løpet av karrieren fikk en rekke sentrale stillinger i Hæren.

Han tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Nord-Norge og tjenestegjorde senere i samme rolle i Tysklandsbrigaden.[28] I 1949 ble han stasjonert i London, der han tjenestegjorde som assisterende militærattaché ved Norges ambassade. Fra 1950 til 1952 var han Norges militærattaché i Storbritannia.[28] Munthe-Kaas deltok som del av den norske militære delegasjon i begravelsesprosesjonen for Georg VI av Storbritannia i London 15. februar 1952.[29]

Etter at han vendte tilbake til Norge tjenestegjorde Munthe-Kaas i Hæren der han hadde en rekke sentrale stillinger. Han ble utnevnt til sjef for Garnisonen i Sør-Varanger og var fra 1955 til 1960 assisterende grensekommissær.[30] Han tjenestegjorde også ved flere anledninger utenlands og ble i 1962 ble han beordret til tjeneste ved Supreme Allied Commander Europe i Paris.[30] Fra 1963 til 1964 deltok han i de norske FN-styrkene i Kongo.[30] Munthe-Kaas ble deretter i 1965 stasjonert ved Heistadmoen før han i 1969 ble sjef for Hærens fallskjermjegerskole på Trandum, der han var til 1972.[31] Han gikk ut av tjenesten i Forsvaret i 1983.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats under Upsilon III ble sersjant Munthe-Kaas av kongen i statsråd 2. juli 1943 hedret med Krigskorset med sverd.[32] Innstillingen om tildeling omtalte særlig innsatsen for å redde de to franske og to norske soldatene under operasjonen med den franske ubåten «Junon». Diplomet som medfølger Krigskorset ble besluttet påskrevet «For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse [sic] med hemmelig militær virksomhet.» Av Frankrike ble han hedret med utnevnelse til ridder av Æreslegionen og ble tildelt Croix de Guerre med bronsepalme.[33] I 1943 ble han tildelt den britiske Distinguished Service Medal, en utmerkelse han ble dekorert med av First Sea Lord John Cunningham.[34]

Munthe-Kaas ble i løpet av andre verdenskrig også tildelt de britiske Atlantic Star med spenne, 1939–1945 Star, Defence Medal og War Medal. For innsatsen under andre verdenskrig fikk har også norske utmerkelsene Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. I forbindelse med 50-årsjubileet for landgangen i Normandie ble han tildelt Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945.

For innsatsen etter krigen ble Munthe-Kaas tildelt FNs medalje for ONUC-operasjonen i Kongo, Forsvarsmedaljen med to stjerner og Vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner.

I alt ble Munthe-Kaas' tildelt 17 militære utmerkelser for sitt virke under og etter andre verdenskrig. I 2008 donerte han sine utmerkelser til Krigsskolen i Oslo.[35]

Utmerkelser

Krigskorset med sverd
Krigsmedaljen
Deltagermedaljen med rosett

Haakon VIIs 70-årsmedalje
Forsvarsmedaljen med to stjerner
Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner
Distinguished Service Medal

1939–1945 Star
Atlantic Star med spenne
Defence Medal
War Medal

Æreslegionen (ridder)
Croix de guerre med bronsepalme
Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945
FN-medaljen (ONUC)

Sivilt og politisk virke[rediger | rediger kilde]

I det sivile arbeidet Munthe-Kaas i forliksråd og vergemålsretten fram til 2000.[31]

Munthe-Kaas var også politisk aktiv. Han sognet til partiet Høyre fram til 1977, da han meldte seg inn i Fremskrittspartiet.[31] Han var viseformann i Fremskrittspartiet fra 1980 til 1982.[36] Han var fra 1981 til 1985 vararepresentant for Akershus på Stortinget. Fra 1984 representerte han Fremskrittspartiet i Oslo bystyre og formannskap. Han har også vært fylkesformann i Akershus Fremskrittsparti.[37] Munthe-Kaas var æresmedlem i Fremskrittspartiet.[37]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ tux.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nekrologer», Aftenposten, morgenutgaven 29. mars 2012, del 2, s. 17.
  3. ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 12–13.
  4. ^ Christensen, s. 15-18.
  5. ^ Christensen, s. 20.
  6. ^ Christensen, s. 21ff.
  7. ^ Christensen, s. 39.
  8. ^ Christensen, s. 41.
  9. ^ Christensen, s. 41–45.
  10. ^ Christensen, s. 52–53.
  11. ^ Bjørn A. Rørholt og Bjarne W. Thorsen: Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 118–119.
  12. ^ Christensen, s. 56–70.
  13. ^ Christensen s. 65.
  14. ^ Christensen, s. 73–75 og 80–85.
  15. ^ Rørholt og Thorsen, s. 444.
  16. ^ Christensen, s. 103–108.
  17. ^ Rørholt og Thorsen, s. 164–165.
  18. ^ Christensen, s. 116–130.
  19. ^ Rørholt og Thorsen, s. 167–165.
  20. ^ Christensen, s. 136.
  21. ^ Berg, John (2000). Krigsskolen i London 1942-43. [Oslo]: J. Berg. 
  22. ^ Christensen, s. 147.
  23. ^ Christensen, s. 147–152.
  24. ^ Rørholt og Thorsen, s. 239.
  25. ^ Christensen, s. 154.
  26. ^ Christensen, s. 155–158.
  27. ^ Christensen, s. 161.
  28. ^ a b c Astrid Karlsen Scott: Silent patriot. Norway's most highly decorated WWII soldier and secret agent. A true story, Olympia, Washington: Nordic Adventures, 2004, s. 241.
  29. ^ London Gazette, Supplement, nr. 39575, 17. juni 1952, s. 3359.
  30. ^ a b c Scott, s. 242.
  31. ^ a b c Scott, s. 245.
  32. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 106-107.
  33. ^ Christensen, s. 151.
  34. ^ Christensen, s. 152.
  35. ^ «Vil inspirere kadettene», Forsvarets forum, nr. 4, 2008, s. 76.
  36. ^ Dagbladet, 3. mai 2006, s. 6.
  37. ^ a b «Hugo Munthe-Kaas 75», Nordlys, 3. februar 1997, s. 22.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christensen, Dag: Hemmelig agent i Norge. Den utrolige beretningen om Hugo Munthe-Kaas – i britisk spesialtjeneste mot tyskerne, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987. ISBN 8259004720
  • Scott, Astrid Karlsen: Silent patriot. Norway's most highly decorated WWII soldier and secret agent. A true story, Olympia, Washington: Nordic Adventures, 2004. ISBN 1891096044

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hugo_Conrad_Munthe-Kaas&oldid=23583596»