Consolidated PBY Catalina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
PBY Catalina
Catalina under landing

Consolidated PBY Catalina er et amerikansk sjøfly for transport, rekognosering og ubåtkrigføring.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Catalina fløy første gang i mars 1935, da som et rent sjøfly. Den amerikanske marine innså tidlig at det var en bra konstruksjon og bestilte 166 fly i første omgang. Det var først i forbindelse med at RAF bestilte sine Model 28 at det fikk navnet «Catalina». Flyet kunne holde seg i luften ca. 18 timer med de innebygde tankene og med ekstratanker ble flytiden øket til ca. 24 timer. Hele den midtre delen av vingen er en eneste stor bensintank – senere ble også denne utvidet. Flere fabrikker produserte Catalinafly; en versjon ble lisensprodusert i Sovjetunionen under navnet GST.

De første variantene (PBY-1 till PBY-5) var sjøfly. Fra og med varianten PBY-5A, som ble utstyrt med opptrekkbare og innfellbare landingshjul, ble Model 28 et amfibiefly.

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • PBY-1 Sjøfly fløy förste gang i 1935, 60 eksemplarer ble bygget.
  • PBY-2 40 ble bygget.
  • PBY-3 66 ble bygget.
  • PBY-4 33 ble bygget.
  • PBY-5 første varianten som ble bygget i et større antall
  • PBY-5A første amfibie-variant i Royal Air Force Catalina Mk III og i USAAF som OA-10.
  • PBY-6A Consolidated produserte en variant; PBn-1, i USAF som OA-10B.
  • PBn-1 en PBY-5A modifisert av Naval Aircraft Factory med større tankvolum og større sideror, benevnt som Normad.
  • PBV-1A variant av PBY-5A produsert av Canadian Vickers fikk betegnelsen Canso eller PB 4-54.
  • PBY variant produsert av Canadian Boeing
  • GST variant av PBY-5A produsert i Sovjetunionen benevnt MP-7 eller KM-2 avhengig av motoralternativ.

Catalina i Norge[rediger | rediger kilde]

Vingtor

Catalina i Luftforsvaret[rediger | rediger kilde]

  • 330 skvadron, som var stasjonert på Island og senere Skottland, fikk tildelt 6 Catalina amfibiefly Mk IIIA
  • 333 skvadron i Woodhaven fikk tildelt fire Catalina Mk I; Vingtor, Viking, Jøssing og Ulabrand.
  • Disse ble brukt til patruljering langs norskekysten, til å transportere agenter med radiosendere til hemmelig oppdrag i Norge. og til å hente utsatte hjemmefronts-menn med en dødsdom hengende over seg i Norge til i sikkerhet i Storbritannia.

Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Luftforsvaret hadde tre alvorlige ulykker med Catalina; Catalinaen som sank i Altafjorden, Catalina-ulykken på Førdesveten og Bjørnøya-ulykken. Totalt mistet 19 besetningsmedlemmer og 14 sivile livet.

Sivile Catalina[rediger | rediger kilde]

Vingtor Luftveier anskaffet i 1946 to Catalina, Mk.IVb som ble registrert i Norges luftfartøyregister som LN-OAP og LN-OAR .

Catalina i bruk etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Sivil Catalina, ombygget til brannslukningsfly

Catalina var primært et militært overvåknings- sjørednings- og patruljefly som ble bygge i et antall av ca. 3 500 eksemplarer. Etterhvert som de ble faset ut fra de alliertes flyvåpen ble de solgt til en rekke land og enkelte ble tatt i bruk som brannslukningsfly mot skogbranner. Flyet ble ansett for velegnet da det på grunn av sin lave hastighet kunne etterfylle vann svevende over forholdsvis små skogstjern. Et Canadisk Catalina var i flere år på 1970- og 1980-tallet fast stasjonert på Fornebu til bruk mot skogbranner.

Flere ble etter krigen tatt i bruk som ordinære transportfly i Canada, på Amazonas i Brasil og til å frakte turister langs Nilen, I det hele ble de satt inn der hvor det var vanskelige forhold å anlegge flyplasser.

Det finnes fortsatt, over 70 år etter at modellen ble introdusert, en håndfull flygedyktige Catalina-fly.[1] Mange Catalina har funnet veien til både sivile og militære flymuseer. I Norge finnes to gjenværende Catalina, på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og på Flyhistorisk Museum, Sola, Stavanger.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Lengde:19,7 m
  • Vingespenn 34,1 m
  • Høyde 5,6 m
  • Maks vekt:17 000 kg

Ytelser[rediger | rediger kilde]

Motorer: 2 P&W 1830-92, 1 200 H/k

  • Maks hastighet: 300 km/t
  • Maks høyde 4 900 m
  • Rekkevidde: 4 100 km

Andre opplysninger[rediger | rediger kilde]

  • (PBY-5A):5stk. 12,7 mm mitraljøser, Dypvannsbomber

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]