Gregor av Nazianz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gregor av Nazianz
kalt Teologen
Gregor-Chora.jpg
Født 329
Arianzus i Kappadokia
Død 390
Nazianz
Far Gregory of Nazianzus the Elder
Mor Nonna of Nazianzus
Søsken Caesarius of Nazianzus, Saint Gorgonia
Nasjonalitet Østromerriket
Saligkåret -
Helligkåret kort tid etter sin død
Anerkjent av Den ortodokse kirke og Den katolske kirke
Festdag 25. januar
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen -
I kunsten som biskop

Den hellige Gregor av Nazianz (født 329 i Arianzos nær Nazianzos i Kappadokia, død 25. januar 390 i Nazianzos), også kjent som Gregor Teologen, var en kristen biskop i Konstantinopel. Nazianzos var en oldtidsby og et bispesete i Kappadokia.

Han er kåret til helgen av Den ortodokse kirke og Den romersk-katolske kirke, og er også kirkelærer. Han omtales sammen med brødrene St. Gregor av Nyssa og St. Basilios den store, hans nære venn og studiekamerat i Athen, som de tre kappadokiere. Disse tre fikk en helt fundamental betydning for utviklingen av kristen lære i det fjerde århundre og fremover, særlig i østkirken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gregor Han var eldste sønn av Gregor av Nazianz den eldre og Nonna. Han studerte i det palestinske Cæsarea, i Alexandria og i Athen. I Athen ble han kjent med den senere keiser Julian Apostata, og sluttet vennskap med Basileios.

Etter å ha vendt hjem ble han døpt (360) og levde nå en stund ute i ensomheten ved den pontiske elven Iris[1], der han studerte Origenes sammen med Basileios. Da han hørte at hans far – der var blitt tilbake i Nazianz hvor han var biskop – hadde underskrevet en semiariansk formel, reiste han straks til ham for å få ham rettvendt, noe som han også lyktes med.

Prest[rediger | rediger kilde]

Samtidig meddelte faren ham prestevielsen (361), men han trakk sig straks atter ut i ensomheten.

Alltid kjempet lysten til ensomhet og lysten til at vinne laurbær ute på den store skueplass i ham.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 364 ble han farens medhjelper, 372 gjorde Basileios ham til biskop i den lille byen Sasima, men det syntes ham for liten, og etter farens død i 375 trakk han seg atter ut i ensomheten. I 379 ble han kaldt til Konstantinopel av den derværende lille nikenske menighet, og her utfoldet han all sin lærdom og veltalenhet for å bevise Kristi guddom, så nikenernes tall øket kraftig.

Patriark[rediger | rediger kilde]

I 380 gjorde keiser Theodosius den store ham til patriark av Konstantinopel.

Han deltok i ledelsen av kirkemøtet i Konstantinopel i 381, men kort etter at det var åpnet, forlot han det og levde fra nå av som eneboer i Kappadokia, hvor han døde.

Gregor har fått tilnavnet «teologen» idet han bidro til å gi treenighetsdogmet dets endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Formodentlig Yeşilırmak i Pontos

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gregory of Nazianzus: Images and Reflections. Köpenhamn: Museum Tusculanum Press. 2006. ISBN 87-635-0386-7. 
  • "St. Gregory of Nazianzus" i 1913 års utgåva av Catholic Encyclopedia.
  • McGuckin, John A. St. Gregory of Nazianzus: An Intellectual Biography. Crestwood, NY: 2001, St. Vladimir's Seminar Press. ISBN 0-88141-222-8
  • Migne, J.P. (General Editor). Cursus Completus Patrologiae Graecae. Volumes 35–38. Paris: 1857–1866.
  • The Orthodox Church of America website artikel "St. Gregory the Theologian". sidan läst 2 maj 2007.
  • Ruether, Rosemary Radford. Gregory of Nazianzus. Oxford: 1969, Oxford University Press.
  • Turner, H.E.W. and Francis Young, "Procession(s)" i The Westminster Dictionary of Christian Theology, ed. A. Richardson & J. Bowden. Philadelphia: 1983, Westminster Press, 1983.


Forgjenger:
 Maximos 
Metropolitt av Konstantinopel
(380381)
Etterfølger:
 Nektarios 
Forgjenger:
 Demofilos 
Metropolitt av Konstantinopel
(379380)
Etterfølger:
 Maximos