Basilios den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
St. Basilios den store
Kirkelærer
Basil of Caesarea icon.jpg
Født ca. 330
Cæsarea, Kappadokia
Død 379
Cæsarea, Kappadokia
Mor Emmelia of Caesarea
Bror Gregor av Nyssa, Peter of Sebaste
Søster Macrina den yngre
Saligkåret -
Helligkåret Kort tid etter sin død
Anerkjent av Den ortodokse kirke, Den katolske kirke
Festdag 1. januar (ortodoks) eller 2. januar (katolsk)
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Russland, østkirkens klostervesen
I kunsten som munk, biskop eller ene­boer; med bok, kirke­modell, due eller hode­skalle; noen ganger med en evig ild ved siden av seg

Basilios den store (født ca. 330 i Caesarea i Kappadokia, død 1. januar 379 samme sted) er en av de østlige kirkefedre, og en helgen i Den ortodokse kirke og Den katolske kirke. Basilios regnes som en av de fire store østlige kirkelærere. Han, hans bror St. Gregor av Nyssa og vennen Gregor av Nazianz omtales ofte under ett som kappadokierne eller de kappadokiske fedre, og deres innflytelse på utviklingen av kristen doktrine – særlig Treenighetslæren og læren om Den Hellige Ånd – skulle bli formidabel. Hans søster St. Macrina den yngre kalles undertiden den fjerde kappadokier. I Den katolske kirke fikk Basilios formelt tittelen kirkelærer i 1568.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Cæsarea i en innflytelsesrik aristokratisk familie. Faren var retoriker, og sørget for at sønnen fikk undervisning både i Caesarea, Konstantinopel og Athen. I Athen studerte han sammen med sin venn St. Gregor av Nazianz. Etter endt utdanning underviste han både i hjembyen sin og andre byer.

Han tenderte stadig sterkere mot det asketiske liv, og lot seg døpe i 357.

Etter å ha besøkt en rekke berømte asketer i Syria, Palestina og Egypt, skjenket han hele sin formue til de fattige og trakk seg sammen med noen likesinnede tilbake til et avsides sted ved floden Iris, på motsatt bredd av hvor hans mor og søster, begge med navn Macrina, hadde grunnlagt en kvinnelig asketkoloni.

Metropolitanerkebiskop[rediger | rediger kilde]

Han tilbragte flere år om munk der, men ble viet i 364 til presbyter i Caesarea og ble metropolitt der i år 370. På dette sted utviklet han en omfattende og kraftfull virksomhet. Særskilt opptrådte han med stort ettertrykk mot arianismen, som allerede fra før hadde en svoren fiende i ham. Hans viljekraft holdt sammen nicenerne i Østen, og ved sin fasthet fikk han selveste den arianske keiser Valens til å rygge tilbake.

I den kristelige barmhjertighets historie er Basileios berømt blant annet for sitt utenfor Csesarea etablerte storartede hospital, som omfattet en hel liten by. Dette regnes gjerne for det første kristne sykehus. Han gis også æren for å ha grunnlagt verdens første barnehjem.[1]

Munkevesenet[rediger | rediger kilde]

Også som biskop fortsatte Basileos å være en varm beskytter av munkevesenet og uppbød alt hva som stod i hans makt for å gjøre det fruktbart for kirken ved å fremme den asketiske kristendom innen kirkens sfærr og forene en praktiskt virksom menneskekjærlighet med asketlivets ideal.

Skrifter og teologi[rediger | rediger kilde]

Basilios etterlot seg skrifter som skulle bli meget høyt verdsatt i kristenheten. Som kirkehistorisk kilde kommer hans overleverte brevsamling flittig til anvendelse, og hans Hexaemeron, ni prekener over verdens skapelse, utgjør et grunnleggende arbeide innen skapelsedagslitteraturen. Polemisk og dogmatisk betydelig er også hans skrift i fem bøker Mot Eunomios (arianer) og hans nikenske skrift Om den helligeÅnd. Til ham henføres også, om enn i revidert form, den såkalte basilianske liturgi.

I en tid da kirken var sterkt plaget av splittelser i trosspørsmål, viet Basilios sin kraft til å «bøte på kirken trasete kappe», blant annet ved å forsøke å enes med pave Damasus I i teologiske, politiske og ekklesiastikale søprsmål. Basilios frakjente paven rettsautoritet over kristenheten, men så ham som teologisk leder for kirken. Han mislyktes imidlertid med å vinne pavens tilslutning, fremfor altangjeldende den greske formulering av treenighetsbegrepet som ble fastlagt ved det første konsil i Nicaea.

Sammen med sin venn Gregor av Nazianz og sin bror Gregor av Nyssa overbeviste Basilios etterhvert den østlige kristenhet om at det ikke var logisk å både anta homoousios og hevde at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd var tre hypostaser. Ved de kappadokiske fedres anstrengelser ble det bestemt at det greske ord ousia var det samme som det latinske substantia. Denne teologi ble, mest som følge av de analogier som ble brukt til begrunnelse, kontroversiell, ettersom de til beskrivelsen av Treenigheten påstod at far, mor of barn delte en felles menneskelighet. Dessutem ble definisjonen feiltolket som polyteisme. Den senere vedtatte definisjon av Treenigheten som en substans of tre personer var Basilios den første til å fastslå. Dette ble definert som dogme ved det første konsil i Konstantinopel, som fant sted et par år etter Basilios' død.

I følge Basilios kunne Faderen, Sønnen og Den hellige ånd ikke virke uten hverandre. Han anså at Ånden utgår fra Sønnen som utgår fra Faderen, etter samme forhold som da Sønnen var blitt født. Uten å selv direkte kalle Ånden «Gud» stred han i Om Den hellige ånd mot dem som forfektet at Ånden ikke hadde guddommelighet (pneumatomakierne).

Videre sammenstilte Basilios et utvalg av Origenes' skrifter, noe som fikk som følge at Origenes teologiske stilling ble forsterket.

Vernehelgen[rediger | rediger kilde]

Basilios er i dag skytshelgen for Russland og for østkirkens klostervesen. I Hellas har den hellige Basilios noe av den samme rollen som St. Nicolaus har i en del vest-europeiske land: På festdagen hans 1. januar besøker den skjeggete biskopen barna og gir dem gaver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gammelkalendariska Grekisk-ortodoxa kyrkan, siden lest 25. oktober 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ortodoks Basilios-biografi