Bingen am Rhein

Øvre mellomrhindal
UNESCOs verdensarv
Land	Tyskland
Sted	Rhinen
Innskrevet	2002
Kriterium	II, IV, V
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 1066

Bingen (am Rhein)
Land	Tyskland
Delstat	Rheinland-Pfalz
Landkrets	Mainz-Bingen
Status	By
Postnummer	55411
Retningsnummer	06721
Areal	37,71 km²
Befolkning	25 757 (2021)
Bef.tetthet	683,03 innb./km²
Høyde o.h.	89 meter
Nettside	www.bingen.de/
	; Bingen am Rhein; 49°58′01″N 7°53′42″Ø
	Bingen am Rhein på Commons

Bingen am Rhein er en by i Tyskland, i delstaten Rheinland-Pfalz, ved elven Nahe der denne renner ut i Rhinen. Den inngår i Landkreis Mainz-Bingen. Byen er grunnlagt i jernalderen av kelterne (Bingium), og har om lag 25 000 innbyggere. Bingen er en del av Øvre mellomrhindal som i 2002 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Hildegard von Bingen døde i Kloster Rupertsberg som ligger innenfor grensene til dagens Bingen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under Romerriket var Bingen utgangspunkt for Via Ausonia, hovedveien nordover til Augusta Treveroroum (Trier). Romerne befestet byen med en garnison i det første århundret e.Kr., og en trebro over Rhinen ble reist i 77 e.Kr. Etter Romerrikets fall ble Bingen frankisk krongods.

I høymiddelalderen fristet Bingen en vanskelig tilværelse som len under Erkebispedømmet Mainz, og led hardt under bondeopprøret i 1525. I første halvdel av 1300-tallet ble «musetårnet» (Binger Mäuseturm) reist som befestet tollkontor på en liten øy ute i Rhinen. Her ble ifølge sagnet Mainz-biskopen Hatto I drept ved at han under en hungersnød på 900-tallet ble spist opp av mus, derav tårnets navn.

I middelalderen var Bingen vanskelig å passere for skip, og ble dermed en viktig havn for omlasting og losing av frakteskuter. Først i 1832 ble den drøye 6 meter brede passasjen utvidet til 66 meter da den undersjøiske kvartsittgrunnen ved Bingen ble sprengt bort.

Bingen var fransk i perioden 1792-1813 (fra starten av revolusjonskrigene til henimot slutten av Napoleons-tiden). Etter Wienerkongressen i 1816 ble byen delt mellom Hessen og Preussen. Med Tysklands samling i 1871 ble Bingens funksjon som tollsted og grenseby overflødig, og Binger Mäuserturm fungerte som signaltårn for skip fram til 1974.