Bingen am Rhein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bingen (am Rhein)
Bingen above.jpg

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatRheinland-Pfalz Rheinland-Pfalz
LandkretsMainz-Bingen
StatusBy
Postnummer55411
Retningsnummer06721
Areal37,71 km²[1]
Befolkning25 659[2] (2019)
Bef.tetthet680,43 innb./km²
Høyde over havet89 meter
NettsideNettside

Bingen am Rhein
49°58′01″N 7°53′42″Ø

UNESCOs verdensarv
Øvre mellomrhindal
LandTyskland Tyskland
StedRhinen
Utnevnt i2002
Kriterium II, IV, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Bingen am Rhein er en by i Tyskland, i delstaten Rheinland-Pfalz, ved elven Nahe der denne renner ut i Rhinen. Den inngår i Landkreis Mainz-Bingen. Byen er grunnlagt i jernalderen av kelterne (Bingium), og har om lag 25 000 innbyggere. Bingen er en del av Øvre mellomrhindal som i 2002 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Hildegard von Bingen døde i Kloster Rupertsberg som ligger innenfor grensene til dagens Bingen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under Romerriket var Bingen utgangspunkt for Via Ausonia, hovedveien nordover til Augusta Treveroroum (Trier). Romerne befestet byen med en garnison i det første århundret e.Kr., og en trebro over Rhinen ble reist i 77 e.Kr. Etter Romerrikets fall ble Bingen frankisk krongods.

I høymiddelalderen fristet Bingen en vanskelig tilværelse som len under Erkebispedømmet Mainz, og led hardt under bondeopprøret i 1525. I første halvdel av 1300-tallet ble «musetårnet» (Binger Mäuseturm) reist som befestet tollkontor på en liten øy ute i Rhinen. Her ble ifølge sagnet Mainz-biskopen Hatto I drept ved at han under en hungersnød på 900-tallet ble spist opp av mus, derav tårnets navn.

I middelalderen var Bingen vanskelig å passere for skip, og ble dermed en viktig havn for omlasting og losing av frakteskuter. Først i 1832 ble den drøye 6 meter brede passasjen utvidet til 66 meter da den undersjøiske kvartsittgrunnen ved Bingen ble sprengt bort.

Bingen var fransk i perioden 1792-1813 (fra starten av revolusjonskrigene til henimot slutten av Napoleons-tiden). Etter Wienerkongressen i 1816 ble byen delt mellom Hessen og Preussen. Med Tysklands samling i 1871 ble Bingens funksjon som tollsted og grenseby overflødig, og Binger Mäuserturm fungerte som signaltårn for skip fram til 1974.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  2. ^ https://www.statistikportal.de/de/produkte/gemeindeverzeichnis; besøksdato: 3. mars 2020; utgiver: Statistisches Bundesamt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]