Munk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Munk (fugl).
I klosterhagen.
Leksjon i katekismen.
Karikatur av en munk.

En munk (fra gresk monakhos, «alene»[1]) er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer. Munker finnes innenfor flere religioner, men uttrykket brukes spesielt mye innen kristendom og buddhisme, og til dels innen hinduisme og andre religioner.

Ordet, i den greske formen monakhos, ble opprinnelig brukt om kristne eremitter som viet seg til Gud.

Kristne munker[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere former for munkeliv. To hovedretninger er eremittilværelsen og koinobittilværelsen, det vil si å leve enten som eneboer eller i et klosterfellesskap. Munkene avlegger spesielle løfter, som både innenfor kristendommen og buddhismen inkluderer fattigdomsløfte, sølibats-løfte og lydighetsløfte.[2] Trappistordenen kjennetegnes av kontinuerlig taushet og streng faste, askese og forbud mot vitenskapelige studier. En moderne trappist, Thomas Merton, har skrevet at atmosfæren i klosteret var mer preget av atletisk aktivitet enn av kontemplativ stillhet og fred.[3] I cistercienserordenen avlegges taushetsløfte. Munker som jobbet som smeder, fikk likevel lov til å snakke sammen, ellers mislyktes arbeidet deres. Videre hadde to munker som pløyde et jorde sammen, lov til å snakke sammen ved enden av jordet, så de ble enige om å snu.[4]

Buddhistiske munker[rediger | rediger kilde]

Buddha stiftet munke- og nonneordner for sine disipler mens han levde for å videreføre læren (dharma), og for at munker og nonner skulle virke som eksempler for lekfolk.

Reglene for munker og nonner er angitt i Vinaja Pitaka[5] og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes variasjoner og tillegg til disse levereglene.

Munker og nonner forlater sine familier, lever i sølibat og gir avkall på personlige eiendeler og verdslige forpliktelser. Tradisjonelt lever nonner og munker av donasjoner fra lekfolk. Mange gir opplæring i dharma, og enkelte munker og nonner arbeider også med veldedig virksomhet. Først og fremst skal munker og nonner arbeide aktivt med å bli kjent med sitt eget sinn for å få kontroll over sitt eget tanke- og følelsesliv slik at de kan dyrke frem sine positive egenskaper. Bønn og meditasjon brukes som virkemidler for å oppnå dette.

Munker og nonner nyter stor respekt blant lekbuddhister, og sangha er en av de tre juveler. Buddhister er takknemlige for at sangha har holdt læren levende gjennom 2.500 år, og fordi det regnes som beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg opp til å bli en buddha.

I mange tradisjoner er det fullt akseptert å vende tilbake til det verdslige livet etter å ha levd en tid som munk eller nonne. I Thailand har muligheten for å gå i kloster tradisjonelt ført til sosial mobilitet siden en munkeutdannelse har blitt ansett som en god bakgrunn for å få stillinger i det offentlige.

Hinduistiske munker[rediger | rediger kilde]

Hinduistiske munker vier seg til en av mange guder i religionens pantheon.

Konfucianske munker[rediger | rediger kilde]

Shaolin-munker, en gruppe kinesiske konfucianere, trenes fra barnsben av i kampsport og bruk av eksotiske våpen, og blir dermed ekstremt refleksive og raske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.