Storhertugdømmet Hessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flagg
Flagg
Basisdata (1900)
Landshovedstad: Darmstadt
Areal: 7.692 km²
Innbyggere: 1.119.893
Befolkningstetthet: 145 innb./km²
Stemmer i Forbundsrådet: 3
Bilkjennetegn: VO, VR, VS
Kart
Hessen 1866–1945

Storhertugdømmet Hessen (Großherzogtum Hessen, også Hessen-Darmstadt) var en stat som eksisterte i Tyskland frem til 1919.

Historie[rediger | rediger kilde]

Staten Hessen-Darmstadt går tilbake til delingen av Hessen etter landgreve Phillipp I av Hessens død i året 1567. Av linjene Hessen-Darmstadt, Hessen-Kassel, Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde begge de siste ut innen 1604. Arve- og konfesjonsstriden om Hessen-Marburg bragte Hessen-Darmstadt og Hessen-Kassel i et langvarig og bittert motsetningsforhold som fortsatte under tredveårskrigen. Som reaksjon på Moritz den Lærdes påtvungne konfesjonsskifte ved det hessiske universitetet i Marburg grunnla Hessen-Darmstadt i 1607 det lutherske Universität Giessen.

I 1622 ble Hessen-Homburg skilt ut fra Hessen-Darmstadt.

Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 kunne Hessen-Darmstadt underlegge seg enkelte områder, og ble i forbindelse med grunnleggelsen av Rhinforbundet opphøyet til storhertugdømme. I 1815/16 kom ytterligere områder til, bl.a. Worms, Alzey, Bingen og Mainz, som ble betegnet som Rhinhessen. 1815 sluttet storhertugdømmet Hessen-Darmstadt seg til det tyske forbund, og 1871 ble Hessen-Darmstadt en forbundsstat i Tyskland.

Under marsrevolusjonen 1848 ble den kjente liberaleren Heinrich von Gagern kortvarig statsminister i storhertugdømmet. Han representerte de rhinhessiske områdene i Frankfurtparlamentet, som han tidvis var president for.

Etter første verdenskrig måtte storhertugen abdisere, og Hessen-Darmstadt ble til Folkestaten Hessen.

Landgrever[rediger | rediger kilde]

Storhertuger[rediger | rediger kilde]

1937 døde ved en flyulykke nær Oostende storhertuginne Eleonore, arvestorhertug Georg Donatus, arvestorhertuginne Caecilie og deres barn Ludwig og Alexander.

Forvaltningsinndeling[rediger | rediger kilde]

Storhertugdømmet bestod av tre provinser:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]