Werner Maser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Werner Maser
Født12. juli 1922[1][2][3]Rediger på Wikidata
Trjokhdvorka
Død5. apr. 2007[1][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
Speyer[4]
BeskjeftigelseSkribent, moderne historiker, universitetslærer, journalist Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1954) (utdannet ved: Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg)
NasjonalitetTyskland

Werner Maser (født 12. juli 1922 i Paradeningken i Østpreussen, Tyskland, død 5. april 2007 i Speyer i Rheinland-Pfalz) var en tysk historiker med Adolf Hitler og Nazityskland som spesialfelt. Han var den første historikeren som påpekte at Hitlers dagbøker var falske. Han deltok i andre verdenskrig som offiser i hæren.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Werner Maser var sønn av en østpreussisk landbruker og hesteoppdretter. Etter sitt Abitur ved Oberrealschule Königsberg tjenestegjorde Werner som infanterioffiser under andre verdenskrig. Han ble som følge av det, etter krigen internert av de sovjetiske seierherrer i spesialleiren Sachsenhausen, den tidligere konsentrasjonsleiren.

Etter dette studerte han forskjellige fag på flere universiteter: Teologi, filosofi og statsvitenskap i Berlin, München og Erlangen.

Historiker[rediger | rediger kilde]

Det ble historie som ble hans sentrale fag. Han tok avgangseksamen i 1951 og fulgte opp med å bli dr.phil. tre år senere. Hans doktorarbeid handlet om Organiseringen av Führer-legenden.[5] Maser ble utnevnt til professor i historie ved Universitetet i München, og han var også gjesteprofessor i USA, Japan og Finland.[5] Han oppdaget Hitlers medisinske papirer, som han hadde antatt var gått tapt.[6]

Maser ble kjent som en grundig forsker, og utgav i 1971 boken Adolf Hitler: Legende – Mythos – Wirklichkeit (Hitler: Legende, myte og virkelighet), som oppnådde stor internasjonal anerkjennelse. Det var også Maser som i 1983 var først ute med historikers kompetanse med å fastslå at de såkalte Hitlers dagbøker var et falsum.[6] Han skrev flere bøker om nazismen i Tyskland, og gav også ut en biografi om Helmut Kohl.

Han underviste ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg.

Mot slutten av 1970-årene hevdet Werner Maser at Hitler var blitt far til en sønn (Jean-Marie Loret) med en fransk danserinne og bondejente i 1918.[6][5]

Han var kritisk til deler av Alan Bullocks og Sebastian Haffners verker.[5] I sin bok Der Wortbruch: Hitler, Stalin und der Zweite Weltkrieg (1994) argumenterer Maser for at Sovjetunionen forberedte en invasjon av Tyskland, og at Hitlers angrep på Sovjetunionen kom den planlagte sovjetiske invasjon to uker i forkjøpet.[6][5] Dette var en nytid versjon av den såkalte preventivkrigstesen; den har ikke funnet særlig gjennomslagskraft i det øvrige historiske miljø.

Han skrev også biografier om de tyske presidentene Friedrich Ebert, Paul von Hindenburg og Helmut Kohl.[6][5]

Verker[rediger | rediger kilde]

Forfatter
  • Die Organisierung der Führerlegende: Studien zur Frühgeschichte der NSDAP bis 1924. 1954; Neuausgabe: Die Frühgeschichte der NSDAP. Hitlers Weg bis 1924. Bonn 1965.
  • Genossen beten nicht – Kirchenkampf des Kommunismus. Verlag Wissenschaft und Politik, Köln 1963.
  • Der Sturm auf die Republik. Deutsche Verlags-Anstalt, 1973, ISBN 3-421-01662-3; Neuausgabe: Der Sturm auf die Republik. Frühgeschichte der NSDAP. Ullstein, Frankfurt am Main 1981, ISBN 3-548-34041-5.
  • Deutschland, Traum oder Trauma: kein Requiem. Droemer Knaur, 1984, ISBN 3-426-26145-6.
  • Zwischen Kaiserreich und NS-Regime: Die erste deutsche Republik 1918 bis 1933. Bouvier, 1992, ISBN 3-412-02354-X.
  • Adolf Hitler: Legende – Mythos – Wirklichkeit. (Naumann & Göbel, Köln 1971) Bechtle, 18. Auflage, München/Esslingen 2001, ISBN 3-7628-0521-0.
  • Nürnberg. Tribunal der Sieger. (Düsseldorf 1977) Edition Antaios, Schnellroda 2005, ISBN 3-935063-37-7.
  • Adolf Hitler. Das Ende der Führerlegende. Moewig, München 1982, ISBN 3-8118-4325-7.
  • Am Anfang war der Stein: die Geschichte des Abendlandes, ein Wettlauf um die Bodenschätze. Droemer Knaur, 1984, ISBN 3-426-26127-8.
  • Armer Schubert! Fälschungen und Manipulationen. Marginalien zu Franz Schuberts Sinfonie von 1825. Goldoni, Stuttgart 1985.
  • Das Regime. Alltag in Deutschland 1933–1945. Dietz, Berlin 1990, ISBN 3-320-01732-2.
  • Der Wortbruch. Hitler, Stalin und der Zweite Weltkrieg. Olzog Verlag, München 1994, ISBN 3-7892-8260-X.
  • Das Dritte Reich. Bublies, 1997, ISBN 3-926584-43-2.
  • Fälschung, Dichtung und Wahrheit über Hitler und Stalin. Olzog Verlag, München 2004, ISBN 3-7892-8134-4.
  • Der Wortbruch. Hitler, Stalin und der Zweite Weltkrieg. Pour le Mérite Verlag, Selent 2007, ISBN 978-3-932381-06-5.
Biograf
  • Reichspräsident Friedrich Ebert. Sozialdemokrat und Patriot. Eine politische Biographie. (1987) Druffel & Vowinckel, Inning am Ammersee 2007.
  • Helmut Kohl. Ullstein, 1990, ISBN 3-550-07401-8.
  • Hindenburg. Moewig, 1990, ISBN 3-8118-1118-5.
  • Heinrich George: Mensch aus Erde gemacht: die politische Biographie. Quintessenz Verlag, 1998, ISBN 3-86124-351-2.
  • Hermann Göring. Hitlers janusköpfiger Paladin – Die politische Biographie. Edition q, Berlin 2000, ISBN 978-3-86124-509-4.
Utgiver
  • Paul Devrient: Mein Schüler Hitler. Ludwig Verlag, 1975, ISBN 3-7787-1022-2
  • Heinz Linge: Bis zum Untergang. Als Chef des Persönlichen Dienstes bei Hitler. Herbig, München 1980
  • Harald Poelchau: Pfarrer am Schafott der Nazis: der authentische Bericht des Mannes, der über 1000 Opfer des Hitler-Regimes auf ihrem Gang zum Henker begleitete. Pabel-Moewig Verlag, 1982, ISBN 3-8118-3155-0.
  • Adolf Hitlers Mein Kampf: Entstehung, Aufbau, Stil, Änderungen, Quellen, Quellenwert, kommentierte Auszüge. Bechtle, 1966; Neuausgabe: Adolf Hitler. Mein Kampf. Geschichte. Auszüge. Kommentare. Bechtle, Esslingen 2001, ISBN 3-7628-0409-5.
  • Hitlers Briefe und Notizen. Sein Weltbild in handschriftlichen Dokumenten. (Droste 1988) Leopold Stocker Verlag, Graz 2002, ISBN 3-7020-0950-7.
  • Wilhelm Keitel. Mein Leben – Pflichterfüllung bis zum Untergang. Hitlers Generalfeldmarschall und Chef des Oberkommandos der Wehrmacht in Selbstzeugnissen. Quintessenz Verlag, Berlin 1998, ISBN 3-86124-353-9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014924, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maser-werner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f The Times (12. april 2007), p. 60.
  6. ^ a b c d e Werner Maser, a Leading Hitler Scholar, Dies at 84, The New York Times (11. april 2007).